Nesten spennende nok

Sedaner i mellomklasseformat er ikke bilene norske forhandlere selger mest av. Både Skoda Octavia, Renault Laguna og de andre typiske konkurrentene er storselgere i stasjonsvognform, men sjeldent å se med koffertlokk - hvordan kan da nykomlingen Dodge Avenger selge kun i sedanutførelse?

Mye amerikansk over seg har Avenger ikke; motoren er fra VAGs samlebånd og materialkvaliteten lukter det tidvis sparebluss av. Men derimot har bilen - i hvert fall forfra - et tøft utseende og helt greie kjøreegenskaper. Dessuten inneholder den noen tekniske duppeditter som gir den nyskapende særpreg.

Kjøreegenskaper

Dodge Avenger viser fram akkurat de kjøreegenskapene vi forventet. Det er lite morofaktor å spore bak rattet, men likevel kjører bilen godt. Man kjenner lite til bilens tyngde på 1560 kilo, og den er både retningsstabil og forutsigbar. Fjæringsmessig er dette slett ingen duvende amerikaner, og det er kanskje like greit?

Motor

Drivlinjen er også alt annet enn amerikansk. Tolitersdieselen er fra Volkswagen, nærmere bestemt deres utgående pumpedysemotor på 140 hester og 310 Nm. Denne motoren har en litt bratt momentkurve og er lite egnet på turtall under 1800 omdreininger, men gir Avenger gode ytelser og hyggelige forbrukstall. 100 km/t noteres ved 11,8 sekunder, noe som absolutt er godkjent, men typisk til dieselbil å være, er det draget i mellompartiet som imponerer. Litt negativt er det at motoren er relativt høyrøstet i forhold til konkurrentene med common rail-motorer under panseret.

Ytelser

Som sagt gir Volkswagen-motoren Avenger greie fartsressurser, og føreren får følelsen av å kjøre en over snittet sprek bil. Man blir nok litt lurt av motorens kraftleveranser; kreftene deles ut i store porsjoner, slik at bilen kanskje kjennes sprekere enn den i realiteten er. Men i forbikjøringer gjør Avenger en god figur, og man savner sjelden krefter.

Eksteriør

Fronten er tøff; med sine store lykter og brede støtfangerparti gir den klare assosiasjoner til den noe mer barske muskelbilen Charger. Etter hvert som man beveger seg rundt bilen blir den derimot mer og mer anonym, og hekken er veldig nært beslektet med den man finner på forrige utgave av Chrysler Sebring. Avenger krydrer trafikkbildet i en viss grad nå som den er ny, men vil nok snart skli inn uten å vekke oppsikt. Litt kjedelig, siden noen enkle grep kunne skapt vesentlig mer særpreg på "amerikaneren".

Interiør

Interiøret i Avenger er tiltalende, samtidig som kvalitetsinntrykket ikke er helt på høyde med forventningene. Hard plast og imitert aluminium dominerer i for stor grad, og bidrar til at Avenger ikke føles særlig påkostet. Sittestillingen er helt grei, men sidestøtten kunne vært bedre. Dessuten kommer stadig det venstre kneet i kontakt med en noe skarp midtkonsoll. Plassmessig stiller Avenger sterkt, men bagasjeromsvolumet på 382 liter er ikke all verden bilens utvendige mål tatt i betraktning.

Komfort

Som nevnt innledningsvis, er ikke Avenger spesielt sportslig satt opp i fjæringen, noe som betaler seg når det er snakk om komfort. Vi snakker ikke om "tysk" komfortnivå, og heller ikke noen amerikansk sofafølelse, men derimot et oppsett de fleste vil trives med til vanlig bruk. Motoren støyer dessverre litt for mye til at den kan ignoreres. Gangen er grov og det registreres mye vibrasjoner. Vindsus og dekkstøy ligger helt på det jevne i klassen, og støydempingen generelt kunne nok vært hakket bedre.

Sikkerhet

Dodge Avenger har i skrivende stund ikke vært kjørt i noen kollisjonstest hos EuroNCAP, men den har bra med sikkerhetsutstyr som standard, blant annet ting som ESP, kollisjonsputer, sidekollisjonsgardiner og blokkeringsfrie bremser.

Pris/utstyr

Prisene på Dodge Avenger begynner på 319 900 kroner for en 2,0 CRD. Det er noen tusenlapper billigere enn Passat med samme motor, men nesten 20 000 kroner mer enn en Skoda Octavia med Elegance Plus-utstyrspakke. Nå har riktignok Avenger bra med utstyr som standard, og også tilleggsutstyret er gunstig priset. Så hvis vi sammenligner prisene for godt utstyrte biler, kommer Avenger likevel ikke ille ut. Tolitersdieselen er også forholdsvis drivstoffgjerrig, så driftskostnadene burde kunne holdes på et respektabelt nivå.