Måkevingen er tilbake!

Få biler smeltet like mange hjerter på femtitallet som Mercedes 300 SL - populært kalt Gullwing. Den dag i dag går disse bilene på auksjoner for astronomiske summer, og få biler er like myteomspunnede.

Nå er den tilbake. Mercedes' hustrimmer AMG har fullt og helt utviklet SLS AMG, og resultatet er enestående. Les vår prøvekjøring og finn ut hvorfor.

Synes du den ser fantastisk ut, eller er den vel spesiell? Meningene er mange, og undertegnede var selv i "vet ikke"-kategorien før jeg fikk sett bilen live på den offisielle avdukingen på Luxury Living-messen på Fornebu.

I virkeligheten er dette en svært vakker bil, som i tillegg strutter av muskelkraft og selvtillit. Slektskapet til den gamle måkevingebilen er selv med dørene lukket lett gjenkjennelig, som selvsagt forsterkes kraftig når "v ingene" felles opp. Detaljene, som eksempelvis de herlige rillene på sidene som omkranser 6.3-emblemet, forsterker det gjennomtenkte og eksklusive preget.

På innsiden er det også lite å sette fingeren på. Det vil si når man først på akrobatisk vis har kommet seg inn, for dette er ingen bil for isjias og stive nakker. Setene og resten av ergonomien er av beste sort, og selv om cockpiten er liten føles den aldri verken klaustrofobisk eller uoversiktlig - spesielt ikke i forhold til forgjengeren SLR McLaren.

Midtkonsollen i karbon inneholder masse knapper og duppeditter. Alt ifra en ildrød startknapp, til justering av ESP-systemet og en fribryter for ulike kjøremodi. Ellers er karbonfiberen gjennomgående og det meste av interiørflater skinntrukket med lekre sømmer. Rett og slett lekkert og sportslig på en gang - det kan vi like!

Se også: MB SL 65 AMG Black Series

Bilen er bygget på en spaceframe-konstruksjon (gitterramme) i aluminium. Det gjør bilen lett, den veier faktisk 100 kilo mindre enn SLRen. Motoren er plassert bak forakselen, mens girkassen sitter i en transakselkonstruksjon ved bakakselen. Derfor er SLS AMG, til tross for at motoren fortsatt sitter under panseret foran, nærmest som en midtmotor å regne, og det merkes godt på den fantastiske balansen i bilen. 48 prosent foran og 52 prosent bak er oppsiktsvekkende godt for en frontmontert bil.

Den er rett og slett et superkvasst udyr når du ber om det. I Sport+eller manuellmodus økes gassresponsen, og bilen blir vesentlig skarpere og mer "med". Girkassen jobber raskere, og det er lagt inn litt ekstra lyder og smell i girkassa for racingassosiasjoner - og det fungerer! For en opplevelse! Jeg har etter hvert et ganske godt sammenligningsgrunnlag i denne klassen, men overraskes likevel over hvor rask og effektiv kjøring SLSen tillater før den verfter med det hvite flagget. I ni av ti tilfeller er det sikkert lenge etter jeg som fører må gjøre det samme.

Se også: De kuleste bilene vi har kjørt

Motoren kjenner vi godt fra før, det vil si i langt snillere effektvarianter. 6,2-literen finnes i de fleste AMG-utgaver av ulike Mercedes-modeller. Den er råbarsk og momentsterk som få, og i SLS er den ytterligere frisert for å gi en enda heftigere opplevelse, samt at den har fått tørrsumpsmøring for et lavere tyngdepunkt. Og lavere tyngdepunkt er synonymt med bedre kjøreegenskaper.

Resultatet er 571 brølende hester og 650 Nm. Det er solide tall i en såpass lett supersportsbil, og ytelsene står så definitivt i stil. SLS spurter, eller skal vi si spretter, til hundre på 3,8 sekunder. 200 km/t nås etter tolv sekunder, og det stopper elektronisk (!) ved 317 km/t.

Kreftene finner veien til hjulene via en ekte sjutrinns dobbelkløtsjkasse, Mercedes sin første. Den sjalter lynhurtig og komfortabelt, og jobber mer effektivt enn de fleste av oss klarer med manuelt gir. Derfor blir bilen samtidig lett å kjøre fort med, siden man alltid har det turtallet der det er flest anabole hester tilgjengelig.

Er det ingen ankepunkter ved denne bilen? Vel, skal ikke en bil til tre millioner være irriterende perfekt? Jo, og det er SLS AMG. Prismessig er den heller ikke så gæren, siden både ytelsene og utstyret man får matcher enda dyrere biler.

Se også: Dette er verdens 10 dyreste biler

Det eneste som er litt småirriterende er at selv bestemora di kan kjøre fort i den. Skal ikke en superbil være voldsom og hele tiden minne deg på hvor ekstrem den er? Burde den ikke være forbeholdt viderekomne sjåfører? Nei, ikke det? Det samme har nok Mercedes tenkt, for denne er like lettkjørt som en A-klasse, og like effektiv, om ikke mer, som en SLR McLaren. Snakk om kompromiss, og det liker folk. Det viser salgstallene, for Mercedes sliter med å skaffe til veie nok biler. Allerede før bilen ble lansert hadde i underkant av ti kunder allerede signert kjøpekontrakten.

I samme slengen har de børstet støvet av sitt gamle slagord: "Das beste oder nichts". Kanskje ikke det er uten grunn? Pantsett huset, løp og kjøp!