Her er Yamarins nye toppmodell

Det er stille septembermorgen på Vollen i Oslofjorden. Ingen kø for å fylle drivstoff når jeg topper opp tanken før turen sørover til Grebbestad. Med litt avstikkere hit og dit rundt 100 nautiske mil, og omsider en sjanse til å bli godt kjent med Yamarins nye toppmodell.

Og det har vært en lang reise siden båten hadde verdenspremiere på båtmessen i Düsseldorf i januar 2016. “Alle” visste at Yamarin denne gangen kom med noe helt nytt, et brudd på en designtradisjon startet i 2000 med daycruisermodellen 6110 og siden fulgt opp i et utall varianter. Båter solgt i tusenvis av eksemplarer og med et misunnelsesverdig DNA i designet der nesten alle har kunnet kjenne igjen en Yamarin.

En rak motsetning

Derfor var det stort oppstuss da Yamarin avduket sin nye 81 DC. Ført i pennen av norske Eker design, og med et helt nytt skrogkonsept fra svenske Petestep. I mange år har Yamarin hatt suksess i markedet for store daycruisere, først med 76 DC, siden med 79 DC. Hvis et ord beskriver konsept, design og fargevalg på disse, så er det “klassisk”.

Yamarin 81 DC er den rake motsetningen til sine forgjengere. Uortodoks utvendig design, en særegen fargepalett Yamarin selv beskriver som lys og elegant, der nyanser av hvitt og sandfarger dominerer med innslag av smaragdgrønt som kontrast. Legg til de utradisjonelle linjene og fargen i skroget, den butte baugen med integrerte LED-lys og en særegen vindskjerm. Her snakker vi ikke om en videreutvikling av kjente og kjære farger og fasonger, men en dramatisk 180-grader i forhold hva Yamarin-kundene er vant med.

Båten fikk uansett stor oppmerksomhet når den utover vinteren 2016 dukket opp på de store båtmessene i Skandinavia. Den ble en snakkis, noen ganger på godt, andre ganger med kritiske spørsmål. Ikke rart vi ble mer og mer spent på å få prøve den der det virkelig teller – på vannet. Først trodde vi det kunne skje tidlig på vårparten. Men nei, det var forsinkelser i produksjonen. Så i juni fikk vi en 20 minutters prøvetur i Finland på flat sjø. Men satt igjen med flere spørsmål enn svar.

Endelig på tur

Det skulle bli på Sørlandskysten i juli, eller …? Nei, fortsatt forsinkelser og den norske demobåten sto halvferdig igjen på verftet i Finland da det var tid for finsk sommerferie. Nå begynte det å se mørkt ut for testkjøring for publisering i 2016. Skulle vi ende opp med at “årets viktigste båtnyhet” skulle bli “fjorårets viktigste båtnyhet”? Heldigvis ikke. Med superlim på fingrene la vi hendene på utstillingsbåten fra Båter i sjøen i Oslo. Den skulle ikke forlate norske farvann før vi hadde gjort en ordentlig vurdering av egenskapene. Derfor tilfalt æren å forlate norske farvann med Yamarin 81 DC nettopp Vi Menn Båt. Beviset på at barnslig trass og skriking etter favorittleketøyet en sjelden gang fungerer.

Den kraftige V6-motoren med 300 hk buldrer i gang med et fornøyd snøft, den elektroniske girspaken sjalter mykt inn i forover og vi glir stille ut fra Vollen. Sann­hetens timer ligger foran oss og starter med et sprakende septembervær du nesten bare finner i Oslofjorden. Krystallklar luft, 20 varmegrader og kanskje litt skuffende – blikkstille fjord.

Men det gir meg i alle fall en god mulighet til å bli kjent med fartsegenskapene til Petestep-skroget. Mye har vært sagt om det tidligere, så vi rekapitulerer bare hovedpunktene: Svenske Petestep har utviklet denne skrogtypen i åtte år og brukt det i båtrace, men Yamarin 81 DC er første serieproduserte båt med Petestep. Kort fortalt har Petestep erstattet de tradisjonelle steg­listene med såkalte deflektorer som sender vannspruten ned i stedet for ut til sidene. Det skal gi mer løft, bedre kjørekomfort og lavere motstand i vannet.

ZipWake må til

Det skal også gi en mer markert planings­terskel, og derfor har Yamarin utstyrt båten med ZipWake automatisk trimsystem (se test i Vi Menn Båt 5/2016) der hovedformålet er å få båten lett i plan. Og ja, jeg merker fort at ZipWake gjør susen her. Uten bruk av ZipWake-interceptorene (plater som går rett ned i vannet fra hekken) blir Yamarin 81 DC treg i akselerasjonen ut av vannet, selv når jeg er alene i båten.

Men med ZipWake funger det tilfredsstillende og straks du passerer 20 knop, flater skroget fint ut. En kjapp sjekk av forbruket fra tripcomputeren og GPS-farten tyder på at drivstofføkonomien er best i området 25–30 knop. Med skyer og vind i horisonten er det som regel en god plan å spise opp flest mulig nautiske mil i godværet. Med 4200 o/m på turtelleren ligger vi på en rask marsjfart rundt 33 knop og lydnivået er fortsatt behagelig i cockpit.

Jeg har vært litt skeptisk til den dominerende vindskjermen som også er dratt langt akter rundt cockpit. Men når du kjører, fungerer den helt perfekt. Tung, solid og uten et knirk på hele turen. Vindbeskyttelsen er bortimot komplett, sikten forover og til siden uhindret. Legg på to kraftige vindusviskere og mine innvendinger forsvinner i kjølvannet omtrent ved Filtvet fyr.

Etter sommer kommer høst

Og jo, Yr får nok rett i dag. De høye, lette skyene forut går over i et tyngre, mørkegrått teppe ned mot horisonten. På høyde med Moss er shortsen historie og jeg fisker fram en varm jakke fra baugen, når vinden skifter til sør og solen takker for seg bak et lavt og klamt skylag. Fruen har vært sitt vanlige omtenksomme jeg, og i Hankøsundet blir det brunsj med kanelbolle og blåbærmuffins.

Jeg kjører innom de forlatte bryggene ved Hankø Yachtclub, kikker opp mot kong Olavs elskede seilersted på Bloksberg og mimrer litt om de årene Vi Menn Båt kjørte sine høsttester med base på nettopp Yachtklubben. Lunt og fint i sundet, vakker skjærgård på utsiden og åpen sjø for bølgetesting et par nautiske mil lenger ut. Blir ikke bedre enn det.

Og Østfold-skjærgården hilser meg velkommen med nettopp det jeg har savnet. Ut fra Hankø og på turen sør for Hvaler er det en fin blanding av vindsjø og gammel dønning. Akkurat passe tilmålt for å sjekke påstanden om den mykere gangen du skal få med Petestep-skroget. Jeg har kjørt mange fine skrog rundt 8 meter, både lengde og tyngde i en typisk daycruiser på denne størrelsen er perfekt for å mose bølger du ville irritere deg over i en 6–7 meters båt.

Yamarin 81 DC er ikke noe annerledes, dette er forhold den fikser uten at jeg må justere noe på farten fra drøyt 30 knop. Baugen skjærer mykt og progressivt gjennom sjøene forfra, og sidesjø ruller skroget fint unna uten harde slag. Jeg provoserer litt og får noen svev der bølgene treffer lenger akter i skroget, og opplever som forventet noen mer bastante landinger. Strukturen kjennes stiv og solid, uten vibrasjoner eller ulyder når jeg utsetter skroget for større smell enn faktisk nødvendig. Førsteinntrykket blir bekreftet ved flere anledninger senere på turen. Når det gjelder sjøegenskaper plasserer Yamarin 81 DC seg nettopp der den skal – sammen med de beste i klassen.

Et annerledes Strømstad

Skjærhalden er ikke kjent for sine høye fjellformasjoner, men nå ser jeg ikke toppen av de lave åsryggene engang, og i den forlatte gjestehavna er det utvilsomt et gufs av høst. Jeg dropper planene om lunsjstopp her og fortsetter – som mange andre båtturister – direkte til Strømstad. Hver sin smak, men for noen kan Strømstad være en prøvelse en fin sommerdag med overfylt havnebasseng og klientell hentet fra castingen til en camping-reality. Det er fortsatt båter i gjestehavna, men ingen krig om plassene og havneområdet trer bedre fram i sin forsiktige, svenske småbysjarm.

Ifølge turplanen er Strømstad siste siviliserte stopp i butikkenes åpningstid, og jeg fyller opp kjøleboksen i pantry-seksjonen med det nødvendigste av vått og tørt. Med 48 liter og en liten fryser på toppen klarer det seg for en overnattingstur. Med gass­bluss og vask med trykkvann går det fint å lage enkle måltider om bord. For mitt vedkommende er det lite vits å kjøpe full pakke med husgeråd for en overnatting (egentlig bare en god unnskyldning for å slippe unna min egen manglende kokkekunst). Dessuten ryktes det at en hyggelig havnerestaurant fortsatt holder åpent i Grebbestad.

Men først til havs. Planen er å gå innom noen av de fine uthavnene på den nordlige delen av Bohuslänskysten, med start i Ekenäs på Koster. Jeg styrer ut av Strømstad og legger kursen i retning Koster på den store 12-tommers kartplotteren. Men når jeg kikker ut av vindskjermen finnes ikke Koster, og når jeg snur meg er også Strømstad borte i tåka. På sitt sedvanlig raske og listige vis har havtåka lukket seg rundt meg. Vel ute av sundet ved Ekenäs skjønner jeg fort at uthavnscruise med 50 meters sikt ikke er noen suksessoppskrift og legger i stedet om til innaskjærsseilas via Havstenssund og langs fastlandet ned til Grebbestad.

Tåka er litt av og på også her langs land, men jeg setter i det minste pris på det kraftige LED-kjørelyset i baugen. Først og fremst tiltenkt enklere manøvrering i mørket, men forhåpentlig også noe som gjør meg synligere for annen trafikk forut. Det virker i alle fall på skipperen i seilbåten jeg møter, han hoier og veiver nervøst med armene og har tydeligvis sett meg før jeg blir oppmerksom på ham.

En herlig kveld

Heller ikke i Grebbestad er det trengsel i gjestehavnen, og som på bestilling forsvinner de siste tåkeflakene når jeg har festet fortøyningene. En tropekveld av beste slag åpenbarer seg med godt over 20 grader, akkompagnert av løjrom, skalldyrspasta og et glass tørr hvitvin i solnedgangen på Restaurant Q-skär.

Det er noe eget å sitte i cockpit mens skumringen senker seg mørkeblå over båten, mens lysene fra byen glitrer i det stille vannspeilet. Akkurat da er det lett å skjønne hvorfor en daycruiser med overnattings­mulighet, nesten uansett hvor spartansk, er en god idé. Heldigvis for meg er Yamarin 81 DC mer enn behagelig nok for en person og vil fungere bra for to. Den trange stikklugaren under cockpitgulvet er best egnet for å stuve unna bagasje og hele konseptet tilsier at to på overnattingstur er det som fungerer.

Sidevinduene har smarte lufteåpninger langt bak soveplassen, slik at du ikke merker trekk eller lyd. Madrassen er ofte et svakt punkt på slike båter, men er det i alle fall tilfredsstillende komfort for en natt eller to. Toalettrommet er separat, nødvendigvis trangt for fullvoksne karer, men slik at man faktisk kan gjøre unna et nattpottebesøk uten å skremme partneren eller resten av gjestehavna.