Hurtigtog til sjøs

Da vi cruiser ut av Hankøsund og møter bølgene ute mot Missingen, kjennes båt og motor som ett. Den murrende F250 blir som et hurtig bankende hjerte i en harmonisk kjørende båt. 68DC håndterer de voldsomme kreftene - hvor unødige de enn måtte være.

Yamarin kjennes tyngre og velbalansert. Den har beholdt noe av lekenheten til sin prisbelønnede lillesøster 64DC, og har samtidig pondusen og roen til storesøster 76DC - en riktig god kombinasjon. Et noe lenger skrog taler i finnens favør, og da vi legger gasspaken mot dashbordet, krysser vi 50-knopsgrensen for første gang denne dagen.

Bare en moderat sladd i svingene - noe som begrenser både krenging og ubehagelige rykk og napp - minner oss om at dette ikke er en utpreget fartsbåt. Bare synd at vi like gjerne kunne kjørt i 40 knop, for Yamarin kjennes som et bastant hurtigtog, og bak vindskjermen forsvinner fartsfølelsen etter hvert.

Og nettopp dette er viktig å ha i bakhodet, for selv om førerbenken for to er fin å sitte på, kan man lett skli av når de rådende forhold blir litt tøffere. Dessuten skal passasjerene der bak overleve, og aller helst nyte turen. 50 knop er ingen familiebåtfart, selv om Yamarin lett kan lure deg til å tro noe annet.

Midt imellom

At Yamarin valgte å presse inn en modell mellom den populære 64DC og det inntil nylig flaggskipet 76DC, var i utgangspunktet ingen dum idé. 64DC har i noen år gjort jobben som dagsturbåt, men blir for liten for helgeutfluktene med sine beskjedne 21 fot. 76DC blir på sin side for stor og dyr for mange, noe som skulle gjøre 68DC til et passende alternativ. Båten er dessuten utstyrt med samme tureffekter som 76DC, i første rekke det fine og kompakte pantryet, som minner påfallende mye om Finnmasters. Dessuten har Yamarin utnyttet cockpitplassen fint med en dyp U-sofa akter, og en vippbar ryggløsning i førerbenken som gjør det sosialt og fint rundt bordet. Kalesjegarasjen fungerer bra, og med gassdempede støttestenger er regndekselet enkelt å heve. Når også badeplattfomen og stuverommene akter er tilstrekkelige, er alt det praktiske på plass.

Førerposisjonen holder god Yamarin-standard: Den er både smart, gjennomtenkt og behagelig. Mest oppmerksomhet får Garmins enorme 12" plotterskjerm, som gjør oss oppmerksomme på at man nødvendigvis ikke behøver å sitte med lupe og navigere selv i båter rundt 20 fot. Dashbordet har endelig blitt gråfarget, men skal vi pirke på noe, må det bli sitteklaffen i benken, som kunne vært mer behagelig. Og snart må vi innføre bonuspoeng til dem som monterer en lomme for kartblader, for dette er åpenbart ingen prioritet.

Merkelig løsning

Etter hva vi kan forstå, ville et vesentlig poeng med å gå opp et par fot fra 64DC til 68DC, være å legge til rette for fin overnattingsplass for to personer under dekk. 68DC har tross alt den ekstra halve meteren som burde kunne skille en weekendbåt fra en dagsturbåt. At Yamarin misbruker denne muligheten, er nesten utilgivelig: Cuddyen er utstyrt med en liten sofabenk som er for trang, og som samtidig stjeler verdifull plass fra V-køya. Når finnen kunne tatt det ekstra steget og tilbudt langt mer komfortabel overnatting enn konkurrentene, blir denne løsningen et underlig kompromiss. Og ekstra ergerlig blir dette når cuddyen ellers er lyst og pent innredet, og har et fastskrudd toalett i tillegg. På denne måten blir 64DC fortsatt en konkurrent til 68DC, noe vi ikke tror var meningen.