Plotteren som beholder kursen
Raymarine beholder roen hvor konkurrentene kappes om kreative visuelle krumspring.

Da Raymarine lanserte sin A-serie var det først og fremst for å møte konkurrentene i populære prisklassen. Dette er maskiner som de fleste med mindre båter har plassog ser seg råd til når elektronikken først skal oppgraderes.
Oppdatert
Om vi går rett på sak er det rentteknisk lite å utsette på hvordan A-70 (A-70d heter ekkoloddvarianten) klarer seg i felten. Den er lett lesbar, takler både høy fart og krevende kartvisninger på en overbevisende måte - det vil si uten at systemet trenger betenkningstid. Tidligere flaskehalser som å lese data fra kartbrikken ser ut til å være en saga blot, delvis takket være innebygget basiskart. GPS-en er raskt på plass etter oppstarten.
Tradisjon

Raymarine beholder sitt menysystem identisk i hele serien, noe som gjøre plotteren enkel å ta i bruk med en viss erfaring. På den andre siden vil nok nyankomne innen navigeringselektronikk fortsatt bruke noen tid på å beherske maskinen, som for eksempel til ruteplanlegging. Her finnes ikke smarte løsninger à la bilnavigator som lager ruten for deg. Her finnes også mange maritime forkortelser og selv om knappene i seg selv er enkle å bruke er det ikke alltid sikkert at brukeren vet hva som skjer. Når det er sagt så er maskinen rent maritimt sett å betrakte 100 prosent korrekt.
Muligheter
Fra grunnoppsettet får du den navigeringsinformasjonen du trenger til eventuell bestikkføring, og kartbildet til å kjenne igjen om du kommer fra papirkart. Slik sett kan du klare deg fint med denne som den er. Men kikker vi litt bak kulissene finnes det her som hos Lowrance en stor mengde med muligheter for å konfigurere maskinen til det helt ugjenkjennelige. Det er for eksempel fullt mulig å splitte opp skjermen om du vil ha overseilingsmålestokk i det ene vinduet og havnekart i det andre.