Kraftplugg med rimelig forbruk

Yamaha lanserte en ny serie med store V6-motorer i 2011. F225, F250 og F300 stiller alle med samme 4,2-liters motorblokk og sylindre i 60-graders V-form. Vi kjørte den mellomste av de tre variantene to måneder sommeren 2011 og skaffet oss et bredt erfaringsgrunnlag. Vi var spesielt interessert i å se hvordan forbruket utviklet seg.

Lettere enn diesel

Motorer i denne effektklassen passer nemlig til båtstørrelser som også kan være aktuelle for hekkaggregat og diesel. Med vekt på 260-268 kilo er Yamaha F225-300 betydelig lettere enn eksempelvis Volvo Penta D3 (360 kilo) og D4 (660 kilo) som dekker samme ytelsesspekter. I tillegg til en hyggeligere pris er service- og vedlikeholdskostnader lavere.

Mange forbinder store V6-bensinmotorer med høyt forbruk. Det er i første rekke noe gamle totaktere fortsatt må ta skylden for, siden moderne firetaktere med samme teknologi som avanserte bilmotorer slett ikke er spesielt tørste. Vår Yamaha F250 satt på en Buster Magnum, en relativt lettdrevet båt som ga gode forutsetninger for lave forbrukstall og solid fartspotensial.

Da vi kjørte våre testmålinger i midten av august hadde båten vært på sjøen i fire måneder, men toppet fortsatt imponerende 52 knop.

Kan kjøres rimelig

Studerer du testdataene grundigere, ser du at den i fartsområdet 20-30 knop faktisk holder seg mellom 0,87-0,97 liter per nautisk mil.

Det er imponerende når man tar i betraktning hva slags kraftplugg som sitter på hekken. Det er først når du passerer 40 knop og presser på mot 50-tallet at forbruket skyter i været.

At dette er resultater som også lar seg gjenskape i praksis, er loggboken et bevis på. Vi hadde tre langturer med snittfart på mellom 12-19 knop, alle preget av vind og sjø. Straks det blåser og bølger, drives forbruket opp.

Likevel lå det mellom 1,0-1,07 liter per nautisk mil på disse strekkene. I perioder med rolig skjærgårdscruising, vannsport og den udiskutable moroa med en båt som gjør 50 knop varierer forbruket mellom 1,1-1,2 liter per nautisk mil.

Totalt sett brukte motoren 10,5 liter per time. Med en snittfart på 9,1 knop gir det 1,16 liter per nautisk mil for hele perioden. Det synes vi er et meget godt resultat.

Ikke støy, men godlyd

Også på andre områder gjør Yamaha F250 et solid inntrykk. I Buster Magnum sitter du relativt nær motoren og det er lite som skjermer mot støy. I typisk marsjfartområde holder støynivået seg på behagelige 75-79 dBA og det er først fra 45 knop at motorlyden blir dominerende. Men egentlig blir det feil å snakke om støy, for oss motorentusiaster i mellom er det mer snakk om godlyd.

Fra en hyggelig brumlende bass på lave turtall, til en lett og mekanisk elegant gange i mellomregisteret, ender det opp med et potent V6-vrom når turtallet nærmer seg 5000 o/m.

Det mest imponerende aspektet med Yamaha F250 i kombinasjon med den lette Buster Magnum er likevel den enorme akselerasjonsevnen. Ikke bare fra start, men også godt oppe i fart får du deg et ordentlig spark bak om du legger gasspaken i bunn. Det beviser at moderne teknologi fortsatt formår å underholde, fornuftsoptimering eller ikke.