Båtelektronikk

Unngå elektronikktabbene til sjøs

Hørt om båteieren som valgte et skjær som kursretning og satte på autopiloten?

Pluss ikon
HAVARI: Her reddes en havarist av Redningsselskapet. FOTO: Redningsselskapet /Anders Gundersen
HAVARI: Her reddes en havarist av Redningsselskapet. FOTO: Redningsselskapet /Anders Gundersen
Først publisert Sist oppdatert

Mange har båt, men ikke alle kan navigasjon. Historien er ikke enestående.

- Folk med millionbåter har plottet inn skjær i sjøen som waypoints i kartplotteren. Når kursen er satt midt på skjæret, vil autopiloten styre rett på skjæret. Det har skjedd flere ganger, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If Skadeforsikring i et presseskriv.

En som tok ut kurs fra Skagen og rett på et fyr i Oslofjorden, sovnet underveis. Men han våknet da båten sto i fjellet rett under fyret.

Med sesongen foran oss og tidvis strålende vær, ligger det an til et voldsomt liv på sjøen fremover.

Forsikringsselskapene merker at noen tror navigasjon kan overlates til teknologiske hjelpemidler.

- Noen har virkelig ikke peiling. Som han som hentet sin nye, dyre og hurtiggående båt hos båtfirmaet. Han ble spurt om han trengte sjøkart for turen videre, men det trengte han ikke ettersom han hadde med GPS-en fra bilen. Og dessuten kunne han ikke lese sjøkart, sier Frostad.

Telefon med svakhet

NAVIONICS: Over halvparten av nordmenn har nå en smarttelefon. Vi laster ned app-er til hverdags, og i disse dager ligger navigeringsapp-er som Navionic blant de mest solgte. FOTO: Terje Haugen
NAVIONICS: Over halvparten av nordmenn har nå en smarttelefon. Vi laster ned app-er til hverdags, og i disse dager ligger navigeringsapp-er som Navionic blant de mest solgte. FOTO: Terje Haugen

Over halvparten av nordmenn har nå en smarttelefon. Vi laster ned app-er til hverdags, og i disse dager ligger navigeringsapp-er som Navionics blant de mest solgte i Norge uansett sjanger.

Informasjonsdirektøren i If er mye på sjøen og har flere ganger møtt folk som ferdes uten papirkart.

- Ikke styr båten med mobiltelefonen. Den kan være et godt supplement til sjøkart og kartplotter, men har flere svakheter. Skjermen er for liten til at du får oversikten og er ikke særlig synlig i sollys. I høy fart vil den reelle posisjonen kunne være foran den på kartet på grunn av treg oppdatering, sier Frostad.

Han får støtte av politiet.

- Alle GPS-er advarer mot å bruke enhetene som absolutte sannheter, de fleste app-er også. Men vi vet at en del navigerer kun med mobilen, sier sjøtjenestekoordinator Terje Sandik i Telemark politidistrikt.

På nettbrettene får du i hvert fall større skjerm.

- Min egen erfaring er at app-er til telefon og nettbrett kan ha mye bra for seg når de blir brukt riktig, som planleggingsverktøy eller i sakte fart, der du kan kryssjekke posisjon med sjøkart og egne observasjoner, sier Sandik.

Han anbefaler fastmontert GPS fremfor løse telefoner, og da GPS ment for maritimt bruk.

Politiet som overvåker kysten har også historier om farlige båtførere. En var på tur langs kysten med NAFs veibok som guide. En nøyde seg med det lille kartet i almanakken.

Papirkart slutter ikke å virke

Redningsselskapet mener sjøkart er en absolutt nødvendighet til sjøs.

FAST: Bruk fastmontert GPS fremfor løse telefoner, og da en GPS ment for maritimt bruk. FOTO: Terje Haugen
FAST: Bruk fastmontert GPS fremfor løse telefoner, og da en GPS ment for maritimt bruk. FOTO: Terje Haugen

- Teknologi kan svikte, mens et papirkart alltid virker. Vi har hatt flere redningsoppdrag der kartplotteren i båten sviktet av tekniske årsaker eller fordi strømmen ble borte, sier Ingvar Johnsen i Redningsselskapet.

Men Johnsen er opptatt av teknologiens fordeler også.

- Antall grunnstøtinger er gått ned etter at kartplotter, smarttelefoner og nettbrett ble vanligere. Og det er mang en båteier som har kunnet ringe etter hjelp, så heller en telefon for mye enn for lite i båten, sier Johnsen.

Redningsselskapet forbereder seg for sesongen.

- Vi har mest å gjøre når det er fint vær. Det går stort sett bra på sjøen, men et par ting går igjen som typiske ulykkesfaktorer: Folk som er godt kjent i området og kjører fort, kjøring i mørket og kjøring med promille. Derfor sier vi som alltid: Avpass farten, vær edru og bruk redningsvest, sier Ingvar Johnsen.

Les også: