Test: Yamaha F250
Overgår forventningene
I første rekke handler den oppgraderte V6-motoren fra Yamaha om flere finesser og digitale nyvinninger. Men det venter mer bak et nytt design.
Det er gått en stund siden 2010, da Yamaha lanserte sine forrige V6-motorer. Vi hadde akkurat kjørt langtest av den gamle F250 på en Yamarin 76 DC, da den nye 4,2-liters V6-motoren kom på markedet.
En test av en 76 DC med den nye 300-motoren bekreftet merkbar forbedring på alle viktige områder.
Forventningene er ikke like store nå. For Yamaha grenser til det beskjedne i presentasjonen av de oppgraderte V6-motorene på 225, 250 og 300 hester.
V6-blokken på 4,2 liter er den samme, og fokus ligger på digitale nyvinninger og noen viktige funksjonsforbedringer.
Digital styring
Men la oss først kikke nærmere på det Yamaha sier er nytt. Det aller viktigste er «Digital Electric Steering»-systemet (DES) med elektrisk styring integrert i forkant av motoren.
Du kan fortsatt få motoren rigget for hydraulisk styring, men ønsker du nå – eller senere – å utnytte mulighetene som ligger i DES-systemet, må du gå for DES-versjonen.
Vår testbåt – en Grand 750 RIB – er utstyrt med det meste av snadderet DES og vennene kan by på. Den eneste begrensningen ligger i den single 250-hesteren på hekken.
Med to motorer får du bedre og flere manøvreringsmuligheter gjennom joystick-systemet.
Den digitale løsningen bygger i flere trinn. Det starter med DES integrert i motoren og fortsetter med autopilotmodulen. Her nyter du godt av integrasjon med kartplotteren.
Yamaha har et tett samarbeid med Garmin, og i testbåten er en 12-tommers touch-utgave installert. Men systemet fungerer med andre merker.
I tillegg til kartplotteren, har du en mindre skjerm for informasjon og oppsett av systemet. I tillegg kommer selve kontrollpanelet for autopiloten.
Smart autopilot
På kartplotteren har du alle motordata tilgjengelig, og kan sette den opp med en rekke ulike visningsalternativer. Både av motordataene, og dessuten i kombinasjon med kart eller andre visningsmuligheter fra plotteren.
Du kan velge forskjellige autopilotalternativer direkte fra betjeningspanelet og styre autopiloten derfra. En mer avansert løsning er å bruke autorutingsfunksjonen i kartplotteren og la autopiloten følge ruten kartplotteren foreslår.
Det eneste du må gjøre er å sjekke at autorutingen ikke har gjort noen dårlige rutevalg samt holde oppsikt med kurs og trafikk underveis.
Siste trinn er joystickstyringen. I oppsettet kan du velge hvor mye motorkraft som skal være tilgjengelig gjennom joysticken.
Til finmanøvrering til og fra brygga i en lett båt med lite vindfang som dette, trenger du relativt lite motorkraft. Da kobler motoren seg inn med lette girskift og reagerer forsiktig på joystickbevegelser.
Er det mer strøm og vind, eller det dreier seg om en tyngre båt, kan du velge mer effekt for større kraft i manøvreringen.
Best med to motorer
Jeg er vant til joystickmanøvrering på båter med to eller flere motorer. Dermed tar det litt tid å venne seg til at du ikke har de vanlige reaksjonene når du vrir på joysticken eller legger den sidelengs.
Joystick med en motor kjennes ut som en felles betjening av styring, gir og gasspådrag. Den elektriske styringen er kjapp i joystickmodus, så med litt trening vil du få mer autoritet over manøvreringen enn med ratt, gir og gass.
Det store løftet får du med to motorer, og personlig synes jeg nytteverdien av joystick blir i minste laget med en motor.
Ett unntak kan være for de fiskeglade, siden joysticken har innebygde innstillinger for posisjonering av båten.
I riktig retning
Men tilbake til følelsen av «noe mer». I ukene før testen kjørte jeg noen båter med den forrige Yamaha V6-modellen. Det forekommer meg at den nye motoren har fått et mykere og mer behagelig lydbilde.
Spesielt merkbart er det i turtallsområdet fra cirka 3500 til 5000 o/min. Der ligger en slik motor i marsjfart, og mer komfortabel gange vil utgjøre en stor forskjell i det mest brukte driftsområdet.
– Vi mener Yamaha har oppnådd dette gjennom forbedringer i den såkalte «mappingen» av motoren, sier Iver Strand i Yamaha Motor Scandinavia.
Styringselektronikk med høyere kapasitet sørger for bedre tilpasning av motorparametrene underveis.
Nå skal man være forsiktig med å dra bastante konklusjoner etter den første testen, blant annet fordi ulike båter formidler motorstøy på forskjellig måte.
I en RIB som Grand 750 står motoren fritt og ubeskyttet, men har lite innredning som fanger lyden. Og i høy fart er det vanskelig å helt eliminere vindstøy i en RIB.
Sammenlignet med to av de mest relevante båtene vi har kjørt tidligere i år, peker målingene likevel i samme retning.
Tekniske data
Motor: V6 bensin, 4,2 liter
Versjoner, hk: 225-250-300
Vekt: 263–294 kg
Viktige finesser:
– Eksosutslipp over kavitasjonsplaten i revers gir bedre grep for propellen
– Autotrim og automatisk tilt ut/inn av vannet med sikkerhetssperre
– Nøkkelfri start/stopp
– Design i stil med XTO425
– Digital elektrisk styring med mulighet for autopilot og joystick
Sammenlignet med en Yamarin Cross 75 BR med den forrige Yamaha V6 er støynivået 4–7 dBA lavere i det nevnte turtallsområdet.
Opp mot Nordkapp Airborne 7 RIB med en Mercury XSPro 225, ligger Grand 750 med ny Yamaha 2–3 dBA lavere.
Da er ikke Yamahas nye V6 bare oppgradert på elektronikk og funksjoner, men har i tillegg blitt en mer komfortabel kraftpakke på hekken.
Vi Menn Båt mener
Så langt vi kan bedømme gjør alle de nye finessene i Yamahas V6-serie det du forventer av en moderne motor. I tillegg tyder både den subjektive opplevelsen, og støymålingene som vi gjorde, på at den nye motoren er blitt mer behagelig i det viktige marsjfartområdet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 40 2021
