Test av Evinrudes tre nye påhengsmotorer

Vi har hørt mye om «downsizing» på motorfronten de siste årene, både fra bil- og marineindustrien. Dermed virker det fornuftig når Evinrude lanserer sine tre nye mellomklassemotorer med «bare» tre sylindre. Samtidig vokser et lite spørsmålstegn frem i hodet: Kan det være nok? Vi snakker tross alt om motorer med ganske høy ytelse: Fra rundt 125 hk på 115 H.O., via 140 hk til 150 hk på den kraftigste versjonen.

Alle med fartstid fra sjøen på 70-, 80- og 90-tallet husker de mange tresylindrede totaktsmotorene i den perioden. Den karakteristiske tresylindrede gangen ga en ro i gangen de tosylindrede konkurrentene ikke kunne matche. Men det var – så vidt jeg kan huske – ingen normalmotorer som tok tre sylindre til tresifret ytelse.

En «halv» V6

Nå vel, nok nostalgi for i dag. En titt i spesifikasjonene på Evinrudes nye G2-motorer viser hvorfor tre sylindre bør holde og at downsizing i denne sammenhengen handler mest om antall sylindre. De tre motorene har nemlig et solid sylindervolum på 1,9 liter. Enkelt forklart har man tatt halvparten av den største 3,4-liters V6-blokken (200 H.O. til 300 hk) og beholdt boringen, men øket slaglengden.

Sylindrene i V6-motoren måler 98 x 76 mm, mot 98 x 82,6 mm i den tresylindrede blokka.

Evinrude sier de har fått ut svært bra dreiemoment i mellomregisteret, merkbart høyere enn for de viktigste konkurrentene. I tillegg blir 150-hesteren den letteste i sin effektklasse med vekt fra 180 til 196 kilo avhengig av modellversjon.

I 150 hk-klassen er 1,9 liter og tre sylindre nemlig beskjedent i forhold til konkurrentene fra Yamaha, Suzuki og Mercury. De har firetaktere med fire sylindre og respektive 2,7-, 2,9- og 3,0 liters sylindervolum.

Bra til remotorisering

Kikker du på Evinrudes modellutvalg, finner du enda en 150-hesters modell. Det dreier seg om en helt annen motor: 150 H.O. bruker den lille V6-blokken med 2,7 liter sylindervolum.

H. O.-betegnelsen hos Evinrude betyr normalt sett at motoren har rundt 10 % mer effekt enn det som står på lokket. I tillegg er motoren vesentlig tyngre enn den tresylindrede 150-hesteren, med vekt fra 225 til 245 kilo. Dermed passer de to 150-hesterne til ulike båttyper og bruksmønster.

Den lave vekten gjør at de nye motorene passer fint til mindre og lettere båter. Særlig i forhold til remotorisering av eldre båter skal de tresylindrede motorene passe bra. Da er ikke alltid skrogformen og vektbalansen beregnet for mange nyere og tyngre motorer.

Les også: (+) Nordkapp kaster seg på styrehyttebølgen – sent men godt!

De nye mellomklassemotorene får selvsagt med seg moderne elektronikk fra V6-modellene. Elektronisk gir/gass er det du merker mest til under vanlig bruk. Dessuten har Evinrude samarbeidet med de viktigste leverandørene av marineelektronikk, slik at du får motordata opp på kartplotterskjermen. Motorene leveres i grå eller hvit basisfarge, men det finnes et stort utvalg av dekorplater slik at du kan få til et individuelt motordesign. Motorene har nå innebygd tank for totaktsolje, med påfylling under et deksel i front av motoren. Dermed slipper du å montere en separat oljetank, og med 7,2 liter kapasitet skal det holde til rundt 50–60 driftstimer. For mange betyr det at du ikke må etterfylle i løpet av sesongen.

Les også (+): Dette er de tryggeste og beste bruktbåkjøpene

Like motorer, ulike resultater

Vi kjører alle de tre motorene på populære og velegnede båter fra Sting og Nordkapp. 115 H.O. er montert på en Sting 610 DC, en daycruiser med hyggelig prislapp og egenskaper godt tilpasset denne motoren. Det første du legger merke til er den karakteristiske tresylindrede gangen. Ikke noe negativt i det, heller tvert om. Det er lenge siden totaktere putret og vibrerte på tomgang. Her er det jevn, rolig gange og lyden av tre sylindre gir bare motoren ekstra sjarm.

En mer detaljert gjennomgang av testresultatene for hver motor og båt finner du i diagrammene for støy og forbruk på neste side, men kort oppsummert er det et par ting ved kombinasjonen av 115 H.O. og Sting 610 DC som imponerer oss:

Det ene er et rolig lydbilde ved langsom kjøring og marsjfart opp mot 30 knop. I tillegg har Evinrude tilsynelatende sine ord i behold når det gjelder lavt forbruk. Både når du kjører rolig og når du cruiser mellom 20 til 30 knop går motoren billig. Selv om du klemmer til med 37 knop i toppfart, nøyer den seg med godt under en liter per nautisk mil.

Vi kjørte Sting 610 DC med den gamle 130-hesteren for noen år siden. Da nådde vi 35 knop i toppfart. På ytelsesfronten har 115 H.O. dermed sitt på det tørre.

Neste kombinasjon ut er Nordkapp Avant 605 med 140 tresylindrede hester. Båten er en sportslig bowrider, og med sine 830 kilo tomvekt er den noe lettere enn 900 kilo tunge Sting 610 DC. Siden båtene er forskjellige kan man ikke tilskrive den solide økningen av toppfarten til motoren alene. Men med 42 knop på topp føler vi likevel at det er merkbart mer kraft i denne utgaven. Også her holder forbruket seg på et svært godt nivå, ytelsene tatt i betraktning. Det holder seg rundt 0,7 liter per nautisk mil hele veien fra 20 til 30 knop. At vi så vidt bikker en liter per nautisk på toppfart slår også inn på plusskontoen.

Ingen fordel

Nordkapp Enduro 605 har fått æren av å være vertskap for den sterkeste utgaven med 150 hester. Dette er konsollversjonen i 605-familien og er med 800 kilo en smule lettere enn Avant. Skrogmessig er båtene like. 10 hester fra eller til er ikke all verden i denne båtklassen.

Det er også individuelle forskjeller mellom de enkelte båtene og motorene, så at vi ikke ser noen forskjell i fart mellom 140 og 150 hk kan ha sin bakgrunn i det. Dessuten spiller det inn hvordan ulike propellkombinasjoner treffer blink i forhold til båt og motor.

I dette tilfellet trekker faktorene på ingen måte i 150-hesterens favør. Den ender egentlig bare opp med å bruke noe mer drivstoff enn 140-hesteren, med samme fartsressurser.

Vi måler også et noe høyere støynivå på 140- og 150-hesteren enn på 115 H.O. Her spiller nok en dypere og mer beskyttet motorbrønn i Sting enn i Nordkapp inn i bildet, men også rent subjektivt virker 115 H.O. å ha den snilleste gangen av de tre testmotorene.

Les også: Test av to billigbåter: Begge overrasker positivt – på hver sin måte

KONKLUSJON:

Førsteinntrykket av de tre nye mellom­klasse­motorene er solid. Det er ingen grunn til å bekymre seg for at de bare har tre sylindre: Gangen er pen og det er først ved rask kjøring to største blir bråkete på de aktuelle testbåtene. Elektronisk gir/gass gir svært smidig kontroll, men aller mest imponerer lavt testforbruk på 115 H.O.- og 140-versjonen.

Pluss: Lav vekt, lavt forbruk, brukervennlig elektronikk

Minus: Noe støy i høy fart, lite ekstra effekt av 150 hk på testbåten.