Reise: Gullmarn
Sveriges ukjente fjordparadis
Det kan være trangt der båtfolk ferdes i Bohuslän om sommeren. Derfor kan det være verdt å ta turen til Gullmarn, en av få svenske fjorder som faktisk er verdt navnet.
Gullmarsfjorden, eller Gullmarn, er undervurdert. De fleste tar seg ikke tid til å stikke innom den. Dessverre har undertegnede vært en av dem, helt til nå. Jeg har reist til de fleste ledene og øyene i vestre Sverige, fra Koster til Falsterbo, men ikke til Gullmarn. Selv om den ligger sentralt i Bohuslän. Det er definitivt på tide å gjøre noe med det.
Det finnes mange såkalte fjorder på vestkysten, akkurat som det er mange «fjärder» på Sveriges østkyst. Men slett ikke alle er ordentlige terskelfjorder i ordets egentlige forstand. De fleste ser slett ikke ut som fjorder slik man gjerne tenker på dem, smale og dype. I stedet er de bare viker eller åpent farvann mellom diverse øyer. Men Gullmarsfjorden, eller Gullmarn som den gjerne kalles, er annerledes. Den ligner mer på fjordene i Norge.
Gullmarsfjorden strekker seg mot nordøst fra Lysekil og nesten 16 nautiske mil inn i fastlandet. Halvveis blir den bredere, og her ligger de vakre Bornöarna, Stora og Lilla Bornö. Deretter deler fjorden seg i to armer. Saltkällefjorden fortsetter mot nordøst til Saltkällan ved Munkedal, og Färlevfjorden skyter nesten rett nordover til den lille grenda Färlev.
Populære naturhavner
Vi trenger ikke vente lenge på det vakre. Allerede ved innløpet er det vidunderlig. Den som kommer fra sør, vil merke en markant forskjell på bergartene så fort man har passert Gullholmen. Herfra er berget på styrbord side, mot land, grå gneis.
Øyene til babord er av den berømte, røde bohusgranitten. Det første stoppet bør skje ved Vasholmarna eller en av de andre øyene i skjærgården. Her ligger flere av Vest-Sveriges vakreste og mest populære naturhavner, omringet av Bohüsläns kjente og rundslipte granitt.
Neste stopp kan være Lysekil, en by med mye historie og nydelige omgivelser samt en trivelig gjestehavn. For den som vil vite mer om Gullmarsfjorden og hva som skjuler seg under overflaten, kan vi anbefale et besøk på Havets Hus. Der kan du se akvarier med de fleste av artene som holder til i fjorden, til og med flere arter av hai.
På dypt vann
Etter Lysekil begynner den egentlige ferden inn i fjorden. I starten viser ekkoloddet at dybden er 50 meter, men snart viser det tall som ikke er vanlige i denne delen av Sverige. Det blir fort tresifret, og litt forbi Skårfärjorna er det aller dypest med 118 meter. Ekkoloddet mitt har til og med problemer med å finne noe ekko. Det kommer bare svake signaler fra bunnen av fjorden.
Unikt maritimt miljø
Gullmarn er en såkalt terskelfjord. Det innebærer at den er grunnere ved munningen enn den er lengre inne. Det betyr også at dypet innenfor terskelen kan by på et unikt marint miljø med høy saltkonsentrasjon. Det skaper gode forutsetninger for organismer som ellers ikke ville ha vært der. Fjorden har en egen rekeart og flere uvanlige fiskearter. Hvitfinnehai, nordlig nebbhval, månefisk og delfin er eksempler på arter som er blitt observert i fjorden i løpet av det siste tiåret. Selv spekkhuggere har svømt inn og vist seg frem for overraskede tilskuere. Bare noen dager etter at vi var på fjorden, møtte en annen familie på båttur en gruppe med gulflankedelfiner som hoppet rundt båten.
Jo lenger du reiser inn i fjorden, desto høyere blir bergveggene. Det er ikke så mange steder som er egnet for å legge til. Den indre delen av fjorden er vakrest, og ved Bornöarna begynner tankene å gå til en fjord et eller annet sted i Norge – høye stup med brådypt vann nedenfor.
Ubebodd og ekko
Stora Bornö er hele 110 meter høy og har en havforskningsstasjon fra 1902. I Sverige er det mange som ser på stasjonen som vuggen for svensk oseanografi. I dag er øya ubebodd, men før var det tre gårder her.
I dag er den naturreservat.
Like ved ligger lillesøster Lilla Bornö – også den skogkledd og ubebodd, men her er det et par fritidsboliger. Øya har en lagune med godt ankerfeste og muligheter for å legge til, som et av få steder langs denne fjorden. Lagunen passer godt til overnatting.
Innenfor disse øyene må du ta et valg: enten til babord inn i Färlevfjorden eller til styrbord mot Saltkällan. I begge fjordarmene er det lite trafikk. Leden inn mot Saltkällan har høye vegger på hver side, igjen med gneis på den ene og granitt på den andre. Smörkullen på styrbord side troner hele 134 meter over oss. Om været er noenlunde stille når du kommer hit, er tipset mitt at du slår av motoren og lytter. Ekkoet går frem og tilbake mellom veggene. Noen steder får du tre ekko fra ulikt hold – det er verdt en liten pause.
Ingen gjestehavn
Videre innover Saltkällefjorden kommer vi til de aller innerste delene av Gullmarn. Det virker ikke som om de lokale innbyggerne har tenkt på at det kan komme besøkende båter, for det finnes ingen gjestehavn her. Så hvor skal en båtturist ta veien?
Det finnes to muligheter. Du kan kontakte verftet Carlanders på nordsiden av fjorden, eller Studseröds marina på den andre. Kanskje kan de leie ut en gjesteplass, for de har hver sin havn.
Avgjørende slag
Den lille grenda Färlev, innerst i fjorden slik den er i dag, var i 1134 åsted for et avgjørende slag mellom norske kong Magnus og utfordreren Harald Gilje. Kongen vant, og Harald flyktet ut Färlevfjorden med de få mennene han hadde igjen. På 1800-tallet var det omfattende korneksport fra Färlev. En havn var gravd ut av åkerjorden, og herfra gikk mindre prammer i skytteltrafikk med havre ut til havgående fartøy som ventet lenger ute i fjorden. Havre var en stor eksportvare på denne tiden, og lasten gikk ofte til England. Det finnes fortsatt synlige spor etter havnen innerst i viken.
Helt innerst i Saltkällan ligger Munkedals småbåthavn, men heller ikke den har gjesteplasser. Det er på tide at de lokale ser mulighetene, tenker jeg. En så vakker fjord fortjener flere besøkende som kan legge til.
Men det finnes jo alltid en siste mulighet, nemlig å ligge på svai. Som nevnt har vi lagunen på Lilla Bornö, men det går helt fint å kaste anker utenfor stranden i Saltkällan, slik vi velger. Ankerfestet er godt. Det er enkelt å ta seg inn til land med jolle, til kiosken som selger både is og annet godt. Kiosken har planer om å utvide tilbudet. Her får du også tilgang til dusj og toaletter.
Färlevfjorden
Innerst i Gullmarn kan du se på omgivelsene, ta et bad eller kanskje dra en tur med Munkedals museumsjernbane. Den går fra sentrum av Munkedal til den gamle utskipingshavnen. Vi finner dessverre ingen lokalbuss som kan bringe oss til sentrum, men det går sikkert an å begynne togturen nede ved havnen også. I Munkedal er det gode muligheter til å bunkre opp. Vassdraget som munner ut i Gullmarn, heter Örekilsälven, og for den fiskeinteresserte kan elven lokke med laksefiske.
Den andre armen av Gullmarn, Färlevfjorden, byr også på flotte omgivelser, men her er det ikke like mye å oppleve. Vannet blir grunnere og fjordarmen ender i en vik der det ikke er mulig å legge til. Historien om denne viken er likevel interessant. For lenge siden, da havet sto høyere, nådde fjorden helt inn til Dingle, som ble et handelsknutepunkt. I dag er det bare en bekk på denne strekningen.
Alt har en ende, også Gullmarsfjorden. Etter et par dager er det på tide å vende tilbake til Bohusläns skjærgård igjen. Vår tur gjennom fjorden har vært en øyeåpner. Fortsatt finnes det leder og steder som ikke har så mange besøkende, til tross for at de er vakre. Gullmarn er et slikt sted, og den er absolutt verdt en avstikker på to-tre dager.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 28 2022 og ble oppdatert i juni 2023.