Stridsbåt 90 - Marinens terrier

Kystvakt "Garsøy" og fire stk. Stridsbåt 90 N siger rolig opp Bømlafjorden, noen mil nord for Haugesund. Stridsbåtene ligger tett rundt kystvaktskipet, med unntak av KNM "Brettingen", som fungerer som rekognoseringsfartøy noen hundre meter foran.

Ingensteds fra dukker det opp en gummibåt med to mann om bord. Den hurtiggående RIB'en peiler inn kystvakten midtskips og gir full gass. At inntrengeren har lumske intensjoner virker ganske klart.

Alarm!
Alarmen går, og stridsbåtene får det med ett svært travelt. "Terroristene" i RIB'en viker først unna, en manøver som er ment å finte ut den nærmeste, flytende metallklumpen. Så tar inntrengeren en rask styrbordsving og sikter inn baugen på KV "Garsøy". Forbausende lett stopper stridsbåten KNM "Hysnes" helt opp, før fartøyet legger seg inn og avskjærer RIB'ens kurs. Så snart han har "terroristene" innen rekkevidde, sender skytteren på dekk ut en salve fra 12,7-en. Knatringen fra skytset og drønnet fra 2x624 hk dieselmotorer blandes i et øredøvende brøl.

KNM "Brettingen" og KNM "Lerøy" kommer til, og flere hundretalls "rødfis" og noen heftige manøvrer senere er inntrengeren jaget på flukt. Angrepet er avverget.

Øvelse gjør mester

Fordekket på KV "Garsøy" utgjør en fin tribune. Her har man full oversikt over dagens eskorteøvelse. Stridsbåtene, som til tider passerer urovekkende nær "moderfartøyet", er over 50 fot lange og 18,5 tonn tunge. Likevel virker de utrolig smidige og manøvreringsdyktige. "Terrierne" i marinens flåte har to vannjetimpellere akter og kan vendes på et øyeblikk eller gå fra full fart til full stopp på to båtlengder. Etter noen minutters bedømming er inntrykket klart: Disse farkostene egner seg perfekt til heftig manøvrering i indre skjærgård.

Vi sitter på broen i KNM "Lerøy", på en enkel førerbenk med plass til fire. Kommunikasjonen skjer via mikrofon og høreklokker, noe det tar litt tid å venne seg til. Båten snor seg tett rundt nes, holmer og skjær, og legger seg så langt ned i svingene at det er rett før vannet treffer sidevinduene. Den myke ferden gir følelsen av at vi sitter i et lavtflyvende helikopter.

Nattnavigering
Store deler av tiden er båten mindre enn ti meter fra land. Kanskje ikke et kunststykke i seg selv, men her er farten nærmere 40 knop! At samme navigering også foregår i svarteste natten, er nesten uforståelig. Det slår meg at dersom noen skulle bli tatt for å gjennomføre samme stunt i en sivil båt, ville vedkommende blitt buret inne i ukevis.

- Når vi går nær land, er det vanskelig å oppdage båtene både visuelt og på radar, forklarer kapteinløytnant Petter Manger uanfektet. - Slik holder vi oss skjult, og det er viktig.

Tøff lærdom

Manger og hans kolleger ved Taktisk Båtskvadron (TBS) på Håkonsvern er med få unntak de eneste som får kjøre båt i Marinen for tiden. På tross av budsjettkuttene har man bevilget noen liter diesel ekstra til opplæring av personell for Stridsbåt 90 N, noe Manger har ansvaret for.

- Hensikten er å trene opp båtførere til å takle alle situasjoner, uansett hva slags forhold stridsbåten er i, eller hvilke oppdrag båtene utfører, fortsetter forteller han. - Disse båtene er i første rekke bygd for innsetting og uthenting av tropper, maritim rekognosering og overvåking, samt eskortetjeneste og ildstøtte. Det er med andre ord flere elementer som våre elever må beherske.

Konstant motorstøy
Vi tar oss ut i havgapet ved Brandasund. På programmet står øvelsesskyting med skarpt. Gamle dønninger kaster på KNM "Lerøy". Iføring av sikkerhetsutstyr blir en heller svett øvelse. To små vinduer på hver side i troppetransportrommet er ikke nok til å gi noe utsikt, og jeg kan levende forestille meg hvor vanskelig det må være å holde på maten her akter når værforholdene er tøffe. Den konstante motorstøyen, en svak eim av diesel og varmen under dekk gjør ikke saken bedre.

Hardt, men spennende

Fenrik Magnus Krogh Ankarstrand har nettopp fått kjeft. Det skal ikke så mye til. Instruktørene - løytnant Per Asle Hognaland og kapteinløytnant Petter Manger - går igjennom dagens navigasjonsøvelse, og er ikke spesielt nådige. Feil som oppstår må rettes opp, og det fort.

Som tilskuer er jeg imidlertid mer enn imponert over kurselev Ankarstrands besluttsomhet. Det går nemlig raskt for seg på broen når navigatøren skal finne kurs, regne ut avstander og gi løpende ordre til styrmannen ved roret. Her er ingen kartplotter til rådighet; bare papirkart, blyant, stoppeklokke, kompass og radar.

Krevende
- Kurstiden for oss elever er knapp, og det kreves rask progresjon for at vi skal stå til eksamen, forteller Fenrik Ankarstrand etter øvelsen. - Til tider er det mye stress, og vi blir evaluert hele tiden. Høyest er pulsen under optisk nattnavigasjon. Så fort som dette går, er det vanskelig å navigere etter fyrlykter, eller, noen ganger, bare etter radaren.

Ankarstrand hadde planlagt å legge to år av sin tid i Forsvaret. Nå har det gått åtte.

- Det er mye action med Stridsbåt 90 N. Fart og presisjon er viktig. Derfor har kurset vært både spennende og utfordrende. Dersom alt går etter planen, fører jeg en Stridsbåt 90 N selv om ikke lenge!

• Lengde o.a.: 16,1 m
• Skroglengde: 14,9 m
• Bredde: 3,8 m
• Dypgående: 0,8 m
• Vekt: 18,5 t
• Høyde til mastefot: 4,0 m
• Høyde m. antenner: 10,0 m
• Motor: 2x624 hk Scania DSI 14m75
• Maks fart: 42 kn
• Minimumsbesetning: 3
• Vannjet: Kanewa FFjet 410