Denne RIB-en fra Capelli fikk hele familien til å glise – og den har plass til 10

Da Capelli Tempest 65 BR dukket opp på vårparten 2019, ble det fort klart at dette var en såpass spesiell båt at vi gjerne ville kjøre den på noe mer enn bare en vanlig test.

Delvis fordi båten har et nytt og særegent konsept, og delvis fordi den er en typisk sommerbåt. En som ikke får vist sitt beste på en litt sur vårdag.

Dermed tropper vi opp hos Capelli-spesialist Risør Båtsenter i midten av juli og får utlevert nøklene til en nyrigget 65 BR med Suzuki DF150 på hekken. Med en hyggelig værmelding for de tre-fire neste dagene, er det gode muligheter til å bli bedre kjent med bowrider-RIB-en.

En RIB på 6,5 meter er jo ingen ukjent båttype. Ei heller en bowrider i samme størrelse. I glassfiber eller aluminium har dette lenge vært en av de mest populære båtkonseptene i denne klassen.

Kombinasjonen av RIB og bowrider er altså det nye, noe som gjør denne båten til en ganske unik skapning i båtuniverset.

En utfordring med plassen

En del ting ved RIB-konseptet gjør det vanskeligere enn man skulle tro å bygge en vellykket bowrider. Utgangspunktet er Capellis temmelig åpne 6,5 meters RIB, der innredningen stort sett begrenser seg til et slankt konsoll, en liten aktersofa og solpute i baugen.

Pongtongene gjør at den utnyttbare bredden innvendig blir mindre enn i en glassfiberbåt. Hele RIB-konseptet gjør at båten og fribordet blir lavere. Altså har du en utfordring med plass, sittehøyde og design.

Jeg har tidligere testet en annen utgave av Capelli Tempest 65 BR. Da oppdaget jeg at den mot alle odds fungerer overraskende godt.

Designet funker

Men denne testbåten er den første jeg ser på vannet i den «norske» fargekombinasjonen. Og tar seg designmessig langt bedre ut enn den første testbåten.

Særlig gir de mørkere pongtongene båten mer trøkk i utseendet, men også fargene i interiøret har noe mer glød enn den forrige testbåten. Det bidrar til å heve kvalitetsinntrykket, båten virker lunere i cockpit.

De neste dagene gjør vi akkurat det du ville ha gjort med en hvilken som helst bowrider på 6,5 meter: Vi drar på familietur, vi kjører i butikken, vi drar på besøk til noen venner, tar oss en morotur og leker i bølger.

Og stikker innom den lokale restauranten for en forfriskning på vei hjem. Hele tiden med 500 000-kronersspørsmålet i bakhodet: Hvordan fungerer dette i forhold til en tilsvarende stor bowrider, en det like gjerne kunne stått Askeladden eller Yamarin på?

Svaret er enkelt, men samtidig sammensatt: Det er annerledes. På en god, og noen ganger ikke fullt så god måte.

Les også: Test: Den beste sommerbåten

Lar oss overraske av nyttelasten

En av de tingene vi trodde skulle bli den største utfordringen, venner vi oss fort til: Nei, plassen i cockpit er ikke som i en bred glassfiberbåt.

Men den er heller ikke noen begrensende faktor, så lenge du ikke skal ha med flere enn fem personer bak vindskjermen.

I den grad det er noen komfortbegrensninger handler det mer om polstringen i putene, eller at du savner en pute i ryggen på sitteplassen bak copilotsetet.

Båten er godkjent for 10 personer, men selv om du tar i bruk de to sitteplassene i baugen er det ikke lett å finne ut hvor de tre siste skal oppholde seg. Slik sett er nyttelasten mer enn tilstrekkelig.

Så vi kjører på lang skjærgårdstur. Vi tar en kjapp sprint til bakeriet for gjærbakst og kaffe. Båten er ferdig fendret, er enkel å manøvrere til brygga, det er lett å komme seg i land og tilbake om bord.

Ingen føler så langt på noe stort glassfibersavn.

Når vi runder neset fra den lune vika og ut i fjorden har det blåst opp. Da kjenner særlig baksetepassasjeren at vindskjermen ikke luner like mye som på de beste glassfiberbåtene.

Bowriderutgaven av Tempest 65 er riktignok uendelig mye lunere enn konsollversjonen av samme båt, men kan ikke helt måle seg med de best innpakkede konkurrentene.

For copilot og skipper tar vindskjermen brukbart av for elementene.

De fleste voksne vil finne det mest behagelig å kikke over vindskjermen under kjøring, men ved normale sommertemperaturer er ikke det noe problem.

For dem som har tatt plass forut er situasjonen den samme som på de fleste andre bowridere: Det er luftig og noe av vitsen ved å kjøre bowrider.

Les også: Drømmebåten for de steinrike

RIB-en gir kjøreglede

Vi har satt av dem som synes båtkjøring er koselig saktetøffing med kaffekopp i den ene hånden og iskrem i den andre.

Det er tid for litt herjing i åpent farvann, en øvelse der RIB-konseptet normalt sett overbeviser.

Jeg skal spare leseren for inngående beskrivelser av brede glis og hopping fra bølgetopp til bølgetopp, bare kort oppsummere at ja – en mer komfortabel innredning tar ikke vekk den RIB-typiske kjøregleden.

I denne sammenhengen er det presserende å huske en viktig faktor: De sportslige sjøegenskapene har også en effekt på komforten når gladgass-gjengen har gjort sitt.

Myk gange, lav planingsterskel og pongtongene holder det meste av sjø­sprøyten unna. Det kan alle i familien nyte godt av.

Styr unna 140-hesteren

Motormessig er Capelli Tempest 65 BR anbefalt for motorer fra 140 til 200 hester. Her i Norge er Suzuki motorleverandør. Det betyr firesylindrede firetaktere, der de tre største alternativene har vesentlig mer sylinder­volum og dreiemoment.

Det vanker ingen premie for å gjette at vi anbefaler å styre unna 140-hesteren. Ikke fordi den er dårlig, men dette båtkonseptet trenger ekstra punch for å vise seg fra sin beste side. Og prisforskjellen er moderat.

Les også: Båten har noen egenskaper få andre i denne klassen har

Toppfart på 40 til 45 knop

Med de tre kraftigste motorene ligger toppfarten mellom ca. 40 til 45 knop. Vår båt med 150 hester sniker seg opp mot 40 knop under ideelle forhold, selv om det gjenstår innkjøring og finjustering av propell.

Akselerasjonen er solid, og vi trenger aldri dra på spesielt hardt for å få båten i plan, selv med full cockpit.

Vår 150-hester er utstyrt med elektronisk gir/gasspak. Det innebærer en ekstrakostnad på drøyt 10 000 kroner, men en vi anbefaler å ta. Det gir den beste og mest behagelige doseringen av kreftene.

Det mest brukte hastighetsområdet er – som for de aller fleste båter av denne typen – mellom 20 til 30 knop. Da jobber motoren relativt pent med tanke på støy og forbruk. Store firesylindrede motorer utmerker seg ikke med vakker gange på høye turtall, Suzukis 2,9-liter er ikke noe unntak.

På typisk ruslefart gjennom skjærgården er den derimot snill som et lam.