Småbåten for deg

Dersom du ønsker deg en komfortabel familiebåt for skjærgården som gir rom både for barn, bager og bikkjer, bør du minst over 16 fot. Disse båtene har kapasitet for motorer fra 50 hk og oppover, noe som er påkrevd dersom du ønsker å plane deg fram med passasjerer om bord.

Båtene i denne klassen er dessuten lette å traile, noe som i praksis betyr at du ikke trenger båtplass, og dette er en av grunnene til at nettopp denne størrelsesklassen er mest populær blant førstegangskjøpere i Norge.

Båtmerkets nasjonalitet

I de nordiske høykostlandene er det kostbart å bygge båter, noe som generelt gjør båtene noe dyrere enn de søreuropeiske og amerikanske merkene. De rådende valutakursene gjør spesielt de USA-produserte fritidsbåtene prisgunstige.

En 16-20 fot bowrider får du i dag fra rundt 170 000 kroner og oppover (avhengig av motorkapasitet og merke), mens skjærgårdsjeepen er noe rimeligere. De fleste tilsvarende nordiske modeller koster fort 15-25 prosent mer.

Men som med produkter flest, får du som regel det du betaler for når du kjøper båt. Derfor er det viktig å være kvalitetsbevisst i jakten på den riktige fritidsfarkosten. En norsk, svensk eller finsk båt av kjent merke vil beholde en bedre bruktverdi enn sine øvrige konkurrenter, noe som bør tas med i regnestykket.

Hvilket byggemateriale er best?

Flere og flere skryter av aluminiumbåten og dens egenskaper. For det første er de robuste og tåler en og annen kollisjon med betongbrygga. Her må man ikke trå til med tidkrevende plastisk reparasjonsarbeid hver gang man dulter borti noe.

Et annet godt argument er at de nærmest er vedlikeholdsfrie og tåler alle årstidene like godt. Dessuten veier de vesentlig mindre enn glassfiberbåtene, noe som gjør dem lettere å håndtere enten man skal ha dem på båthenger eller trekke dem inn og ut av båthus eller naust.

Til tross for gode argumenter råder fortsatt en viss skepsis hva gjelder båter bygget i aluminium - det til tross for at det har skjedd en markant forbedring på aluminiumfronten de senere år. Nyere teknologi og mer satsing på design har gjort båtene mer formlike sine søsken i glassfiber.

De fleste som sverger til glassfiberbåter er som oftest opptatt av design, og mange foretrekker tyngden på grunn av kjøreegenskapene. De fleste glassfiberbåtene har dessuten mindre skrogstøy og gir generelt sett bedre komfort for passasjerene.

Rotasjonsstøpte båter - båter bygget i såkalt mykplast - har lenge vært populære som joller. Alle kjenner for eksempel til Pioner-jolla, som er svært robust, tåler mye juling og er umulig å senke. Tidligere har produsentene hatt problemer med at fargestoffene i båten falmer ved sollys, men dette er det nå orden på.

Vi synes den største ulempen er gangen i sjøen, for båtene er myke og gir etter i bølgene. Men for enkelt badebruk er båtene perfekte.

Rigid Inflatable Boats (RIB) - gummibåter med fast glassfiberkjøl - tar stadig større biter av fritidsbåtmarkedet. Disse båtene er likevel for de spesielt interesserte, men har sine klare praktiske fordeler.

For det første klarer de langt mer lastevekt enn sine glassfiber- og aluminiumsøstre, og fordi båtene er permanent "fendret", tåler de røffere behandling. De mest ekstreme båtkjørerne velger ofte RIB på grunn av båtens effektive og spenstige gange i sjøen.

Skjærgårdsjeep, bowrider eller hardtop?

Skjærgårdsjeepen, som er en åpen båt med midtstilt konsoll, er spesielt utviklet for nordisk båtbruk og har aner tilbake til tidlig 1980 tallet. Faktisk var det klikk.no/Vi Menn Båts frilansjournalist Bengt-Erik Iversen som fant på navnet etter å ha designet en liten, åpen Scand-båt.

Til dags dato er skjærgårdsjeepen den mest populære hyttebåten og utgjør en solid andel av totalsalget for samtlige av småbåtprodusentene i Norden. Skjærgårdsjeepene er praktiske i bruk enten man skal frakte personer, kjøre vannski, dykke, laste eller fiske, og den sentrale førerplassen gjør båtene til et kjørevennlig og sportslig alternativ. Båten er lettbrukt og lettstelt, og de aller fleste modellene i dag er såkalt selvlensende.

Ulempen med de fleste skjærgårdsjeeper er at bare to personer sitter beskyttet bak vindskjermen, og dermed blir komforten ringere for de øvrige passasjerene. I motsetning til de fleste bowridere kan man heller ikke slå opp en kalesje dersom værgudene skulle bli kranglete.

Bowrideren er opprinnelig et amerikansk konsept som over de ti siste årene er blitt meget populær også i våre farvann. Årsaken er at den tilbyr mye komfort størrelsen tatt i betrakting.

I praksis er bowrideren en daycruiser der en u-formet sittegruppe erstatter kabinen foran vindskjermen. Bak vindskjermen sitter alle beskyttet mot fartsvinden, noe som selvsagt betyr mye for kjørefølelsen. Ikke sjelden er det bordløsning, kjølebag og kanskje en CD/stereo med på utstyrslisten, og dermed blir bowrideren et mer turvennlig alternativ.

Fiske kan man gjøre fra enhver båt, men i de fleste bowridere finner du nok flere koppholdere enn fester for fiskestanga. Mange sitteplasser betyr dessuten mindre dørkplass og lasteplass. I generelle trekk passer derfor bowrideren best for dagsturer på fjorden, soling og bading, mens skjærgårdsjeepen er mer praktisk for de fiske- og kjøreglade.

Hardtop-båten, eller bare HT-båten, er halvt lukket av dekk og tak. HT-båtene er spesielt velegnet i områder der været er ustabilt, for om bord sitter man godt beskyttet mot vær og vind, og med en kalesjedel akter kan man enkelt stenge været helt ute.

Da sier det seg selv at HT båten har en stor fanskare i mer værutsatte deler av landet. Enkelte HT-båter tilbyr dessuten overnattingsplass under tak og fordekk, noe som øker bruksaspektet noe.

Ulempen med HT båten er at motorstøyen blir mer tydelig under tak, samt at båten er mer vindømfintlig enn sine åpne alternativer.

Skrog og sjøegenskaper

Er du førstegangskjøper i 200 000-kronersklassen, er det viktig at du får testet produktet i sjøen før du signerer kjøpskontrakten. En runde om bord under messa eller i salgslokalet forteller mye om planløsning og komfort, men først ute på bølgene vil du få en idé om hvordan produktet faktisk virker.

Skrangling i inventar og støy fra skroget er typisk for flere av de rimeligste modellene, og et sikkert tegn mekking og skruing innen overskuelig fremtid.

Blant de rimeligste modellene, kanskje spesielt de amerikanske, har båtene som regel grunne, brede og stabile skrog. De planer lett og krever ikke mye av føreren, noe som skulle passe førstegangskjøperen godt.

Et lettdrevent skrog av denne typen går dessuten bra med mindre motorisering, noe som også hjelper mye på prisen. Ulempen er at båtene kan virker harde i krapp sjø og at de i lengden ikke byr på de største utfordringer.

Skal du ha en båt som tåler litt bølger, må du gå for noe mer skarpskroget, og det er viktig med et dypt og skarpt forskip som deler bølgene. De smalere og skarpere skrogene er mer kraftkrevende og som regel ikke like stabile, men det er prisen du betaler for mykere gange i sjøen.

Motorisering

Valget mellom innenbords- og utenbordsmotorisering er ikke alltid det letteste å ta. På de mindre båtene opp til 20 fot er utenbordsmotorisering uansett det dominerende alternativet, selv om flere av de minste amerikanerne byr på innenbordsmotorisering fra 16 fot.

Hovedgrunnen til innenbordsmotorens popularitet er at den bygger på gammel teknologi og er vesentlig rimeligere i produksjon enn sine mer moderne utenbordssøsken. Begge motortypene har både ulemper og fordeler - mest krefter for pengene får du uansett i en innenbordsmotorisert båt.

Mercruiser Vazer er navnet på den minste innenbords bensinmotoren på markedet, en motor som yter beskjedne 100 hk, men som passer inn i små skrogkonstruksjoner og dermed tar opp kampen mot den dominerende utenbordsmotoren.

Mercruiser og Volvo Penta har begge en 3 liters forgassermotor på 135 hk - en bensinmotor som leveres av samme produsent og har vært produsert i Mexico i over 40 år. Da sier det seg selv at konstruksjonen blir rimelig. Motorene er relativt tørste, og støyer over gjennomsnittet, men holder farten oppe på de fleste 16-20-fotsbåter i klassen.

Etter hvert har også dieselmotoren blitt brukervennlig for båter ned i 20-fotsklassen. Både Volvo Penta med sin aluminiumsmotor D3 og nylig også Volkswagens V6-serie er lette nok og gir krefter til kontant utfoldelse.

Den mest solgte smådieselen er likevel Cummins Mercruiser Diesels 1,7 l, som yter 120 hk, og som passer best i de minste båtene. Ulempen er den høye prisen som dieselmotorene har i forhold til bensinmotorene, så i utgangspunktet anbefaler vi bensinmotoren for de mindre båtene.

Av utenbordsmotorer begynner det å bli mye å velge i, så er du fersk på dette markedet, kan du lett bli forvirret. I hovedsak er det to typer utenbordsmotorer, eller påhengsmotorer om du vil, på markedet i dag: To- og firetaktere.

Den originale totakteren støyer mer og er mindre driftsøkonomisk enn den mer høyteknologiske firetaktsmotoren, men er ofte vesentlig lettere i vekt, kraftigere i akselerasjonen og rimeligere i innkjøp. Større, nyutviklede totaktsmotorer har dessuten tatt igjen mye på firetakterens "forsprang," men støyen er fortsatt høyere enn i de mest avanserte firetaktsmotorene.

Til tross for pris- og vektforskjellen har firetakteren blitt riktig populær også på mindre båter.

Det er uansett viktig å merke seg at de fleste båtmerker har faste motorleverandører; så når du bestemmer deg for én bestemt båt, er motoralternativene som regel få. Samtlige av dagens motorprodusenter har uansett lang erfaring, og du tar ingen store sjanser ved å kjøpe såkalte motorpakker.

Denne saken ble første gang publisert 15/08 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.