Båtplass

Slik søker du bryggetillatelse

Hvor du bor er avgjørende for om du får legge ut brygge.

Pluss ikon
SONER: For å tilrettelegge for enklere saksprosess ved byggesaker har myndighetene delt landet opp i soner.
SONER: For å tilrettelegge for enklere saksprosess ved byggesaker har myndighetene delt landet opp i soner.
Først publisert Sist oppdatert

Slik går du fram når du søker byggetillatelse i strandsonen

Fremgangsmetoden for naust og bryggesøknader er fortsatt den samme etter de nye regelendringene. Her følger noen rettledende punkter for hvordan du går fram:

En søknad sendes inn etter plan og bygningslovens §§ 93 og 95 b. Dette må alle gjøre som skal bygge varige konstruksjoner og anlegg.

Komplett søknad skal inneholde:

  1. Søknadsblankett inkl. ansvarsrett for søker
  2. Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon.
  3. Gjenpart av nabovarsel, evt. et nabosamtykke. Dersom det søkes om dispensasjon skal naboer varsles.
  4. Situasjonsplan i målestokk 1:500, målsatt og målstokkriktig.
  5. Tegninger som er målsatt og i målestokk 1:50 eller 1:100. Det skal være beskrivelser som viser hvordan konstruksjonen oppfyller krav i plan- og bygningsloven. Tegningene skal vise plan, snitt og fasader av hele anlegget.
  6. En vurdering av estetisk utforming og tilpasning til omgivelsene.
  7. Kontrollplan for viktige og kritiske områder. Når tiltaket ikke har viktige kontrollområder, er det tilstrekkelig med egenerklæring.
  8. Kontrollerklæring
  9. Søknad om ansvarsrett, kontrollplan. For mindre bygg, som for eksempel små flytebrygger, kan det fritas for ansvarsrett, men dette er det kommunen som avgjør.
  10. Uttalelser eller avgjørelser fra andre myndigheter (vegmyndighet, havnemyndighet)
  11. Skjema for utlegging av flytebrygger (www.kystverket.no/?aid=9566818). Dette sendes direkte til Kystverket.
  12. Eventuell søknad om dispensasjon. Dersom dette kreves, skal dette være avklart før eller begrunnet med søknaden.

Kilde: Veiledningsblad nr. 09, Norsk kommunalteknisk forening

I mars i år kom nye sentrale retningslinjer for hvor man får bygge i strandsonen, eller hundremetersbeltet, som det også kalles. Reglene er ment å stramme inn på utbygging i sårbare eller tett bebygde områder, og samtidig lette for utbygging i områder der dette er sårt tiltrengt eller ikke skader naturen.

For å tilrettelegge for enklere saksprosess har myndighetene delt landet opp i soner.

Sone 1 er den tettest befolkede og antatt mest sårbare sonen, der tillatelse til utbygging i utgangspunktet er vanskeligst. I første omgang gjelder dette Oslofjordregionen, med Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud.

Sone 2 gir noe lettere dispensasjon for utbygging i strandsonen. Dette gjelder Sørlandskysten og sentrale deler av Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Nordland, Troms og Finnmark går stort sett under sone 3, som blir ansett som område minst sårbart for utbygging.

Lettere i sone 3

Rådgiver i plan- og næringsavdelingen i Sveio kommune, Kristian Råsberg, jobber selv med de nye retningslinjene i kommunen. Han mener at sonene alene vil avgjøre sannsynligheten for positivt svar.

- For oss i sone 3 kan det nok bli lettere å gi dispensasjon, og selvråderetten kan bli noe utvidet for oss. Likevel er det alltid lettest å få tillatelse til å legge ut flytebrygger eller bygge naust der det allerede befinner seg et slike tiltak fra før. Dette legger også retningslinjene for sone 3 opp til, sier Råsberg.

- Uansett hvor folk bor eller har hytte må de forholde seg til reguleringsplanen for området. Om det er regulert for bygging av naust eller brygger kan man følge søkeprosessen som normalt, der både det lokale havnevesenet og kommunen skal vurdere utbyggingen. Ligger tomten derimot i et område som ikke er regulert for slik utbygging, må man normalt søke dispensasjon, noe også Fylkesmannen og Fylkeskommunen skal vurdere, sier Kristian Råsberg, som ikke ser bort ifra varierte tilnærminger til de nye retningslinjene.

Tøffere for mange båteiere

Bryggeekspert og daglig leder i Wee Marine AS, Åge Wee, tror de nye retningslinjene kan føre til mer byråkrati for utbyggere og båteiere.

SKEPTISK: Bryggeekspert og daglig leder i Wee Marine AS, Åge Wee, tror de nye retningslinjene kan føre til mer byråkrati for utbyggere og båteiere.
SKEPTISK: Bryggeekspert og daglig leder i Wee Marine AS, Åge Wee, tror de nye retningslinjene kan føre til mer byråkrati for utbyggere og båteiere.

Han håper kommunene bruker sin råderett til å tilrettelegge for flere små havneanlegg.

- De fleste hyttetette områder er lagt under sone 1, og dermed kan det bli vanskeligere å få dispensasjon for blant annet flytebrygger. Bare å søke dispensasjon som går via fylkesmannen kan dessuten koste opp mot 15 000 kroner i enkelte kommuner, og det kommer på toppen av tegninger og annet kostbart vedlegg, sier Åge Wee, som mener byråkratiet for enkle brygger blir uforholdsmessig dyrt.

Gå sammen

Et alternativ for dem som går med planer om nye brygger eller naust, er å gå sammen med naboene om prosjektet. Slik skjer utbyggingen på et mindre geografisk område.

- Ønsker man privatbrygge eller naust kan det være lettere å få tillatelse dersom man samler prosjektet på ett sted. Riktignok blir det flere eiere å forholde seg til, men sjansen for å få byggetillatelse øker nok betraktelig, avslutter daglig leder i Wee Marine AS, Åge Wee.

LES OGSÅ:

Se Norges dyreste bruktbåter

Kan du forskjellen på styrbord og babord?

Prøvekjørt: Windy 31 Zonda

GÅ SAMMEN: Ønsker du deg privatbrygge eller naust kan det være lettere å få tillatelse dersom man samler prosjektet på ett sted.
GÅ SAMMEN: Ønsker du deg privatbrygge eller naust kan det være lettere å få tillatelse dersom man samler prosjektet på ett sted.