Et lite skip

- I en havn er fergeskipperen på hils med seilbåteieren og den lokale fiskeren, men kommer det inn en rask båt, er det straks en distanse. En som kommer i en stor deplasementsbåt derimot, får ofte en hjelpende hånd og anerkjennende blikk. Derfor ville vi lage en båt for dem som ønsker komfort og størrelse, men samtidig ønsker å bli sett på som tradisjonelle båteiere.

Resultatet av denne tankegangen er Skagen 50. Det danskinspirerte navnet har den fordi det er et dansk firma som selger den. Den tradisjonelle fasongen får den til å se solid ut, og ikke minst stor. Du har brede dekk rundt det hele, med høy skansekledning - det kalles det når det ikke er åpen rekke, men skutesiden som danner rekkverket. Denne gir også støtte til overbygningen rundt hele båten. Dette lukker båten helt og gir en svært trygg båt.

Les alt om Skagen 50 her.De brede dekkene flytter også salongen vekk fra rekka. Da sitter du ikke like mye på utstilling i havn som i en tradisjonell flybridgebåt. I sjøen bidrar også den tette rekka og den brede passasjen til å gi en distanse til elementene. En får følelsen av å være om bord i en betydelig større passasjerbåt.

Den tradisjonelle linjeføringen gjør også at den ikke oppfattes som så prangende. I havn vekker den oppsikt. Mange kommer bort på kaikanten for å slå av en prat.

Naturlig lugarvalg

Vi henter båten i Os utenfor Bergen. Testlaget denne gangen består av kollega Frederik Finnes, hans kone Maria, min samboer og undertegnede. Vi har pinsehelgen på oss til å finne ut om dette er en båt å satse på.

Reiseruta er løst satt sammen til å dekke områdene ned mot Haugesund. Den skal by på både rolige innaskjærs farvann og muligheter for litt storhavtest. Med disposisjonsrett i fire dager er det også gode muligheter til å bli godt kjent med bobekvemmelighetene.

Boavdelingen er nede forut. Her er eierlugaren i baugen og to rommelige gjestelugarer. Fredrik tilbyr meg skipperlugaren uoppfordret, og høflig som jeg er, tar jeg gladelig imot. Visse privilegier skal man jo ha som eldstemann. Det betyr at fruen og jeg også disponerer et eget bad med separat dusj, mens "mannskapet" må ta til takke med en litt enklere - men dog langt fra spartansk - løsning.

Den ledige lugaren til styrbord blir raskt stuverom for bager. Her er det også et skrivebord for dem som har behov for en kontorplass i fred og ro.

Alle lugarene har skrogvinduer, men siden dette skal være en båt med stil, har man satt inn runde koøyer istedenfor prangende panoramavinduer.

Kommandobroen

Dette er min favorittplass. Dette er ikke bare en sitteplass i fremkant av salongen, men en helt egen avdeling i båten. Standard er det dør ut på begge sider, men eieren av denne båten ønsket flere sitteplasser og har derfor fått laget en L-benk babord og droppet døren der. En veldig fin løsning. Vi synes imidlertid at man burde hatt mulighet til å åpne et av vinduene babord; det hadde forbedret kommunikasjonen og gitt mulighet til å lufte, med vind inn styrbord. Med mye sjø spruter det over dekk, og det er alltid fint å kunne ha et vindu åpent i le.

Førerstolen er en skikkelig skipperstol som kan justeres elektrisk i de fleste retninger. Prikken over i'en er en joystick for autopiloten i den ene armlenet. Den gjør styringen til en lek, og anbefales. Men vi over 1,85 m sliter imidlertid med utsikten når vi står oppreist. I en slik båt er det ikke unaturlig å gå litt rundt for å få overblikk, men her er vinduene for lave og en går konstant krumbøyd. Årsaken er kravet om god høyde under dekk, uten at totalhøyden blir for stor. Men dette er en stor båt, og noen centimeter til på vindushøyden hadde vært å fortrekke for høye nordboere.

Et liv på toppen

De brede sidedekkene med høy skansekledning og fast overbygg gir grunnlag for denne båttypens store fortrinn: en enorm flybridge. Den strekker seg i halve båtens lengde uten å virke dominerende. Det gjør derimot targabøylen som rommer radar og de to satellittantennene, pluss lanterner og diverse antenner. Med full ståhøyde under løfter den totalhøyden til 5 meter. Det betyr at flybridgedørken ligger ca. 3 meter over vann. Det er langt ned med andre ord.

Flybrigden er tredelt. I fremkant ligger styreposisjonen som består av en bred benk med plass til minst tre personer. De sitter godt beskyttet bak en fremovervendt vindskjerm. Oversikten fra styreposisjonen er god, med fine muligheter til å se alle sidene av båten.

Del to av flybridgen befinner seg under targabøylen. Her er det en gedigen sittegruppe, med plass til mange. Et massivt teakbord gir et klassisk inntrykk. En kan et kort øyeblikk tro at en blir sittende på utstilling her oppe, men med den store høyden er det få som får innsyn. I forbindelse med targabøylen er det også et kalesjesystem som dekker hele flybrigden med full ståhøyde. Ikke direkte vakkert kanskje, men det gjør det mulig å benytte denne plassen gjennom en hel norsk sommersesong.

Ved sittegruppen er det også en liten bysseseksjon, med kjøleskap, vask og elektrisk grill. Så på en god dag er det derfor knapt grunn til å gå ned.

Siste del av flybridgen er oppbevaringsplass for jolla. Den sjøsettes ved hjelp av en kran i beste livbåtstil. Vi prøver denne i en stille vik, og oppdager at den piper som en ryggende lastebil, mens røde lamper blinker i hele bommens lengde. Ikke mulig å sjøsette jolla i all stillhet på natten med andre ord. Men med jolla borte, er tremeter' n klar for de badende. Dette er nemlig det eneste stedet der det ikke er et tett rekkverk.

Stuefølelse

Det heter ikke stue, vi vet det, men når møblering og dimensjonene er som her, er det fristende å ty til hjemlige sammenligninger. Det finnes nok 50-fotere med større salonger, men vi tror ikke det mange som slår denne når det gjelder vindusflater og rommelig atmosfære. Med den åpne kjøkk& eh, bysseløsningen blir dette som en moderne leilighet.

Overskapet som tetter mot kommandobroen fjerner den siste rest av båtfølelse, men vi oppfatter ikke dette som negativt i det hele tatt. Etter en lang dag på fjorden, er det delig å kunne trekke ned i mer hjemlige omgivelser.

Og på varme sommerkvelder er det bare å åpne opp døra mot akterdekket, som minner mer om en gedigen veranda med sitt tette rekkverk. At dekket og salongen ligger på samme dekksnivå, gjør også sitt til at båtfølelsen forsvinner. Dette er rett og slett et sted en kan bo.

Byssa? Jo, den er et fullverdig hjemmekjøkken med komfyr, stekeovn og oppvaskmaskin. På morningen er det deilig å kunne sette seg og vente til kaffetrakteren gjør seg ferdig. Brummingen fra kraftsenteret under dørken minner en på hvor en er. I tillegg til kaffen, piffer den også opp varmtvannet slik at dusjen ikke blir en manndomsprøve.

Oslo-Svalbard uten å stoppe

Under akterdekket er det et stort stuverom, og inn her er maskinrommet. Dette er virkelig et maskinrom, med egen dør med vindu i. På innsiden står de to Yanmarene som sørger for fremdriften sammen med hjelpemotoren som gir strøm. Skikkelige sjøvannsfiltre og tilsvarende for diesel.

Under hele turen melder jeg meg stadig frivillig til å "ta en tur i maskinrommet" før vi starter. Ikke fordi at jeg tror det er noe galt, men for å nyte skipsfølelsen.

Etter tre netter er vi tilbake ved utgangspunktet. Vi har hatt utallige havnemanøvrer, både kollega Fredrik og jeg. Vi mener derfor vi har lært båten å kjenne. Etter at den første nervøsiteten hadde lagt seg, tok vi den inn i de trangeste havner uten problemer. Den krever litt mer jobbing med gassen enn sine hurtiggående søstre med dobbelt så store maskiner, men til gjengjeld er den mykere i pådraget og derfor roligere å ha med å gjøre.

Dette er også snarere et lite skip enn en stor båt, det er alle om bord enige i. Og de fleste vi har møtt, har da også gitt oss det anerkjennende blikket som viser at dette er båt man tar på alvor. Er du på jakt etter skipsfølelsen, er med andre ord Skagen 50 et klart alternativ.

I deplasementsfart har den også en enorm rekkevidde. På 8 knop kan du kjøre 1500 nautiske. Det er nesten Norge på langs på én tank. Du må kanskje stoppe i Bodø for å kjøpe melk, men resten kan du ha med om bord. Og putter du inn en 1600-liters ekstratank, kan du nå Svalbard fra Oslo uten å stoppe.

Denne saken ble første gang publisert 23/10 2007, og sist oppdatert 24/06 2017.