Den flytende hytta

Selv om den ble lansert for 27 år siden, er 29 Baltic fortsatt en av Scands mest populære modeller. Først hadde den svart stripe med tilhørende svart akterspeil og svartelokserte vindusrammer. Opp gjennom årene har båten gjennomgått mange produktforbedringer, og det har vært flere varianter i fargedekor.

De første modellene manglet baugnebbet, og innredningen i forkabinen besto av en stor, sirkelformet sittegruppe som kunne konverteres til en stor køye hvor tre kunne sove godt. I tillegg var det en stikkøye på hver side inn under cockpiten. På de første modellene var pantryet plassert oppe i babord side av cockpit.

I dag leveres Scand 29 - som faktisk måler 32 fot når baugspryd og badeplattform tas med - hovedsakelig med tre kabiner. Men den kan også leveres i to-kabinutgave med den store sittegruppen nede, en stikkøye i styrbord side og langsgående pantry i forkabinens babord side.

Akterkabinen er lik i begge versjoner. Det er en god, langsgående dobbeltkøye babord og et funksjonelt toalettrom i styrbord side.

I cockpiten leveres båten som standard med en L-formet sittegruppe og en bred skipperstol. Denne løsningen gir flest sitteplasser, men alternativt kan båten leveres med en akterbenk og to separate stoler for henholdsvis skipper og co-pilot. Løsningen fungerer kanskje best om man har mye langkjøring på programmet.

Båten leveres med en todelt kalesje med full ståhøyde. Akterdelen går helt ut over akterkabinen og gir god plass. Vil man ha litt mer beskyttelse og enklere kalesje, kan båten leveres med en hard-top med to luker. For 2009-modellen kommer en helt ny hard-top. På kalesjeutgaven kommer det på neste års modell en ny targabøyle.

Testbåten har altså en separat sovekabin helt forut med en V-køye og god soveplass for to personer. Frontvinduene i kabinen gir mye lys, og midtvinduet kan åpnes for ventilasjon og er stort nok som nødutgang.

Grei liggekomfort

Midtkabinen har en litt bred enkeltkøye som stikker inn under førerplassen. Inngangspartiet til stikkøya er litt trang, men det er ok liggekomfort når man først har redd opp og kommet seg på plass.

Totalt gir dette fem faste køyer; to i forkabinen, dobbeltseng i akterkabinen og stikkøya i salongen. Denne kabinoppdelingen gir en viss porsjon privatliv, men alle om bord må altså dele på toalettrommet akter.

Mellom stikkøya og skottet til forkabinen finnes en sittegruppe med to benker mot hverandre med et spisebord imellom. Her sitter to voksne og to barn greit. For fire voksne blir det litt trangt.

Har man ekstra overnattingsgjester, kan bordet legges ned og man får en ekstrakøye hvor to kan klare en natt. Da blir det temmelig tettpakket om bord. Det er som "hytte" for en familie på 4-5 medlemmer båten vil fungere aller best.

I salongen - eller skal vi heller si dagligrommet - er det full ståhøyde og ventilasjonsluke i taket. Sittegruppa nede er god å ha både når ungene vil sitte for seg selv utover kvelden eller når man vil ha en lun plass på kjølige dager.

Velutstyrt pantry

Det langsgående pantryet er godt utstyrt med stekeovn, skuffer og skap. Også i bakkant av pantryet er det stuverom til servise og annet. Forut for pantryet er et ganske stort garderobeskap.

Generelt er plassen i båten maksimalt utnyttet; der det er mulig, er det små og store stuverom. Stadig mer skal med når en familie skal på ferietur og da vil hvert eneste stuverom være kjærkomment. Brukes båten av bare fire, vil stikkøya fungere fint som et stort stuverom.

På solrike dager og med kalesjen helt nedslått har man en trivelig cockpit med relativt stor plass. Over akterkabinen er det madrass for solbading, og trenger man enda mer soleplass, kan man også rigge seg til på det ganske flate kabintaket forut.

Funksjonell

Ut fra en totalvurdering av planløsningen og innredningen, er det ikke vanskelig å forstå at denne båten er blitt så populær. Den fungerer kort sagt som en flytende hytte med to soverom, baderom og stue både inne og ute.

Konseptets far, den avdøde designeren Alf Jensen, tegnet en båt som fungerer akkurat like bra i dag, noe byggenummer 1000 burde være det klareste beviset på. Designen må i dag kalles klassisk, og noen stder vises det godt at båten ikke ble lansert i går.

Det gjelder først og fremst i detaljer som utformingen av instrumentbordet og valg av materialer på innredningen. Treinnredningen er pen nok i finish og detaljer, men den er helt klart i hva vi må kalle i en typisk klassisk, norsk stil.

Det er mahogny i skott, pantry og belistning. Stoffer er selvsagt skiftet ut og modernisert, men båten kunne opplagt fått et løft om man gikk over til litt lysere og mer moderne materialer i treinnredningen. Kanskje hele pantryet eksempelvis burde vært helstøpt med en litt mer moderne stil?

Instrumentbordet fungerer, og det er lett å lese av instrumentene, men også her ville en fornyelse hevet båten mange hakk. Integrert, stor kartskjerm er bare en av detaljene som snart er et "must".

Ikke minst har det skjedd mye på motorfronten siden båten ble lansert. Den gang var kundene mer enn fornøyd om halvplaneren kunne cruise i 13-14 knop - eller dobbelt så fort som en snekke.

Dagens Baltic har som standard en 290-hesters Yanmar under cockpitdørken. Det er omtrent dobbelt så stor motor som den hadde på 80-tallet. Nå oppgis en toppfart på 26 knop, og vi klarte faktisk å få båten opp i det.

Med baugpropell og kraftig motor manøvrerer båten greit i havn, men som akseldrevne båter flest er effekten av roret dårligere ved bakking. Det er mest snakk om teknikk når båten skal akterover dit man vil. Kjenner man ikke trikset, kan en akterthruster være et praktisk alternativ.

Mange halvplanere har en trist tendens til å miste sidestabiliteten når farten kommer opp i 20 knop eller mer. Det skjer ikke på Balticen. Den ligger i fin stabilitet i hele fartsområdet, og man kan velge den marsjfarten man ønsker.