Sært måltid under "Hatten"

Vi er på reise i det ypperste av våre kystlandskap - kanskje verdens vakreste seilingsled - der det ene høydepunktet kun overgås av scenariet som åpenbarer seg bak neste odde. En båttur blant Nordlands 18 000 øyer er som et barns besøk i en godteributikk, der alle søtsakene formelig roper på oppmerksomhet. Etter at vi har passert Sandnessjøen, får jeg øye på fjellkjeden De syv søstre. På styrbord side skimtes konturene av Vega, dette unike øyriket som er oppført på verdensarvlisten, FNs prestisjefulle oversikt over klodens kulturskatter.

På ferden videre sørover tar vi peiling på hovedsetet til den mektige vikingkongen Hårek av Tjøtta, før Alstahaug og Petter Dass-museet dukker opp i horisonten. Neste seilingsmerke er Brønnøysund, før vi på slutten av dagen legger kursen mot Torghatten, der ankeret droppes. Vi søker ly bak det merkelige fjellet som i århundrer har vært regnet blant våre mest kjente sjømerker, og anlegger vår basecamp ved fjellets fot, der vi blir tatt vel imot av Per Kåre Hatten.

På vindstille dager oppleves kysten utenfor Torghatten som et paradis rikt på fredede pletter, gode naturhavner og en havbunn dekket av lys skjellsand. Men vår vert kan fortelle at naturen også kan vise seg fra en annen side.

- Dønningene som jager gjennom sundet har knekket alle bryggene vi har anlagt. Min bestefar bygde den første dampskipsbryggen for å ta imot keiser Wilhelm av Tyskland, men i dag er det bare fundamentene som står igjen, forklarer Torghattens altmuligmann, som også kan tilby gjestende båtturister en plass i det skjermede bryggeanlegget et par kilometer unna. På dager med lite vind kan oppankring langs svabergene eller i den lune sandbukta ved Torghatten feriesenter allikevel anbefales.

Les også

Stilren turbåt

Nyskapende turbåt

Solid turbåt

Trolldomskraft sprengte fjellet

I åtte generasjoner har familien tatt imot turister som ønsker å erobre Torghatten, og selv om Hattens serveringssted ikke akkurat oser av fyrstelig eleganse, er det moro å vite at mange berømtheter har gledet seg over en forfriskning på Hattens veranda før de startet erobringen av fjellet.

Kroas innrammede og håndskrevne hilsen fra vår egen kongefamilie er en nyttig påminnelse om at det gode måltid handler om mer enn eksklusive råvarer, rådyre viner og stivede duker. Kanskje kan stedets atmosfære, det lune smilet og den gode historien være like viktig? Det sagnomsuste fjellet rommer i alle fall beretninger i bøtter og spann, og tror man på troll, har vår vert en fullkommen rasjonell forklaring på fenomenet.

- Sagnet forteller at hullet som går tvers gjennom Torghatten ble skapt den gang en mektig konge var på jakt etter en passende ektemake. Frieriet blir avslått, og den rasende jotun sender en pil mot Lekamøya. For å redde henne, kaster kongen i Sønnafjellet hatten imellom, slik at ikke den fagre jomfru blir gjennomboret. Da solen renner blir hatten til stein, og derfor er det hull i fjellet den dag i dag, beretter Per Kåre Hatten. Han legger til at det også fins en vitenskapelig teori om hvordan fenomenet har oppstått; stein og vann skal ha sprengt et hull tvers gjennom kalkavleiringer i granitten den gang landet var dekket av is.

"Øyet i fjellet"

- Søreuropeiske sjøfolk som skulle hente fisk i Lofoten ble fortalt at de skulle seile helt til de fant "øyet i fjellet", da gjensto det én ukes seilas. Torghatten er et av de få sjømerker som står oppført på våre eldste sjøkart, forteller Per Kåre Hatten. Også i dag er det mange som vil ha et glimt av denne besynderlige fjellformasjonen, og vi er intet unntak. Etter å ha forsert stien og steintrappene, kom vi til åpningen av den store hulen. Selve hullet er om lag 160 meter langt og 20-30 meter høyt, og det er fra sjøsiden man har den beste utsikten til naturfenomenet.

- Hvis været tillater det, tar Hurtigruten alltid en sving ut i skjærgården slik at turistene kan ta bilder av Torghatten, sier Hatten.

Les også

Hurtigruta - et folkeeventyr

Søreuropeisk spesialitet

Vel tilbake i basecampen er det tid for ettertanke og skobytte, og la nå det være sagt: Vi returnerte langs den definitivt mest slitsomme ruten, via Torghattens vestvegg, der vi nærmest klatret ned skråningen før vi spaserte en halv time på grusveien som førte oss tilbake til utgangspunktet - og til maten.

Vi må ærlig innrømme at det var gryterett med elgkjøtt som var Per Kåre Hattens anbefaling. Dyret var egenhending skutt på øya av vår imøtekommende vert, og det var kanskje en tabbe å trosse rådet. I stedet bestilte jeg en bacalaorett som ble beskrevet som helt særegen for kroa på Hattens feriesenter. Bacalao forbindes vel først og fremst med det søreuropeiske kjøkken, men ettersom nordmenn er verdens største leverandør av klippfisk - hovedingrediensen i bacalaorettene - er det ikke mer enn rett og rimelig at denne smakfulle retten nå også er kommet på våre restaurantmenyer.

Tidligere har jeg med stort hell prøvd bacalao på Mørekysten, og jeg var svært spent på å prøve den nordlandske varianten av denne retten. Tradisjonelt er det klippfisk som er hovedingrediensen i den eksotiske bacalaoen, og de fleste vil nok foretrekke råvarer laget av torsk, men også brosme, lange eller sei kan benyttes.

Les mer om fiskeretter her

Ny vri på gammel rett

Måltidet som jeg får servert i le av Torghatten er morsomt dandert på tallerkenen, med en solid porsjon ris i midten og de øvrige ingredienser plassert slik at det hele kunne minne om en hatt.

Etter den første munnfullen skjønner jeg at dette er noe helt nytt. Her snakker vi om spenstig og banebrytende kjøkkeneksperiment, med en smak som kan assosieres i retning av makrell i tomat. Ved halvgått løp må jeg simpelthen kaste inn gaffelen og spørre kokken om oppskriften.

- Bacalaoen varieres litt etter hva vi har inne av råvarer, men grønnsakene er gjerne brokkoli, gulrot og blomkål. Sausen er laget av tomatpuré og hermetiske tomater. Deretter legger jeg oppi stekt løk og stekt potet, og serverer det hele med ris og pasta, forteller kjøkkenmedarbeideren på Hattens spisested, før hun avslører hemmeligheten:

- Vi bruker tunfisk. Her er altså førsteklasses, kortreist fisk blitt byttet ut med hermetisk råstoff fra sørligere breddegrader. Jeg er kanskje kommet på sporet av en helt unik historie? En crossover-rett som oppstår etter at en spansk galeas forærer sin last med tunfisk i takknemlighet over en storslått redningsbragd? En turnerende, sydlandsk dansetrupp som formidler sin matkultur til kokken? Tønner med tunfisk driver i land fra en skute som ikke finner øyet i fjellet?

Forklaringen på denne svært lokale matretten er dessverre litt mer prosaisk:

- Tidligere arbeidet jeg på flyktningmottak, og én kveld var vi veldig sultne. Vi fant fram hva vi hadde av ingredienser, og slik oppsto bacalao med tunfisk.

Reiselysten? Se våre reisesider!

Denne saken ble første gang publisert 19/02 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.