Allsidigheten selv

Det er vel like greit å få det unnagjort med en gang. Klokken er litt over 8 en tidlig julimorgen og solen varmer allerede i båthavna innerst i Oslofjorden. Men idyllen bedrar. En sjekk av nedbørradaren på Yr viser en front med masse ildrøde felter på full fart inn Skagerak. Og bak nedbøren lover meteorologene kraftig vind. Dermed får vi alle muligheter til å sjekke ut ekstremegenskapene i Askeladden C65 Cruiser omtrent før langtesten er i gang.

Dagens rute tar oss ut på vestsiden av Oslofjorden, via Vrengensundet, Svenner, Tvistein og så fra Jomfruland videre ned mot Risør. Og selv om norskekysten har langt mer værharde områder å by på, er det nok av ubeskyttede områder på strekningen når kulingen står inn fra sørvest.

Det ligger allerede en blåsvart stripe over Håøya, så kjørekalesjen får stå på inntil videre. Det er en høy affære og har godt med gjennomsiktige felt i seg. Du kan kneppe av akterdelen slik at den fungerer som en softtop, men i dag nøyer vi oss med å ta av akterveggen. Vel ute av havnebassenget legger vi oss på høy marsjfart, snaut 30 knop. Der trives Suzukis 2,9-liters store, firesylindrete 200-hester godt. Lydbildet ved 4200 o/min er fortsatt behagelig og forbruksmåleren viser at vi ligger på rundt en liter per nautisk mil. I dette turtallsområdet drar den fortsatt nytte av lean burn-teknologien.

Ingen overdrivelse

Vi passerer Filtvedt fyr og er glade for at vi har latt mesteparten av kalesjen stå på. De røde feltene på Yr var ingen overdrivelse, og i perioder dundrer tropeaktige skybrudd ned over båten. Med slike nedbørsmengder er det ikke rart at noe vann slipper inn mellom kalesjefestene i vindskjermen, men vinduene holder seg duggfri og vi har god kontroll på omgivelsene tross redusert sikt i de verste bygene.

På vei ut mot Tønsberg tønne forsvinner regnværet like raskt som det kom. Fjorden glitrer igjen speilblank og blå. Kan det være at meteorologene tok feil, at vi får en tur nesten uten vind og bølger? Etter et par minutter får vi svaret. Akkurat da jeg er på vei til å kneppe av kalesjen, ser vi den mørkeblå stripen med hvite skumtopper forut. Med brå kraft smeller en vegg av vind og hissig krappsjø rett inn i baugen.

Jeg vet ikke hva vi har gjort galt tidligere i år for å fortjene dette, men djevelen på Rakkebåene gir oss all den julingen det er mulig å få på en sommerdag. Dønningen kommer på skrå av vindsjøen, strømretningen jobber mot bølgene. Det er som når en sinna unge plasker i badekaret og lekebåtene flyr veggimellom.

På vei over Langesundsfjorden sjekker jeg vindmålingene på Svenner og Jomfruland. Stiv kuling, i grenseland til sterk kuling på Svenner. Normalt sett pleier Jomfrulandsrenna å være et pust i bakken på dager som dette, men også her er det hissig vindsjø som presser oss ned i 10–12 knop. Nei, vi inngår våpenhvile med værgudene og tar et rolig legg gjennom Kreppa og inn forbi Kragerø. Kanskje det løyer litt mens vi lunsjer i le av skjærgården?

Ikke det nei. Ut den smale leden fra Portør bryter det friskt på begge sider. En Viknes 1030 vi har hatt foran oss ruller såpass at skipper’n tørner og går inn i skjærgården igjen. Men vi er blitt trygge på vårt lille, lette glassfiberskrog. Det flyter greit oppå bølgetoppene og stikker ganske retningsstabilt og udramatisk ned i bølgedalene. Den verste krappsjøen har blåst seg til lengre og høyere 2–3 meters bølger. Tålmodig bakster vi oss gjennom det siste utaskjærsstrekket til Risør i 7–8 knop med den roen man får av å kjenne at båten takler de røffe forholdene.

Fred og fordragelighet

De neste 700 nautiske milene blir heldigvis ikke like begivenhetsrike rent værmessig, men det er fint å vite at du har en trygg og stødig båt selv om det skulle blåse litt mer enn en normal solgangsbris. Askeladden C65 Cruiser er ikke det mest sportslige 6,5-meters skroget vi har kjørt, men er i stedet et av de mest allsidige. Det planer lett, går relativt pent i typisk sommersjø og har bra fartsressurser.

I Topline-pakken følger det med Zipwake automatisk trimsystem. Riktig innstilt og kalibrert gjør det båten enda et hakk mer lettkjørt, siden det bidrar til mindre baugvinkel i planingsområdet og kompenserer for skjev vektfordeling eller sidevind oppe i plan uten at føreren må dille med flapsbrytere. Sjekk med forhandleren at de har satt opp systemet korrekt før du drar av gårde med båten.

Det var spesielt interessant å erfare hvordan Suzukis 200-hester fungerte med C65 Cruiser. Den første testen vi gjorde på C65 Cruiser var med 250-hesters V6, men med unntak av lydbildet nær toppfart, opplevde vi ikke noe savn av den kraftigste motoren.

Det skyldes i første rekke at 200 hester gir et fartspotensial som passer skroget bra. Du får alltid opp 40-tallet på GPS-en, under gunstige forhold litt mer. Og i en båt der cruisingegenskapene er viktigere enn toppfart, setter du pris på rolig gange og snilt støybilde i området 5 til 25 knop. At du kan holde fin marsjfart og likevel klokke inn et forbruk i underkant av en liter per nautisk mil setter feriepengene pris på.

Vi logget gjennomsnittsforbruket under hele testperioden, og distanseforbruket lå stabilt i området 1,0 til 1,2 liter per nautisk mil og timeforbruket varierte fra snaut 10 liter i timen til drøyt 20 liter i timen avhengig av gjennomsnittsfarten. Et solid kompromiss mellom fornuft og kjøreglede

En av de beste sofaløsningene

Konseptmessig er Askeladden C65 Cruiser ved første øyekast en klassisk daycruiser i 6–7 metersklassen. Underveis i langtesten oppdager vi likevel at en del av detaljene utgjør en ganske stor forskjell i båtopplevelsen. Nøkkelen ligger i det fleksible cockpitområdet.

Sittegruppen er en tilsynelatende enkel L-sofa, men måten både ryggputene, bord og ekstra pute til bordet kan sjongleres, gir et overraskende stort antall bruksmuligheter. For eksempel kan alle ombord samles til felles måltid, eller man kan skille av i tre “avdelinger” der et par stykker kan sitte forover på copilotbenken, andre sitter i midten og noen ser utover hekken med ryggputen vippet forover og føttene på akterplattformen.

I tillegg liker vi måten Askeladden i stor grad har standardisert førerplassen på i sine C-modeller, både med utforming av instrumentbordet og en svært behagelig førerstol. Det er ikke bare på langtur du har glede av det, å sitte godt og ha god oversikt på alt fra kartplotter til den avhengighetsskapende elektroniske gir/gasspaken gir alltid godfølelsen.

C65 Cruiser har en kraftig ramme på sidene av vindskjermen. Den sperrer noe for “vikeplikts-sikten” mot styrbord, men etter hvert blir rutinen å strekke eller bøye litt på nakken når du sjekker for annen trafikk. Det kan vi leve med når konstruksjonen for øvrig står for en støyt.

Som alltid ved lang tids bruk dukker det opp noen ønsker om tilpasninger eller forbedringer, men ingen er store nok til å gi båten noen skrape i lakken. Vindskjermen på vår båt ga en del vindstøy gjennom små glipper. Vi har kjørt andre C65 uten ulyd derfra og regner med det var et enkelttilfelle. Det skranglet litt i kokeapparatet i bølger, men et par selvmonterte gummiknotter ga tydeligvis den nødvendige “fjæringen” mot cockpitveggen. Og kalesjefestene akter ved motoren er vanskelige å få tredd strikkene rundt når motoren er oppe. Noen centimeter ekstra klaring her hadde gjort seg.