De ukjente uthavn-perlene

Etter en lang biltur fra Oslo, mønstrer undertegnede utpå ettermiddagen endelig på redaksjonens langtestbåt i Tananger. Der møtes jeg av skipper og redaktør Bjørnsen og kollega Svardal. Sistnevntes tur er over for denne gang, og mens han pakker bilen og setter kursen mot Oslo igjen, kaster vi loss.

Første etappe er en ren transportetappe. Målet med turen er å utforske uthavner, og alle som har vært i nærheten av kysten mellom Stavanger og Farsund vet at det ikke er mye skjærgård å snakke om på den strekningen. Rullesteiner og det flate landskapet som kjennetegner Jæren befinner seg på babord side mens vi merker at det blåser opp. Halvannen til to meter bølger er på grensen til å gjøre turen utrivelig, og båten, en Galeon 340 Fly med én Volvo Penta D6 370 under dekk, slet litt i medvindsbølgene.

Turen tar med andre ord litt lengre tid enn først antatt, og derfor velger vi å droppe Lista denne kvelden, og legger heller til land på Hidra. Dagen etter legger vi turen innom Farsund for å handle inn litt mat og drikke, og deretter setter vi kursen ut mot skjærgården.

Stille junidag

I innseilingen til Farsund finner vi en rekke uthavner som egner seg godt til dagsutflukter. Når solen stråler fra himmelen og temperaturen vaker rundt 20 grader, finnes det definitivt verre steder å befinne seg. Det er fortsatt forholdsvis tidlig på dagen en fredag, og dermed er det lite folk ute blant øyene. Vi får med andre ord utforske uthavnene forholdsvis fritt, men mister samtidig den viktige indikasjonen på hvilke steder som er de mest populære blant lokalbefolkningen.

Mellom Urdøy og Prestøy finner vi en brygge og svaberg som egner seg godt for bading. Litt lenger bort ligger det også en badebrygge som kan glede mange på varme sommerdager. Etter dette setter vi kursen østover og runder Langøy. Her er det bolter i fjellet, noen private brygger og en god del hytter. Med andre ord ikke det optimale stedet for lengre opphold.

Vi runder Langøy, og tråkler oss gjennom sundet mellom den nordøstre delen av øya og fastlandet. Dette er ikke noe som er anbefalt for båter som er vesentlig større enn vår 34-foter. Da er det bedre å være på den sikre siden, og heller velge den åpne innseilingen fra sør. Når man først har kommet inn til Kveldsund er man beskyttet for vær og vind. To brygger er tilgjengelig, men ved den østre er det ikke mer enn en halvmeter dypt, så vi velger å holde oss unna. På den andre siden er det derimot dypt nok for forholdsvis store motorbåter (1,7 meter), men seilbåter bør nok holde seg unna. Kveldsund er absolutt et godt alternativ til gjestehavnen i Farsund dersom man er lysten på en litt roligere overnatting.

Solen varmer, og vi inntar etter hvert flybridgen på vei ut mot Ullerøya. Her er det forholdsvis åpent ut til Nordsjøen, og vi merker at det blåser litt mer enn det gjorde innaskjærs. Et par jakker blir hentet fram, men sommerstemningen er fortsatt gjeldende. På Ullerøya finner vi en liten vik med en brygge, men det er forholdsvis åpent. Ved sterk vestavind er ikke dette blant de beste stedene. Er det derimot vindstille og ordentlig sommer, er det lite som er like pent som utsikten mot havet.

Flotte uthavner

Neste stopp er Sutnøy, og vi blir overrasket over hvilken perle dette stedet er. Her er det tre brygger, og mens jeg hopper i land for å knipse noen bilder, blir skipper Bjørnsen liggende midt i bukta. På land finner jeg både bord og grill til disposisjon. Til tross for at det er forholdsvis tidlig på dagen, er det allerede noen andre som har tatt turen ut hit. Ikke overraskende ettersom dette ser ut til å være et barnevennlig sted. Den lille sandstranden innerst i bukta innbyr til bading og lek, og det er nok av høyder å gjemme seg bort på om man vil ha litt privatliv. Vi ville ikke blitt overrasket om det var fullt her en varm julidag. Uheldigvis må vi etter hvert dra videre, men hvis anledningen byr seg, er jeg ikke vond å be om noen vil ha meg med tilbake hit.

Vi svinger baugen innom Korshamn, som har både bunkrings- og overnattingsmuligheter. En bitte liten og idyllisk sørlandsbygd nær landets sørligste punkt. Vi har det vi trenger av både mat og drivstoff, og legger dermed turen videre mot Lindesnes. Dette er undertegnedes første besøk fra sjøsiden, og det er helt klart et pent syn med fyret på den ene siden og havet som strekker seg til Tyskland på den andre. Det er mulig å legge til her, men da skal været helst være av den gode sorten. Det er nemlig forholdsvis åpent inn fra Nordsjøen.

På vei videre østover mot Mandal er det flere flotte steder å legge til. Bjørvika er en trang og lun bukt med gode fortøyningsmuligheter, men det er en grunne i innseilingen som gjør at vi ikke tar sjansen på å bli strandet der med et ødelagt drev. Da passer Meavraodden oss bedre. Her er det god plass til båter i alle størrelser, og hvis man ikke vil ha besøk av andre, er det ikke noe problem å finne seg et eget svaberg. Bukta på innsiden er forskånet for høye bølger, og dermed kan dette være et godt alternativ hvis værgudene slår seg vrange. Det gjorde de heldigvis ikke på vår tur, og vi kunne legge turen videre med solen i ansiktet og en lett bris i ryggen.

Ytterst i havgapet

Det setter vi pris på når vi nærmer oss Ytre Mannevær. Som navnet hinter om, er ikke dette stedet du vil befinne deg i stiv kuling. Vika på nordsiden av øya er forholdsvis beskyttet, og den lille brygga er fin å legge til for mindre båter. Langs land er det ikke dypere enn meteren, så vi har ikke mulighet til å komme i land uten å hoppe i havet. Og til tross for det fine været, ligger ikke vanntemperaturen mye over 15 varmegrader. Ikke fryktelig fristende, med andre ord.

Ytterst i Hellefjorden finner vi Store og Lille Sæsøy. Her er det en del hytter med private brygger, men i bukten mellom de to øyene finner vi en stor svaihavn som er dyp nok for alle. Her er det nok av badeplasser, og øyene skal visst være et populært sted for de lokale. Likevel er det tomt når vi seiler inn, men ettersom ferien ikke har begynt for de fleste, og badetemperaturene fortsatt er godt under det som kan kalles komfortabelt, er det nok ikke så rart at Sæsøyene er forlatt denne junidagen.

På vei videre østover, legger vi turen innom Udvårkilen og Skudeholmene. Begge stedene er uthavner på sitt beste. De kan skilte med lune bukter og flott natur ute i havgapet. Dessverre er tiden knapp, og vi må seile videre mot det som er en velkjent indrefilet i sørlandsskjærgården. Ny-Hellesund er prototypen på Sørlandet. Her er det hvitmalte hus langs bryggene, og om ikke sommerstemningen allerede er på plass, kommer den definitivt krypende når du kommer hit.

Olavsundet er det mest populære stedet, og selv om begge innseilingene er forholdsvis trange, er det verdt det når man kommer seg inn. Navnet stammer fra et sagn om at Olav den hellige var på flukt, og at fjellet delte seg. På denne måten slapp han unna fienden som jaget ham. Etter dette kan man se profilen hans i fjellveggen. I nyere tid har flere kongelige besøkt sundet, og bevisene på det ser vi idet vi seiler gjennom sundet. På den ene fjellveggen er de gullmalte monogrammene til flere medlemmer av den norske kongefamilien.

Landskapet er i Olavsundet er variert, og kan skilte med både skog, strand, og svaberg. Når vi kommer inn er det allerede forholdsvis trangt om plassen, og i fellesferien skal det godt gjøres å finne seg en egen plass her inne. Hvis man liker seg best i eget selskap, er det med andre ord greit å satse på en av de andre fantastiske uthavnene.

For de med mindre båter, er det gode muligheter for å telte på gressletta bak stranden, og barna vil helt klart sette pris på den lille sandstranden. De med soveplass i båten kan legge seg til langs fjellet, eller ved et av svabergene.

Verdt turen

Etter å ha tilbrakt litt tid i Ny-Hellesund er det tid for å starte på transportetappen tilbake til hovedstaden. Der står nytt mannskap klare til å ta over båten og utforske andre kystperler.

Vi starter tidlig dagen etter, og legger turen innom Risør for bunkring. Etter dette handler det mest om å holde en god marsjfart. På utsiden av Jomfruland, blir vi truffet av det som kan kalles en ekte, norsk sommer, med både regn og vind. Flybridgen evakueres til fordel for den lunere cockpiten, og vi kommer oss omsider til Oslo uten noen større problemer.

Vårt siste stopp på turen, Ny-Hellesund, er velkjent for de fleste. Men det er helt klart verdt å legge turen enda noen nautiske mil vestover. Spesielt gjelder dette de som er glad i å ligge på et mer fredelig sted. Perlene florerer vest for Kristiansand, og det er synd at ikke flere tar seg tid til å utforske dette området. Det er tross alt ikke så langt sammenlignet med turen fra Østlandet.

Les også:

Gjestehavner mellom Mandal og Farsund

Slik mister du lappen til sjøs

Se Rimi-Hagens nye yacht