Bølgete utsikt til Amerika

- Jeg har bare ett godt råd å gi til folk som vil passere Lista uten å oppleve sjøsyke og for mye bølger: Reis om natta eller start grytidlig om morgenen. Da holder havet seg som regel i ro, sier Ernst Tønnesen.

Guiden på sagnomsuste Lista fyr har utmerkede kunnskaper om skipsleden ved den beryktede odden på Sør-Vestlandet og han vet av erfaring at havet ikke er til å spøke med.

Når vinden herjer i Nordsjøen, får bølgene bygge seg uhindret opp, før de til slutt knuses mot rullesteinen på Lista-landet. Og med upålitelige undervannsstrømmer i tillegg, har farvannet fått ry på seg for å være lite gjestfritt overfor sjøfarere.

- Dette er utvilsomt et av landets verste havstrekk å manøvrere i, for her har vi et fenomen med kryssende havstrømmer som resulterer i mye bølger. Om sommeren opplever vi i tillegg at det ofte blåser opp en sterk nordvestlig vind om ettermiddagen, og sammen med de lumske strømforholdene får du da en kombinasjon av vind og bølger som gjør det lite trivelig å være ute i båt, forklarer Tønnesen.

Heldigvis ligger den nærliggende småbåthavna bak en godt skjermet molo, og her finnes det også båtplasser nok til å romme alle dem som tvinges inn til Borshavn på grunn høye bølger og sterk vind.

- Vi pleier å si at halvparten av gjestene i båthavna er er ufrivillig, og kommer det inn en armada med sjøsyke og utslitte sjøfarere, fleiper vi litt med at de dagene er det nok mulig å få kjøpt båt for en billig penge, forteller Ernst Tønnesen.

Neste morgen kan situasjonen være totalt forandret. Og hvis solen skinner, er alle sorger glemt, og da forsetter båtfolket sin reise omtrent som om ingenting skulle være hendt. I den trivelige småbåthavna treffer vi Bernt Syvertsen som samme dagen har tatt turen ut fra Farsund i sin 26 fots store Comet.

- Dette er en flott havn. Og her har du det du trenger til noen dagers opphold. Jeg vil også anbefale et besøk i det gamle båtbyggeriet, der du nå finner en spennende utstilling av gamle fartøy, forklarer Syvertsen.

På selve kaiområdet er det toalett og dusj til fri avbenyttelse, og like ovenfor finner du gatekjøkken og butikk.

"Lapskaus Boulevard"

Det er en broket samling med hus som møter oss da vi starter turen fra ankerfestet i Borshavn og begir oss opp på den to kilometer lange veien som skal føre oss til fyret.

De eldste bygningene er satt opp av vrakgods og drivtømmer som vinterstormene brakte med seg. De nyeste boligene er i mange tilfeller lik dem man finner i ferdighusfabrikantenes kataloger, og mellomsjiktet er som snytt ut av en amerikansk forstadsidyll, ikke ulikt dem du ser i filmer fra femtitallet.

I dette området har man et helt spesielt forhold til Amerika. I årevis har folk pendlet mellom hjemmet på Lista og jobb i USA. Mange av dem som dro, gjorde det godt som sjøfolk eller bygningsarbeidere, såkalte "floorleggere", og utvandrerne klarte å sette såpass preg på sitt nye hjemland at en av gatene i Brooklyn lenge ble kalt Lapskaus Boulevard!

Når så noen av nordmennene senere velger å returnere til Lista, er det jo høyst forståelig at de tar med seg arkitektoniske forbilder og feite dollarglis, og noen heftige 70- og 80-talls biler med haifinner og langt panser observeres fortsatt foran gatekjøkkenet i Borshavn.

Pendlerne fra USA tok også med seg ideen om det totalt vedlikeholdsfrie huset, og på vår vandring passerer vi husrekker hvor utvendig panel er erstattet med bygningsplater; disse evigvarende eternittplatene ble satt på i en tid da det tydeligvis var veldig populært med fargevarianter som blek rosa, gusjegult og spygrønt.

Kunstfyret

På det høytliggende platået hvor fyret er plassert, blir vi hilst velkommen av John F. Kennedy. Portrettet av den tidligere presidenten er i gigantformat, og malt direkte på en trafostasjon like ved fyrstasjonen. På nært hold er det vanskelig å se ansiktstrekkene til den tidligere statslederen, men på avstand er bildet av amerikaneren tydelig.

Tegningen er satt sammen av en rekke små punkter, og teknikken som er brukt må kunne karakteriseres som en form for datagrafikk.

- Maleriet var en del av en kunstutstilling som virkelig gjorde fyret kjent. Ved flere anledninger er en rekke spennende kunstnere blitt invitert til å bruke landskapet som utstillingsområde, og vi har fått til happeninger som har vakte internasjonal oppsikt, sier gallerivertinne og bildekunstner Elsa Jørgensen.

I etterkant av det første, store kunstprosjektet ble det også etablert et fast kunstgalleri i den gamle fyrmesterboligen, og sammen med et innholdsrikt informasjonssenter og en nærliggende fuglestasjon er Galleri Lista fyr én av de faste attraksjonene som trekker folk til det populære fyret.

- Det er lyset som er så fascinerende her på Lista, og landskapet kan minne om Danmark med lange strender og flatt jordbruksland, fortsetter Jørgensen. Bildekunstneren mener at Lista har mange av de samme kvalitetene som man fin- ner i den berømte småbyen Skagen, helt nord i Danmark, der gjenskinnet fra sanden gir solstrålene en helt spesiell og intens glød.

- Innimellom har vi noen solnedganger som er bedre enn det du finner i vårt naboland, men vi mangler kroene og pubene som de har så flust av der nede, påpeker kunstneren. Sammen med fyrene på Skagen og Lindesnes, var Lista et viktig seilingsmerke for skutene som fartet inn og ut av Skagerrak. I en tid da navigeringen var vanskelig, skulle lyssignalene fra fyrene hindre at skutene kom for nær land.

Landets største

Det var huslærer Heydrich som var den første til å gjøre omverdenen oppmerksom på hvilke farer sjøfolkene utsatte seg for når de seilte langs Sør-Vestlandet. I 1781 er han vitne til ikke mindre enn åtte skjebnesvangre forlis på det forblåste havstrekket langs Lista-kysten. Den gode lærer tar pennen fatt og skriver til Generaltoldkammerset i København; han ber innstendig om "Et Middel til Ulykkers Afværgelse".

Det skal gå femti år før Heydrichs ønske om fyrlykt oppfylles, men til myndighetenes forsvar skal det sies at det satses tung og med mye skyts når man først blir klar over hvor viktig det er å lose sjøfarende trygt gjennom denne farlige distansen. Det 34 meter høye tårnet som til slutt settes opp, er svært så solid - bygd i granitt, et lite brukt materiale i norsk fyrhistorie.

- I 1853 kom det ytterlige to lykter, slik at man til sammen hadde tre identiske fyrtårn til å markere Lista overfor de sjøfarende, forteller Ernst Tønnesen.

Tjue år senere gjør oppfinnelsen av blinkeapparatet det mulig å identifisere fyr ved hjelp av ulike lyssignal, og av den grunn er det ikke lenger behov for trillingtårene. To av kjempene blir demontert og flyttet til nye stasjoner. Maskinbrakka, erkstedene og de mange bolighusene forblir imidlertid på Lista, og det som en gang var landets travleste fyrstasjon fremstår i dag som en hel liten landsby med egne utleieboliger og meteorologisk stasjon. For øvrig er fyrets tåkelur muligens verdens sterkeste.

- Når tåkeluren ble satt på, måtte vi holde for ørene for å unngå å ta skade av den infernalsk sterke lyden. I dag ville den aldri blitt tillatt brukt, påstår vår kjentmann.

Fra toppen av tårnet er utsikten fantastisk, og hadde det ikke vært for jordklodens krumming, ville det vært mulig å se like over til Amerika.

Hell i uhell

Farvannet utenfor Lista fyr regnes som landets største skipskirkegård. Bare i perioden fra 1840 og et hundreår fram i tid er det registrert 120 forlis. Innimellom historiene om tragiske havari og fryktelige stormer, får vi også høre om heltedåder hvor mannskap reddes i sikkerhet fra halvt nedbrukne fartøy som overskylles av bølger. Og vi får også høre fortellinger av det mer kuriøse slaget.

- Ved et av forlisene var det kun en hest som klarte å redde seg i land. Den klarte å svømme fjorden til ende og gjorde i mange år nytte for seg på en gård i nærheten, beretter Ernst Tønnesen.

Ved en annen anledning, under en heftig storm i 1894, kommer det inn et skip med nesten full seilføring. Redningsmannskapet klarer å komme seg om bord og ankeret kastes, før seilskuta blir kjørt opp på en sandbanke. Da skuta gjennomsøkes, er det lys i lugarene, men ikke en levende sjel er å se. Samme natt kommer det også inn en livbåt med åtte mann om bord.

- Det viste seg at mannskapet tilhørte skuta som var blitt berget tidligere på kvelden, den svenske seilskuta Elze. Den var på vei hjem fra Spania da den ble trukket inn i de lumske undervannsstrømmene. Da mannskapet så brenningene som slo mot land, fryktet de for sine liv, og av den grunn gikk de i livbåten. Etter at skip og mannskap var gjenforent og seilskuta var blitt buksert ut fra land, var det kun nødvendig å utføre noen småreparasjoner før en lykkelig kaptein kunne seile videre.

Les også:

• Fire flotte fyrhavner

Denne saken ble første gang publisert 30/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.