Guide: Slik kjøper du båt
Dette må du passe på
Dette må du sette deg inn i før du kjøper båt.
Det er mange der ute som er lystne på båt. Det gjelder nok spesielt når solen skinner, og gradestokken bikker 20 grader i skyggen. Det er ikke så veldig rart, for akkurat de dagene er det ingen steder som kan måle seg med sjøen. Likevel er det mange som ikke har noen erfaring med båt. Dermed er det vanskelig å vite hva slags båttype som passer for deg og din familie, hvor mye en båt koster å eie og hva slags utstyr og kompetanse man trenger for å ferdes på sjøen.
Når hele familien etter hvert har blitt enige om å kjøpe båt, har man kommet et godt stykke. Men hvor går veien videre? Hva slags type skal man ha? Hvor stor skal den være? Har vi råd til en ny båt, eller må vi klare oss med en brukt? Trenger man overnattingsplass, eller skal den bare brukes til dagsturer? Innenbords- eller utenbordsmotor? Vil man ha plast-, aluminium- elle treskrog? Eller kanskje en RIB er tingen? Spørsmålene er med andre ord mange.
Det aller viktigste er å bruke lang tid på å bestemme seg. Båt er en stor investering, og det lønner seg aldri å gjøre impulskjøp. Besøk flere forhandlere og prøvekjør de modellene du er interessert i. Det er den eneste måten man kan få en ordentlig følelse av hvordan båten vil fungere til egne behov. De fleste selgerne er kunnskapsrike og de kan ofte svare på det du har av spørsmål omkring den aktuelle båten. Med denne fremgangsmåten er sjansene for å bli fornøyd med investeringen mye større enn om du hopper på den første og beste handelen. Et godt tips er å handle båt tidlig i sesongen, eller vente til slutten. Da kan man bestille en båt med levering på våren - eller få til en god handel på årets modell.
Det finnes drøssevis av båter i forskjellige størrelser og fra alle verdenshjørner. Når man er uerfaren på sjøen, lønner det seg å starte smått og heller bevege seg oppover etter hvert som man blir fortrolig med håndteringen av en båt. Det finnes hovedsakelig fire ulike båttyper som passer for nye båtførere: Skjærgårdsjeep, hardtopbåt, daycruiser og styrehusbåt. En rekke andre båttyper er også tilgjengelig, og dere kommer til å få kjennskap til noen av disse i løpet av jakten på den perfekte familiebåt. Et godt tips er å velge en båt med utenbordsmotor i førsteomgang. Disse er lettere å håndtere, og service- og vedlikeholdskostnadene er gjerne lavere enn på innenbordsmotorer.
Skjærgårdsjeepen
En skjærgårdsjeep på mellom 4,5 og 5 meter, med en 40-60-hesters utenbordsmotor på akterspeilet, er en veldig god inngangsbillett til den maritime verden. Disse båtene har plass til mellom fire og seks personer om bord, og er forholdsvis lett å både kontrollere og vedlikeholde.
Skjærgårdsjeeper på denne størrelsen har som regel gode sjøegenskaper, og takler litt ruskete vær uten store problemer. Dette er helt åpne båter, men en del av dem kan leveres med kalesje fra styrekonsollen og bakover. Dette er å anbefale hvis du liker å bruke båten på regntunge dager.
Toppfarten på en båt som dette, med en moderne motor på mellom 40 og 60 hestekrefter, er som regel mellom 25 og 35 knop. Ved marsjfart, som er rundt 20 knop, bruker den cirka en halvliter per nautiske mil. Det betyr at en lang dagstur på 60 nm (ca. 11 vanlige mil) vil koste deg tre-fire hundrelapper.
Hvis du velger en båt som er beregnet for motorer mellom 40 og 60 hester, må du tenke over hvor mange personer du skal ha med om bord. Kommer det for det meste til å være flere enn to om bord, vil det være fornuftig å velge den største motoren - selv om den koster noen tusenlapper ekstra i innkjøp. Med en større motor får man båten fortere opp i plan, og det blir mye enklere å dra folk på vannski og lignende. En større motor jobber også på lavere turtall ved en viss fart, og gir dermed ofte lavere forbruk ved marsjfart. Er dere derimot for det meste to personer i båten, er det som regel ikke noe problem å velge en litt mindre motor.
Daycruiser
Dette er båten for dere som vil sitte litt mer beskyttet. Disse har vinduer rundt hele som beskytter mot vind og sjøsprøyt. Likevel kan alle om bord nyte av solens varme stråler. Hvis det begynner å regne, har daycruiserne stort sett alltid en kalesje som kan felles opp.
Disse båtene finnes i størrelser fra fem meter og oppover, og har et solid fordekk. Under dette finnes det en liten kabin. På de minste modellene vil nok denne for det meste bli brukt til stuverom, men det finnes daycruisere med grei soveplass til fire.
På de større modellene finnes det også ofte både kokemuligheter og toalett.
Det finnes også en variant av daycruiseren som kalles bowrider. Disse bygger på mye av det samme konseptet, men har en sittegruppen i baugen. Dette kan være perfekt hvis du vet at du kun skal bruke båten til dagsutflukter, og hvis du ikke har behov for det store stuverommet under dekk.
Hardtopbåten
Hvis du er på jakt etter en båt med tak over fordekket, overnattingsmuligheter og beskyttelse fra vær og vind, er en hardtopbåt å anbefale. Overbygget på fordekket beskytter for regn og vind, samtidig som de i akterenden kan nyte solen. I de mindre modellene er det plass til fem personer, fordelt på to stoler midtskips og aktersofaen. En del større HT-båter har både kjøleskap og kokemuligheter, noe som gjør det mulig med lengre turer.
Motorstørrelsen varierer naturligvis etter båtens størrelse. De minste båtene leveres med motorer på rundt 50 hester. En moderne 60-hester bør klare å dytte en fem-meters HT-båt opp i 25-30 knop, og drikker rett over halvliteren per nautiske mil ved marsjfart. En litt større båt med 90-hester har noen knop høyere toppfart, og et forbruk på 0,7-0,8 l/nm. De samme tallene gjelder også for daycruiserene. Den nevnte dagsturen koster da altså mellom 500 og 600 kroner.
Styrehyttebåten
Hvis du har planer om å bruke båten tidlig på våren og sent på høsten, kan det være en idé å kikke på de helt lukkede styrehyttebåtene. Styrehyttens plassering varierer mellom produsentene. For noen år siden var det vanligst å finne båter med hytten plassert akter. I dag er nok midtplasserte hytter det mest vanlige, og det er egentlig en bedre løsning. Vektfordelingen blir nemlig bedre når hytten er plassert midtskips, enn når all vekten er konsentrert i baugen eller akterenden. Dette gjør at båten oppleves som mer balansert i fart.
Det finnes mange varianter av styrehyttebåter. De starter på rundt fem meter, og da har de gjerne en 50-hester på hekken. Forbruket er omtrent på nivå med en HT-båt.
Uansett hvilken båt du velger, må du passe på at den er klasset i kategori C. Det vil si at den er bygget for kystfarvann og skal tåle vindstyrker opp til 13,8 m/sek. Pass på å kontrollere at skiltet som viser dette er på plass i båten. Det er ofte plassert ved siden av førerplassen.
Byggemateriale
Når dere omsider har bestemt hva slags båt og motor dere vil ha, gjenstår fortsatt ett viktig spørsmål - nemlig hva slags materiale båten skal være bygget i. Tidligere ble båter utelukkende bygget i tre. I dag er det glassfiberarmert plast som er det mest vanlige. Dette er et sterkt og holdbart materiale som tåler forholdsvis tøffe tak. De siste årene har det også kommet en del aluminiumsbåter og RIB-er på markedet. Sistnevnte er glassfiberskrog med en oppblåsbar pongtong som går rundt hele båten. Det finnes også båter som er rotasjonsstøpt i Polyetylen. Steady og Pioner er kjente merker som leverer båter i dette materialet. Det er UV-bestandig og tåler både kulde, høye temperaturer og sollys uten å ta skade. Finske Tehri lager båter i ABS-termoplast. De fyller mellomrommet mellom de vakumstøpte skrogene med polyuretanskum - noe som gjør at båten i praksis ikke kan synke.
Velger dere en glassfiberbåt, så tåler den det meste. Hvis det oppstår en skade, kan man sparkle den med gelcoatsparkel i rett farge, og slipe så det ser pent ut. Det man må huske på er å vokse båten ordentlig på våren og høsten. Dette må gjøres for å opprettholde glansen i skroget.
En aluminiumsbåt krever mindre vedlikehold, og tåler tøffere bruk enn glassfiber- og plastbåtene. De er ikke like komfortable som de andre alternativene, men hvis røff bruk står i høysetet, er det et godt valg. De er dyrere i innkjøp, men det kan likevel lønne seg hvis man ikke er glad i vedlikehold.
Er det kjøreglede som er førsteprioritet, bør dere ta en kikk på de RIB-ene som finnes på markedet. Innebygde fendere er heller ikke å forakte når man er nybegynner. Lavt fribord og dårlig plass er de negative sidene, så hvis du skal ha med deg småbarn eller mye pikkpakk kan det være greit å velge noe annet.
Kunnskaper
Når kjøpet er gjennomført, eller helst en god stund før, er det på tide å finne ut litt om hvordan ting fungerer på sjøen. Båtførerprøven er et godt utgangspunkt her. For alle som er født etter 1980 er det også et krav om å ha denne.
Da lærer man det grunnleggende om navigasjon, godt sjømannskap, miljø, sikkerhet og en del annet som er nyttig når man ferdes på sjøen. Hvis man ønsker å bygge på denne kompetansen, kan vi anbefale et kurs i kjøreteknikk og/eller høyhastighetsnavigering. Et kjapt søk på nettet bør gi deg flere alternativer i ditt nærområde.
Nødvendig utstyr
Før man kaster loss, er det viktig å passe på at man har det nødvendige utstyret om bord i båten. Noen ganger følger deler av dette med båten, men det er sjelden at en båt er komplett fra forhandleren. Hvis det skjer noe mens man er utpå, kan det å ha rett utstyr utgjør forskjellen på liv og død.
Hvor mye dette vil koste varierer kraftig, Sjekk med forskjellige båtutstyrsbutikker, og finn det utstyret som passer deg og din båt best. Kjøp gjerne også en ekstra propell og verktøy for å bytte denne. Det er kjekt å ha når grunnstøtingen er et faktum. Spørsmålet er nemlig ikke om man går på grunn, men når.
Forsikring
Dette må du ha om bord
- Anker og ankerline
- Fire tamper i båtens lengde
- GPS-plotter (anbefales)
- Sjøkart
- Flytevester til alle om bord
- To padleårer
- Båtshake
- Lommelykt
- Kjetting og lås
- Et par nødbluss
- Varselfløyte
- Fyrstikker
- Reservekanne med drivstoff
- Bøtte
- Øsekar
- Verktøy
- Ekstra sikringer
- Totaktsolje (om man har en totaktsmotor)
- Kompass
- Varme klær
Det er viktig å ha en ordentlig forsikring på båten. Da unngår man hodepine dersom noe skulle skje - enten det er snakk om grunnstøting eller tyveri. Hvor i landet man bor, samt båt/motor-kombinasjon er det som bestemmer prisen. Husk på å sjekke med flere forskjellige selskaper, da det ofte kan skille flere tusenlapper fra det dyreste til det billigste forsikringsselskapet.
Det kan også være greit å investere i et søkesystem. Dette gir som regel rabatt på forsikringen, og gjør det enklere å finne igjen båten dersom denne skulle bli stjålet.
Bunnstoff
En ting som er viktig å tenke på før man sjøsetter den nye båten er bunnstoff. Dette minsker algeveksten i løpet av en sesong. Dette påvirker i første omgang fart og drivstofforbruk, og dermed også lommebok. En gjengrodd båt gir deg også en mye vanskeligere jobb etter sesongen.
Hvis du kjøper ny båt gjør ofte forhandleren dette for noen ekstra kroner. Hvis du vil gjøre det selv, så ta det noen timer første gang - fordi man må gjøre alt fra bunnen av. Hvis båten er stoffet fra før, tar det betydelig kortere tid.
Alternativet til bunnstoff er å vaske skroget med høytrykksspyler minst tre ganger i løpet av sesongen.
Båtplass eller henger?
Man kan velge å leie (eller kjøpe) en båtplass. Alternativet er å ha båten på henger når man ikke bruker den. Problemet med båtplasser er at de, spesielt i nærheten av de store byene, koster mye penger. Det kan også være ganske vanskelig å få fatt i en - spesielt til en noenlunde rimelig pris. Det finnes både båtforeninger og private aktører som leier ut båtplasser. Førstnevnte er klart billigst, men her er det ofte fryktelig lang ventetid. På de private marinaene kan det være lettere å få plass, men det koster også mye mer. I Indre Oslofjord må du regne med å betale rundt 10.000 kroner i året for leie av båtplass til en båt på omtrent 6 meter.
Selv om man har båten på henger, så trenger man ikke nødvendigvis en gigantisk tomt. Flere båtforeninger tilbyr seg å lagre båten på henger. De fleste har også utsettingsrampe tilgjengelig. Hvis man vil ha båten stående hjemme, kan det likevel være greit å være medlem i en forening for å få tilgang til en rampe i nærheten. Det finnes også en del ramper som er åpne for alle.
Å kjøre med båthenger, samt å sette ut båten, krever litt øvelse. Likevel er det langt fra så komplisert som mange tror. Øvelse gjør mester, og det gjelder også i dette tilfellet. Pass også på at du har rett førerkort, og at bilen har lov til å dra hengeren med båten på.
Da gjenstår det bare å ønske lykke til med båtkjøpet!
SE OGSÅ: Vi Menn Båts egen iPhone-applikasjon eller prøv deg på båtførerprøven.
Båt på henger
Med en henger kan man ha glede av båten både ved hytta og i hjemlige farvann resten av sesongen. Muligheter for turer til ukjente kyster og innsjøer får man med på kjøpet. Med forholdsvis lav vekt, kan småbåtene transporteres på enkle båthengere uten brems. Det har sine fordeler, men også en alvorlig minusside. Hengere uten brems kan ikke kjøres fortere enn 60 km/t om de har en aktuell vekt på 300 kg eller mer.
Kvalitetshengere uten brems har som regel vanntette nav og kan derfor tåle en dukkert. Men spyl grundig med ferskvann dersom hjulene har vært nede i saltvann.
Har man henger med brems, har man lov å kjøre i maksimalt 80 km/t. Dette gjelder også på motorvei med 100-grense. Med et klasse B sertifikat kan du i utgangspunktet trekke hengere opp til 750 kg. Sjekk på www.vegvesen.no for ytterligere detaljer.
Husk dette:
- Bil, båt og henger må passe sammen (se vognkort)
- Har du henger med bremser, må du passe på at bremsene ikke kommer ned i vannet.
- Bremser og hjullagre må holdes i orden og vedlikeholds jevnlig.
- Båten må alltid sikres forsvarlig med solide lastestropper.
- Legg på foringer slik at remmene ikke lager gnagsår/merker på båten.
- Sjekk at alle lys virker før hver eneste tur.
- Sjekk utsettingsrampen før du rygger ned. Er det fast nok grunn?
- Skal du til utlandet: Sjekk reglene og båtforsikringen. Bevis på at båten er "norsk".