Gøy på vannet

Det er i svingen jeg virkelig får føle galskapen på kroppen. "Tordenkatten" skyter fart og vi går for fulle mugger bortover vannflaten. Sigurd Mollestad roper at vi skal svinge og uten å slakke nevneverdig på gassen, kastes båten brutalt rundt.

Før vi gjør en180 grader, rekker jeg å legge meg ned i stabil sideleie og jeg holder meg krampaktig fast med begge hender. Det kjennes som om blodet presses ned i føttene, nyrene ristes som om de skulle være kastanjetter og midtveis i svingen føler jeg at korsrygg og innvoller krølles sammen. Heldigvis går det bra, jeg blir ikke slått ut og testturen får derfor et lykkelig utfall. Sigurd vet at jeg er førstereisgutt og derfor er jeg tross alt aldri i nærheten av å bli påført de belastninger som båtfører og co-pilot kan oppleve i konkurranser.

En Thundercat kan svinge på en femøre og med fullt pådrag er sentrifugalkraften i overkant av det man kan oppleve i en heftig berg-og-dal-bane. I en pause mellom slagene spør jeg om det ikke er en fare for at den lille katamaranen kan tippe rundt.

- Å jo da, det hender vi gjør kollbøtte. Da gjelder det å komme seg raskt opp på den veltede båten, løse ut tauene og trekke den rundt. I slike situasjoner er det viktig å få reddet maskinen fra drukningsdøden, forklarer Sigurd. I en sidelomme på båten er det en pluggnøkkel og litt verktøy som mannskapet bruker for å få åpnet opp motoren og tømt sylindrene for vann.

- Jeg blåser ut dyser og forgasser og du må dra som besatt i startsnora for å presse ut vannet. I løpet av femten minutter bør vi ha klart å få start på motoren igjen slik at vi kan fortsette kjøringen, forteller den erfarne båtføreren.

Verdensrekord

Thundercaten er opprinnelig bygd som redningsbåt til bruk for livreddere i Sør-Afrika som hadde behov for å komme seg raskt ut i bølgene. Fra sandstrendene var ikke veien lang til racingarenaen. For et par tiår siden ble Thundercat etablert som en egen båtsportsklasse og internasjonalt konkurreres det innen tre ulike disipliner.

- I Norge kjører vi mest på rundbane med en løype som har minst ett rett strekk der vi kan oppnå høy hastighet, samt noen partier der vi skal igjennom mange svinger. Et race går over ni runder og skal du vinne må du være en god taktiker, sier båtføreren, som blant har oppnådd en hederlig annenplass i Europamesterskapet for Thundercat.

I tillegg til rundbane arrangeres det også internasjonale mesterskap både i langdistanse og innenfor disiplinen surf, der deltagerne skal kjøre mellom fem bøyer. Felles for alle klassene er at deltagerne bruker tilnærmet samme båt og en motor som maksimalt kan ha 750 kubikkmeters slagvolum. Det er ikke tillatt å trimme motoren, men det lov å finjustere maskinen innenfor de toleransegrenser som produsenten oppgir. Sigurd Mollestad er båtmekaniker av yrke og har klart å tune den opprinnelige 50 hk motoren fra Tohatsu til å bli en kraftpakke som yter et titall hestekrefter ekstra.

For å gi deltagerne i norske konkurranser like vilkår, er det også innført et krav om minstevekt der hele ekvipasjen med båt, motor og mannskap må veie minst 350 kilo når fører og co-pilot er menn, og tilsvarende for kvinner er minstekravet til vekt 325 kilo. Med fullt pådrag går det fort unna og sammen med co-pilot Camilla Nyberg er Sigurd Mollestad innehaver av den uoffisielle fartsrekord for Thudercats.

- Vi har klart å få katamaranen opp i 67,2 knop, men da var også forholdene svært gunstige med blikkstille hav og kaldt vann. Det er noe med molekylene i vannet som gjør det mulig å oppnå et par knop ekstra når temperaturen i vannet er svært lav, forklarer verdensrekordholderen.

Smittende moro

Det var for fem år siden familien Mollestad fikk brakt den første Thundercaten hjem til Lillesand. Sigurd hadde gått gradene innenfor båtsporten og da han var klar for å ta skrittet ut av T-250/Winrace-klassen, framsto Thundercat som et mer spennende alternativ. Hele konstruksjonen består av en stålramme og to oppblåsbare pongtonger. Motoren festes til stålrammen og mellom de to pongtongene er det lagt et fast dekke der fører og mannskap oppholder seg.

- Når vi kjører må vi må hele tiden flytte oss rundt, og det er langt på vei vår evne til å balansere båtens tyngdepunkt som avgjør hva slags plassering vi får i mesterskap, forteller han. Når båten skal opp i plan må co-piloten kaste seg framover og i svingene tas det spenntak slik at overkroppen kan lenes lengst mulig ut for å rette opp båten. Er det mye sjø må de to om bord nærmest ri med dønningene slik at båten kan fly oppå bølgetoppene og på den måten holde høy hastighet.

Det er som annenfører for lillebroren at Elen Mollestad ble kjent med Thundercaten, og etter et par saftige runder og høytsvevende hopp var hun klar for å debutere med egen båt.

- Jeg fikk med meg en venninne som co-pilot og når vi hadde to båter kunne vi jo for alvor starte opp med konkurransekjøring. Vi kaller oss team Kamikaze, sier Elen Mollestad. Nylig ble første runden i Norgescupen for Thundercats gjennomført og i tillegg til de to båtene til team Kamikaze stilte tre andre deltagere på startstreken. Båtsportens nyeste racinggren er fortsatt ganske så ukjent for det brede publikum, men interessen er stor og alt tyder på at båtsportsklubbene vil rekruttert flere aktive utøvere til klassen.

- Thundercat er et godt eksempel på at båtsport ikke trenger å være er en sær interesse for folk med mye penger. På bruktmarkedet er det mulig å få kjøpt båt og motor for seksti tusen kroner, og du trenger ikke være utstyrsfrik for å delta i konkurranser. Thundercat er ingen kostbar eller farlig sportsgren. Det er derimot sinnssvakt moro, og det er ganske så ufarlig å hoppe i bølgene, forklarer søskenparet Elen og Sigurd.

Les også:

- Dette er båtrace

- Bli med på Poker Run i Miami