Full klaff for allrounderen

De mindre hyttebåtene appellerer muligens underbevist til vår indre barske sjømann eller sjøulk. Det er ikke rart, for langs langstrakte furet værbitt har nok mange innerst inne drømt om tilværelsen som sjarkbruker - vi har bare ikke kunnet komme ut av skapet.

For i mange år har sjark-imaget ikke akkurat støyt høyt på ønskelista i fritidsbåtsammenheng - men dette ser nå ut til å ha endret seg med de raske planende utenbordsvariantene anno 2013.

Det er her 21-foteren AMT 215 kommer inn på scenen, dog med litt andre formål, men like vel med noen barske fellestrekk med sjarken.

Finnene på sin side, med sin unike innsjøflora og tilhørende småbåtbyggerkultur, er meget godt utrustet til å modernisere småbåttradisjoner brygget på virkelig båtbruk. Dermed skulle det meste ligge til rette for en god fritidsbåt.

Planende cruiser

Da vi sist tok turen om bord i denne farkosten for en rask prøvekjøring, kunne vi melde at båtens bruksområde kunne defineres rimelig greit: Den er super til transportetapper i all slags vær og med et velkjørende skrog kan man cruise rimelig komfortabelt.

Etter å ha fått testet båten under mer varierende forhold, må vi kanskje moderere oss litt.

Den takler naturlig nok ikke all verdens med bølger, men til å være en båt på gode seks meter eller 21 fot gjør den fortsatt et meget godt inntrykk i sjøen og skjærgården. Båten har fått et karslig forskip som faktisk tar unna sprøyten i tillegg til å holde sjøen unna fordekket.

Skuta stiller nemlig med et betydelig fribord i forskipet og det indikerer at den takler ubehagelige bølger, før vannet fyker inn over dekket.

Bunnen har i tillegg en 20-graders V-form, og det igjen gir en god kombinasjon av stabilitet, grei planing og komfortabel gange.

To varianter

Om vi ser litt stort på det, så er det to hovedtyper hyttebåter i denne klassen: Med eller uten hevet fordekk, eller bakk som det gjerne blir omtalt som i større yrkesfartøy.

Fordelene med bakken er at sjøen du eventuelt skulle få inn på båten forsvinner fort, og det lille som kommer akter blir tatt unna av spygattene. Ulempen er at det blir begrenset med dørkareal om bord.

I vårt tilfelle er det altså hevet fordekk, solide sluk i dørken og lavt akterspeil, som kompenserer for gattene. Men skal du inn med baugen først er det ikke alltid like enkelt å ferdes forut. Selve akterdekket på sin side egner seg ypperlig til alt fra fiske, dykking til ren lasting. Og selve kronjuvelen her er utestyringen, som du fort blir avhengig av.

Men et par benker å vippe opp kommer fort på ønskelisten. Det åpne rommelige akterdekket med høyt fribord byr i første rekke på trygghet. I tillegg har de lagt vekt på solide rekker for å sikre overgang mellom akter- og fordekk.

Sikkerheten er ytterligere ivaretatt med AMT sitt «Always to port»-konsept, som går ut på at de har skumfylt hele båten mellom skroget og innerlineren.

Om du får hull i skroget så skal den ikke synke, og du skal komme deg til havn. Verftet har gått så langt at de hevder dette gjør båten til markedets sikreste.

Under dørken - som er malt med et effektivt antisklibelegg - er det tre fine stuverom til både fendere annet utstyr. Den åpne hekken byr på lett tilgang, og kompenserer slik sett for det mer utilgjengelige fordekket.

Kjører godt

Med sitt skisserte og fornuftige utgangspunkt kan vi også lett videreføre dette til motoriseringen. Det er nok fristende å overmotorisere mindre båter, men prislappen blir fort høy på flere måter. Her har de funnet fram en 115-hesters Honda, som er den minste varianten av 2,3 liters rekkefireren til Honda (leveres også som 135- og 150-hester.

Tallene viser at det er et smart valg for variert allroundbruk, og det bys på rikelig med toppfart og ressurser på marsjfart. Hondas 115-hester er en skikkelig gnier på drivstoffet, og legger du deg på en grei marsjfart rundt 20 knop, slurper den i seg rundt literen på mila, eller 20 liter i timen om du vil.

Siden tanken tar 220 liter, så har du dermed en rekkevidde på 100 nautiske, i tillegg til reserver. En annen sak er at det fort blir ubehagelig for passasjerer om farten blir for høy.

I et så lite og lukket rom som det tross alt er snakk om her, er det uendelige muligheter til å få seg et blåmerke eller to om farten ikke avpasses.

I styrehytta er det to konturformede stoler og en enkel sittebenk inntil bakveggen på babord side. Kanskje ikke helt tilstrekkelig med hele familien om bord, men godkjent.

Praktisk

Bak skipperen finner vi er et kompakt pantry med vask og en kokeplate. Plassen kunne muligens vært disponert til en ekstra sitteplass, med påfølgende større reguleringsmuligheter på skipperstolen også. Litt lenger ned og rett innenfor skyvedøra, er sikringspanelet og hovedstømbryterne felt inn nederst i pantryskapet.

I skipperstolen sitter man greit nok med god sikt ut, og meget stort pluss i margen for at skikkelig defroster på plass.

Dette problemet bør ikke undervurderes i hyttebåtene. Båten kan benyttes til overnatting for et par.

I krypinnet under dekk er det en V-formet køye. Ved å vippe opp fotplatene for skipper og copilot, blir det bra nok liggelengde og ekstra mellomleggsputer resulterer i en grei soveplass for to. Noen utpreget turbåt snakker vi ikke om, men en overnatting kan gå smertefritt, men kjøleskap, toalett, vanntank og varmer går som ekstrautstyr.