Seiler på autopilot
Forsiktig med denne
Derfor bør du ikke navigere bare med GPSen på telefonen.
Slik navigerer vi
Slik navi-gerer vi |
Alle |
Menn |
Kvinn-er |
Er kjent i området jeg seiler i |
54 % |
65 % |
37 % |
GPS/ kartplotter |
33 % |
38 % |
25 % |
Sjøkart |
27 % |
31 % |
21 % |
Ekkolodd |
16 % |
21 % |
10 % |
Mobiltelefon |
11 % |
13 % |
7 % |
Etter stjernene |
2 % |
3 % |
- |
Vet ikke |
2 % |
2 % |
3 % |
Fører ikke båten selv |
20 % |
7 % |
39 % |
Ifølge en fersk undersøkelse fra Codan Forsikring velger over halvparten av båtfolket å seile uten å navigere. Av de spurte i undersøkelsen sier 54 prosent at de er kjent i området de seiler i, og derfor ikke trenger å navigere.
Undersøkelsen avslører også at det primært er menn som fører båt på sjøen. Mens bare 7 prosent av mennene svarer at de ikke selv fører båten, er det samme tallet for kvinner 37 prosent. Hver tredje båtfører bruker GPS/kartplotter og 27 prosent bruker sjøkart, mens 11 prosent bruker mobiltelefon til å navigere på sjøen.
- Å satse på å navigere med GPSen på telefonen er ikke å anbefale. Dårlig dekning på fjorden, lite lesbar skjerm i sollys og generelt med unøyaktige signaler er bare noe av det som taler mot å bruke mobilen som navigasjonsinstrument, sier Stein Victor Svendsen, kundeansvarlig for båt i Codan Forsikring.
Kartplotteren er kun et ekstra verktøy i tillegg til sjøkartet. Ha som minimum et kart over området du kan komme til å ferdes i. Må du hjelpe andre, kan det hende du må inn i ukjent/urent farvann du normalt holder deg unna. Da er kartet helt nødvendig.
Kombinasjonen kartplotter, sjøkart og ekkolodd gir deg en veldig god oversikt over farvannet og kan gjør at du unngår grunnstøting eller å havne på helt feil sted.
Planlegg turen
Flertallet av de spurte ser ut til å oppholde seg for det meste i områder der de er kjent, og ikke trenger å navigere.
- Det er naturlig å seile mer eller mindre på autopilot når man er i kjente farvann. Skal du imidlertid ut på lengre turer, eller utforske en ny og ukjent skjærgård, anbefaler jeg alltid å bruke litt tid på planlegge og stake ut kursen, sier Svendsen.
Selv i kjente farvann er det allikevel lurt å følge med på sjøkart og ikke minst ekkolodd for å unngå grunnstøtinger og uhell. Av undersøkelsen går det også frem at mer enn hver femte har gått på grunn, også i områder der de var kjent. Med mer enn 35.000 umerkede grunner i norsk farvann er det viktig å ikke stole blindt på kart og GPS, men også bruke øynene og lytte til andre båtfolk som er kjent i området.
Kjent problem
Da Fritidsbåtkonferansen 2014 gikk av stabelen i regi av Sjøfartsdirektoratet i mars, ble det også slått fast at ulykkestallene er for høye, med henvisning til de med fatalt utfall. Her var 119 representanter for frivillige foreninger, forbund, båtbransjen og myndigheter i Norge, Sverige og Danmark samlet i Haugesund. Målet var å bidra til bedre sikkerhet med fritidsbåter gjennom dialog, erfaringsutveksling og idémyldring.
Under konferansen viste Tore Nygaard fra Telenor Maritim Radio til tall som viser at henvendelse over VHF fra fritidsfartøy til kystradiostasjonene i juli og august når det gjelder grunnstøting og «diverse assistanse er relativt høyt, uten at dette kan direkte relateres til mobilnavigering.
Ellers er jo Sjøveisreglene (Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen) ganske greie å forholde seg til, under sin avdeling for styring og seilas, del B: «Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt.».
LES OGSÅ:
TEST: Åpne båter for aktiv bruk