Flybridge-drømmen er tilbake

For noen år siden synes jeg det var lett kritisere tyske Bavaria for å masseprodusere motorbåter. For etter nærmest å ha vasset rundt i norske båtbyggertradisjoner, er det fort gjort å konkluderer med at båtbygging ikke kan gjøres annerledes.

Importbåtene bar til sammenligning gjerne preg av at det hadde gått litt fort i svinge og ut av formen, det var gjerne noe å sette fingeren på om det skulle sjekkes litt bak fasaden, med lupen.

Dette er imidlertid relativ lenge siden og fritidsbåtproduksjon i småskala er nok nå noe som frister mest hos de spesielt interesserte.

Nå har mye endret seg i båtverden med tanke på pris og kvalitet i denne vektklassen - i en båtstørrelse som var uoppnåelig for de fleste av oss.

For kanskje har dette verftet kommet lengst i å kunne tilby båtdrømmen for dem som spiller i de mer folkelige økonomiske divisjoner - med en opplevd kvalitet og design i toppsjiktet.

Her har vi nesten 45 fot med ny flybridgebåt, med en fra-pris på rundt tre millioner kroner.

Riktig utvikling

420 er et godt bevis på at materialene har blitt bedre og teknologien rundt industriell fritidsbåtproduksjon har utviklet seg i retning mer for mindre. Dette i tillegg til at komfortkravene har endret seg i motorbåtsammenheng.

Når vi nå går om bord for en prøvetur med denne stilige damen av et flaggskip i Bavaria-flåten, lar man seg raskt overbevise av de harmoniske linjene, de mange finessene, i tillegg til de velprøvde maritime løsningene vi kjenner fra før.

Alt sammen osende av skikkelig utført båthåndverk.

Men om vi ser på de kalde fakta som størrelse og vekt, så forventes det naturlig nok også god plass om bord.

Her er strikken like vel strukket betraktelig lenger enn bare å tilby mye boareal. Det er den gjennomtenkte flybridgen i kombinasjon med stort akterdekk, praktisk salong og et helt bokvarter under salong og fordekk som gjør dette til en meget rommelig båtopplevelse. I tillegg er skuta en fryd for øyet også.

Elegant i sjøen

Men selve hovedpoenget med en båt i denne klassen er jo at den kan forflytte seg gjennom vannet med en viss verdighet og eleganse. Her er det bare å innse at fagfelt som hydrodynamikk og nye energigjerrige drivlinjer i tospann utgjør det rent tekniske grunnlaget for at den vel 11 tonn tunge båten kjennes helt riktig ut på vannet, selv om det rusker litt utpå.

Skyvet oppleves mektig, men forbruket på marsjfart viser også at det jobbes optimalt i motorrommet når vi legger oss i plan.

Legger vi inn en behagelig marsjfart på rundt 22 knop, nøyer de to Volvo Pentaene seg med rundt 95 liter i timen, eller 4,3 liter på mila.

Dermed har du ti timers gange foran deg med gode reservemarginer. Dette er oppsiktsvekkende lave tall for en båt i denne klassen.

Men det viktigste å trekke fram er et overbevisende og stumt skrog, som virkelig koser seg i ruskete sjø.

Lett og fint utslag på rattet noteres, men joystickstyringen er likevel kjekk å ha både til sjøs og når man skal legge til kai.

Moderne på brua

Førerplassen gir et svært oversiktlig førermiljø på flere måter. En ting er at du sitter meget høyt over dørken med god sikt i alle retninger, om vi ser vekk fra tonede sideruter som kan by på visse utfordringer under nattseilas.

I tillegg har instrumenteringen om bord virkelig tatt noen store steg i riktig retning.

Nesten alle funksjoner om bord er nå samlet på en skjerm.

Dette er naturlig nok noe som reduserer unødvendige kabelstrekk i alle retninger, men samtidig forenkler det skipperens jobb med å holde oversikt, i tillegg til at prosedyrene ved oppstart og landligge forenkles.

Lyst og praktisk

Under dekk har det blitt lyst og trivelig på alle måter, med tanke på at vi befinner oss nettopp under dekk, med tre lugarer. Dette delvis takket være mange koøyer i skrogsiden, som slipper inn mye dagslys.

Men smart belysning hører også med. Ved alle de seks til åtte køyene er det montert strømuttak, små detaljer som skaper stor trivsel i ferien. Godt dimensjonert toalett og dusj er naturlig nok på plass her, og en viktig fellesnevner er at det er solid takhøyde på hele nedre dekk.

Å bevege seg rundt på båten byr heller ikke på de store utfordringene. Rekka har fin høyde, med plass for fendere, og ingen snublefeller eller skarpe kanter ved dollbordene etter det vi erfarer.

Fin plassering av veldimensjonert kryssholdt forut, midtskips og akter hører også med. På vår testebåt manglet det en liten gripemulighet på flybridgens aktre del, men denne har nå kommet på plass.

Denne saken ble første gang publisert 27/08 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.