Mye turbåt for pengene

Vårt nye bekjentskap er byggenummer tre fra verftet Suzhou Dehong Yacht, en 41-foter tegnet og sammenskrudd i samråd med den norske importøren Trond Ristesund i Yacht Marine Service AS i Bergen. Av den grunn lukter det også ganske norsk av denne båten. Adventurer er moderat og trygg i linjene, og under dekk oppleves en riktig turbåtfølelse, både med tanke på volum, men også antall køyeplasser, som gjerne er det mest urnorske kriteriet for en velfungerende feriecruiser.

Adventurer har nemlig hele seks køyeplasser fordelt på tre lugarer, samt to separate baderom. Under dekk er det ryddig, om ikke veldig spennende innredningsmessig, kanskje med unntak av den smarte, skråstilte dobbeltkøya i eierlugaren. Merkelig nok er det få produsenter som har implementert denne løsningen.

De to parallelle gjestelugarene strekker seg under salongdørken og har begge et lite forrom med en praktisk liten sittebenk. Stuverommene i sidene må man inn på madrassen for å nå, men allerede i byggenummer fire vil det være hengeskap i forrommet.

Baderommene er tilstrekkelig store og tilbyr det du trenger, men er enkle i utformingen, noe som kjennetegner denne båten.

Sjefsplass

Salongen er inndelt i to plan, med en stor sofa trukket i kunstskinn mot babord, og en greit utstyrt langsgående pantrybenk med gasskomfyr mot styrbord. Det store og justerbare bordet er tilstrekkelig, og ergonomien i sofaen gir et greit kompromiss mellom tilbakelent komfort og spisestilling. Jeg savner et lite fastmontert enkeltsete i bordstolpen som skulle gi sitteplass for sjettemann. Mer stuv i salongen for mat og utstyr må også produsenten få på plass, noe som etter sigende er på vei.

Best karakter får likevel sittebenkene i fartsretningen, som gir god plass til tre personer inkludert styrmann. Et barn får også plass på førerbenken, som er en typisk 1,5 benk. Komforten er utmerket her.

Førerplassen for øvrig har forbedringspotensial. Mye skjer allerede i neste båt fra verftet, og det er bra, for et hvitt og uspennende dashbord uten ideell plassering av både plotter og girboks holder ikke i denne klassen. Manglende utsyn igjennom sotede sideruter er også uheldig. Sidedøren ved føreren er for øvrig riktig smart, og har stor praktisk betydning når det er manko på mannskap i havna.

Akterdekket er sparsommelig innredet - her er det behov for en sofakrok og lettere tilgjengelige stuv for tauverk etc. Dørken i testbåten var utstyrt med et engelsk teaklaminat av typen Deck-King, som ikke ser skrekkelig overbevisende ut, men som gjør nytten i miljøhenseende. Da er vi mer fornøyde med flybridge, som riktignok ikke er den største i klassen, men som tilbyr både sitte, ligge og førerkomfort for en flott solskinnsdag.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Kjørevillig

Med ror og strake akslinger blir få langturbåter spesielt lekne, men med to Yanmar dieselmaskiner på til sammen 850 hk er det likevel nok av krefter under salongdørken i Adventurer. Dermed er det duket for kontant og problemfri framferd i en velbalansert skute. Riktignok går 41-foteren best med litt flapstrimming på de lavere hastighetene, men fremstår som en kompakt og troverdig traver mellom 23 og 26 knop, der hun trives best.

Skuta topper på 29,5 knop, som er respektabelt nok. Støybildet er akseptabelt ved marsjfart, men når i overkant høye 86,3 dBA ved toppfart, noe som bør og kan reduseres med litt smartere støyisolering.

Båt for pengene?

Et hvert nytt båtmerke bør man gå etter i sømmene. CE-merket i klasse B stiller også visse krav, og Adventurer innfrir de aller fleste. En gjennomgang av motorrommet pleier å avsløre synderne, og også denne gangen finner vi enkelte småfeil, så som mangel på et par stengekraner og doble slangeklemmer. Det er ryddig nok her nede, selv om det er tydelig at vi ikke er i en Windy eller en Nord West.

Bare sikkerheten er ivaretatt, får finishen være som den vil. Det er litt av mantraet for en båt som Adventurer. For som i de fleste tilfeller får man det man betaler for, noe jeg også mener er tilfellet her. Dårlig lakkarbeid, ikke optimal plassert drenering på akterdekk, noe lav skroggjennomføring for drenering, en kronglete plassert gassflaske under flybridgeleideren samt generell mangel på stuveplass er blant punktene som trekker ned, men alt dette kan med enkle grep forbedres. Og når det er gjort, kan Adventurer bli en svært prisverdig konkurrent i flybridgeklassen rundt 40 fot.

Les test av konkurrentene Jeanneau Prestige 39 , polakken Galeon 390 Fly og Beneteau Antares 11.

Denne saken ble første gang publisert 10/09 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.