Kraftig V6-nyhet

Jeg cruiser uanstrengt i drøyt 30 knop. Og gir full gass. Et voldsomt spark i ryggen, et potent brøl fra hekken og noen få sekunder etter har GPS'en etablert seg stødig rett i overkant av 50 knop. Jeg slakker av, og lar referansebåten komme på høyden igjen. Det er vår egen langtestbåt, også det en Yamarin 76 DC. Men den er utstyrt med F250, den gamle toppversjonen i Yamahas V6-serie. Når du går mellom de to båtene, er det ikke vanskelig å merke den enorme forskjellen på ny og gammel toppmotorisering.

Plasma erstatter foring

Men først litt om hva som har skjedd i den nye V6-serien til Yamaha. Den grunnleggende konstruksjonen er den samme som forgjengeren, med seks sylindre i 60 graders V-form. Imidlertid har man erstattet de tradisjonelle sylinderforingene av stål. I stedet er sylinderveggene belagt med et 0,1 millimeter tynt plasmalag.

Det har stor effekt på to områder: For det første øker sylindervolumet fra 3,6 til 4,2 liter, og for det andre kvitter man seg med ca. 20 kilo dødvekt. I tillegg skal plasmalaget gjøre slik at sylinderveggene får en mikrotekstur som reduserer friksjonen mellom stempel og sylindervegg.

Det er gjort flere detaljforbedringer på motorene. Mest merkbart for deg som skipper er en ny propellkonstruksjon. Dermed blir girskiftene langt mykere enn tidligere. Dessuten kan du bestille motoren med et nytt og stort informasjonsdisplay, med svært god oversikt og masse informasjon om hvordan det står til med alle viktige motorparametre. I tillegg er Y-COP på plass, en tyverisikring som fungerer omtrent på samme måten som en startsperre i bil. På den mekaniske siden skilter motorene med større gasspjeld, større ventiler, lengre innsugningsrør og variabel justering av kamtidene.

Forbruksfordel

Vi har også kjørt de nye V6-motorene i F225-versjon på Buster Magnum og Yamarin 65DC. Dermed kan vi fastslå at den svært merkbare økningen i dreiemoment og akselerasjonstrykk på lave og midlere turtall ikke er begrenset til F300-modellen.

Der den gamle F250 har en litt bedagelig og tilbakelent respons på bevegelser med gasspaken, er det som å tenne en etterbrenner når du gjør det samme med de nye motorene. Men båtkjøring handler sjelden om å gi passasjerene nakkesleng, derfor er det gledelig å studere forbruks- og ytelsesdata for den gamle F250 og den nye F300 på Yamarin 76 DC.

Ser man på tabellen for testdata nederst i artikkelen er det en svært god trend at forbruket for den nye F300 ligger klart under F250 i det typiske marsjfartområdet. Mens nykommeren bruker 1,18 l per nautisk mil i 28 knop, bruker den gamle motoren 1,32 l/nm i samme hastighet. Enda større blir forskjellene hvis du utnytter mer av fartspotensialet: I 34 knop er forbruket henholdsvis 1,36 og 1,52, i 39 knop 1,46 og 1,81 l/nm.

Også F225 leverer

At fartspotensialet med gamle F250 og nye F300 hk er ulikt, kommer ikke som noen stor overraskelse. Men at det skiller 8 knop i toppfart er mer enn vi forventer; 42 knop for den gamle og 50 knop for den nye. Det ligger helt sikkert noe på at vår langtestbåt hadde vært lenger i sjøen og hadde mer utstyr om bord, men like fullt er vi imponert over måten den nye F300 leverer fartsegenskaper.

Ikke minst siden de stabile skrogegenskapene i Yamarin 76 DC først begynner å vise sportslige tendenser opp mot 40 knop. Da løfter den seg ut av vannet, og får betydelig mindre våt skrogflate jo mer du nærmer deg de 50. At du cruiser avslappet og lett i vannet rundt 40 knop med enda 1000 o/min å gå på turtelleren, der F250 presser helt oppunder maks, er kanskje den største styrken til F300 på Yamarin 76 DC.

Kortere prøveturer med F225 - riktignok uten offisielle forbruksmålinger - understreker inntrykkene fra F300. Både i Buster Magnum og Yamarin 65DC passerer vi 50 knopsgrensen med god margin. Lagt i et mer forbruksvennlig område på rundt 30 knop, ser vi forbrukstall i området 0,85 l/nm. Det betyr at stort fartspotensial ikke er uforenlig med pene forbrukstall. En god nyhet både for lommebok og miljø.

Testdata: Yamaha F300 og Yamarin 76 DC

Share