Båten som kan alt

Det er godt å sitte i den lune gjestehavnen i Lervik på Stord. Kollega Geir Svardal og jeg diskuterer dagens tur over en "bayersk" på flybridgen.

Der vi stort sett allerede har tilbrakt mesteparten av dagen. Takket være en nordlig kuling i ryggen har marsjfart på drøyt 20 knop på turen fra Bergen gjort de 14-15 juni-gradene til en overraskende behagelig opplevelse.

Samtalen vandrer et godt halvår tilbake i tid. Da vi så de første skissene av den nye Galeon 340 Fly tenkte vi at den ville være et perfekt reportasjebåt-emne for sommeren 2010. Både det polske verftet og importør Fische Marine stilte seg velvillig til ideen, og da vi gikk gjennom båten på verdenspremieren i Düsseldorf i januar 2010, følte vi at den nye båtmodellen innfridde forventningene på det konseptmessige planet.

Etter at vi overtok båten i begynnelsen av juni, har den virkelig fått kjørt seg. Vi har nemlig planlagt en reportasjetur fra Oslo til Bergen og tilbake. Både for å få testet båten grundig, men også for å besøke og lage reportasjer fra en del av den norske skjærgården vi østlendinger dessverre får oppleve altfor sjelden - områdene fra Kristiansand til Bergen.

Svardal og jeg er "team 3" etter at jeg selv tok båten til Kristiansand på solotur, og kollega Finnes og Haugen tok 2. etappe fra Kristiansand til Bergen. Dermed har motortimer og nautiske mil rullet på i jevnt tempo, men det er fortsatt mye ugjort før vi kan skrive den endelige konklusjonen. Først skal vi tilbake til Oslo, og dernest skal båten avvikle noen typiske ferieuker i Oslofjorden og langs Sørlandskysten.

Over 1500 nautiske mil

Tungt høstregn pøser ned over Galeon 340 Fly når vi siger inn til brygga hos Fische Marine i Sætre en tidlig augustdag. Det gir en ekstra påminnelse om at sommeren er på hell, og at det som måtte være igjen av båtsommeren 2010 får en litt annen karakter når det ikke lenger ligger en 34-foter ved brygga og frister.

Vi har uansett fått kjørt og brukt båten til det vi skulle. Omtrent som med tidligere års reportasje- og langtestbåter har vi kjørt rundt 150 timer og 1500 nautiske mil. Mer enn nok til å ha et komplett bilde av hvordan Galeon 340 Fly takler en norsk båtsommer.

Kortversjonen er at det gjør den bra. Særlig når man tar i betraktning at vi hadde en av de første produksjonsbåtene, og at det ofte blir gjort endringer og forbedringer på følgende versjoner. Detaljer og tekniske løsninger er allerede utbedret på de tidlige produksjonsbåtene, og tatt inn i løpende produksjon. Den viktigste er en forsterkning i innfestningen av langsgående avstivere i skroget.

Treffer balansepunktet

Årsaken til at vi valgte ut Galeon 340 Fly i første omgang er selvsagt at båtkonseptet og -størrelsen passer perfekt til norsk båtferie. Med sine 34-fot er den akkurat i grenseland for det som kan bli et vakkert skue som flybridgebåt, der det er en fare for at båten designmessig blir for høy i forhold til lengde og bredde.

Men verftet har klart en hårfin balansegang mellom egenskaper og utseende, godt hjulpet av smart linjebruk i overbygg og skrogsider. På mindre flybridgebåter er det også en fare for at plassen på toppen kan bli i minste laget. Trenden med å utvide flybridgen så langt akterover som mulig er også fulgt opp i Galeon 340 Fly, slikt at sittegruppen med L-sofa mot babord og vippbar ryggpute i front fungerer for til sammen 4-5 personer.

Vi hadde mye glede av flybridgen. Den sentrerte førerposisjonen er bra og setet godt. I tillegg gjør vippeputen i front på L-sofaen det helt greit for en copilot å sitte i fartsretningen. Det er klart at sitteposisjonen og værbeskyttelsen ikke blir like god som på en større båt med bedre sittehøyde og høyere rekke, men vi hadde ikke problemer med å holde ut lange dager.

Det Galeon kan forbedre uten videre er imidlertid vinklingen av instrumentbordet. Nå blir du en lett pukkelrygg ala Ringeren i Notre Dame hver gang det skal utføres noe betjening av kartplotteren.

Fint å styre fra cockpit

Noe av poenget med å ha en bobåt på 34-fot er å kunne forflytte seg i brukbar komfort, selv om ikke værgudene viser seg fra sin mest sommerlige side. Totalt sett gjør Galeon 340 Fly en svært god figur når det kommer til sjøegenskaper og førerplass.

Når det blir utrivelig på flybridgen, er det godt å kunne trekke inn i en lun cockpitsalong. Førerplassen er meget godt utformet, og setet er behagelig. Her har du alt det viktigste innen rekkevidde, og det 12-tommers multifunksjonsinstrumentet fra Raymarine står riktig plassert.

Utsynet fra førerplassen er meget godt, og to store viskere sørger for å rydde unna sjøsprøyt og regnvann. I siderutene er det et elektrisk betjent vindu som forsvinner ned i hyttesiden. Det gir lufting underveis og bedre kommunikasjon/utsyn ved tillegging. Vi setter pris på frontrute uten midtstolpe, men tilgjengjeld er sidestolpene brede og krever at du kikker "rundt" dem når det er mye trafikk i området.

Juling - som vanlig

Det hører til sjeldenhetene at man går fra Lista til Tananger uten å få litt mer enn normalt med juling. Så også på denne turen, og Galeon 340 Fly fikk kjørt seg med frisk bris til liten kuling og den typiske krappe og rotete sjøen som området er beryktet for. Vi hadde noe av de samme forholdene senere på sommeren i Oslofjorden ved Rakke og Mellom Jomfruland og Lyngør. I alle tre tilfellene var bølgehøyden på 2 til 3 meter.

Båten fungerer best når du får sjøen inn med inntil 45 grader på baugen. Selv om det er et merkbart vindfang i skrog og overbygg, er trimflapsene effektive og holder båten godt i horisontalplanet. Du finner en brukbar marsjfart i halvplanområdet, noe som sørger for brukbar komfort om bord. Går du mer over i sidesjø er det viktig å holde en viss fart på båten, ellers blir det merkbar rulling.

Med korte bølgeperioder i medsjø som ved disse tilfellene, savner vi mer motorkraft enn det vår singleinstallasjon med Volvo Penta D6-370 kunne by på. Du har ikke kraft nok til å kjøre deg fri av bølgedalene, og må vente på hjelp fra neste bølge som kommer aktenfra. Med stor badeplattform og bred baug skal du være på hugget for ikke å komme i en ubehagelig korketrekkerbevegelse.

Den mer typiske sommersjøen på 1-2 meter og hekkbølger fra skip og andre større båter affiserer ikke Galeon 340 Fly det minste. Det er bare å holde marsjfarten og eventuelt justere på flaps, pådrag eller kurs ved behov.

Motor i minste laget

Hvilken motorisering du velger i Galeon 340 Fly, blir et spørsmål om lommebok og bruksområde. Både med tanke på pris og vedlikehold er "vår" motorisering med Volvo Penta D6-370 attraktiv. Likevel skal vi ikke stikke under en stol at når feriebagasjen er om bord, drivstoff- og vanntanker fulle må du jobbe båten opp i plan.

Skroget planer etter vår erfaring først helt ut ved 24-25 knop, noe som gjør at du bare mangler rundt 300 o/min på fullt turtall. Skal du ligge på marsjfart 20-23 knop opplevde vi at lett trimflapsbruk ga bedre sjøegenskaper og marginalt bedre fart. Vi logget 28 knop i toppfart, og føler dermed at D6-370 er minste anbefalte båt/motor-kombinasjon.

I følge Fische Marine skal båten bli vesentlig livligere med twininstallasjon av Volvo Penta D4-260 eller D4-300 og en toppfart på rundt 35 knop med 2xD4-260. Det betyr i tillegg et bredere marsjfartområde, raskere akselerasjon med last og bedre muligheter til å kjøre båten aktivt når det er mer sjø. Med forbehold om vi bare har kjørt båten med D6-370 virker det som om D6-alternativet passer best hvis båten kjøres med moderat last og ikke brukes mye i smårøff sjø.

Forbruk er også en vesentlig del av feriebåtbudsjettet. Drivstoffloggen fra våre 1500 nautiske mil viser et snittforbruk på 29,1 l/time og 2,77 l/nm. Minimumsforbruket kom i en kombinasjon av lett cruising og mye 7-8 knops kjøring langs sørlandskysten. Da lå vi på 2,2 l/nm og snaut 20 l/time. Og som en påminnelse om at ruskevær skal tas med i rekkeviddeplanleggingen: I motvind og motsjø over Jæren gikk det snaut 50 l/time og 3,5 l/nm.

Vi kjørte for øvrig i 2010 en sammenligning av 1xD6-370 mot 2xD4-300 i en Delta 34. Gjennomsnittlig brukte dobbeltinstallsjonen 18 % mer drivstoff en enkelinstallasjon, så kan man ha det som en tommelfingerregel.

Mye får plass

Selv om både fart- og sjøegenskaper er viktig i en bobåt, handler mye av trivselen - eller mangel på sådan - at løsningene og konseptet fungerer. En av årsakene til at vi blunket ekstra godt til Galeon 340 Fly da vi så tegningene på båten første gang, var at båten har tre separate lugarer. Det er ganske greit når flere som normalt sett ikke deler rom skal på tur i flere dager av gangen.

Men la oss begynne helt akterut, der en stor badeplattform fører inn på akterdekket. Her har du en sofa som kan bøyes og tøyes i ulike posisjoner og som til syvende og siste ender opp som en stor solseng. Til vår båt hadde man ikke rukket å sy ferdig kalesje til akterdekket eller flybridgen, noe de fleste båtbrukere vet er avgjørende for å holde ting tørre i norske farvann.

En stor glassdør skyves til side for tilgang til cockpitsalongen. Den domineres av en voluminøs U-sofa med bord på babord og bysseløsning på styrbord. Fremre delen av sofaen vippes fremover og blir et dobbeltsete ved siden av førerplass, men det er litt upraktisk at vippingen fordrer justering av bordet før det kan skje. Om du senker bordet kan du re opp en dobbelkøye i salongen ved hjelp av en ekstra pute.

Bysseløsningen har vi i utgangspunktet lite å utsette på, annet enn at det blir litt lite skap- og skuffeplass når husgeråd og tørrmat skal dele mesteparten av tilgjengelig plass. Kjøleskapet er ok, men noe matlager på kjøl er Galeon 340 Fly ikke.

Tre lugarer gir nok køyeplass

Beveger vi oss under dekk er plassen naturlig nok preget av at mange lugarer skal ha plass. Eierlugaren er i baugen og er den rommeligste totalt sett. Valg nummer to er den store stikklugaren på babord side, med skapplass i inngangen samt luftig og rommelig for to når man først er på plass.

Stikklugaren på styrord er en typisk en-manns affære, og for vårt vedkommende ble den etter hvert en meget praktisk lagringsplass for alle nødvendigheter som har en tendens til å samle seg opp gjennom uker med aktiv bruk.

Mellom stikklugarene og hovedlugaren forut ligger dusjrom på babord og toalettrom på styrbord. Også disse fungerer helt greit, selv om lett voluminøse herrer på rundt 185 cm av og til bulker i skottene under dusj- eller dobesøk.

En av de tingene som vekker oppsikt om bord i Galeon 340Fly er moderne design, fargevalg og ikke minst bruk av interiørbelysning. Det er til en viss grad opptil den enkelte å bestemme materialer og farger, vår båt gikk i en kombinasjon av lys og mørk brun - slett ikke ueffent om du er lei av teak og blå puter.

Mest oppmerksomhet får du utover kvelden, der ulike lampekombinasjoner og lysstriper kan ramme inn cockpitsalongen svært virkningsfullt. Men høydepunktet i vår testbåt var eierlugaren, der "let there be light" raskt ble omskrevet til LED there be light. For lysfetisjister kan vi fortelle at utstillingsbåten i Düsseldorf hadde enda flere lyskombinasjoner.

Fornuftig utstyrt til 2,6-2,8 millioner

I utgangspunktet betaler du snaut 2,1 millioner for en Galeon 340 Fly med Volvo Penta D6-330. For vår motorisering med D6-370 er grunnprisen snaut 2,2 millioner, og skal du ha 2xD4-260 må du ut med rundt 200 000 til.

Som de aller fleste båter i denne kategorien må du ut med noen hundre tusen til for at den faktisk skal fungere som feriebåt. Den største enkeltutgiften får du på marineelektronikk, der kombinasjon av kartplotter, radar, VHF og autopilot ligger i regionen 130-190 000 kroner.

Av andre nødvendigheter kommer fore eksempel ankervinsj, baugtruster, varme og kalesje. Så kommer du til alle godsakene med ulike interiørpakker, materialalternativ, underholdning og lignende.

Etter å a vært gjennom utstyrslistene, fant vi ut at en fornuftig, men langt fra overdådig utstyrt Galeon 340 Fly ville koste rundt 2,6 millioner. Om du skal legge på drøyt 200 000 for å få dobbeltinstallasjon, blir et spørsmål om bruksområde. For kystbruk med lett feriecruising vil D6-370 være tilstrekkelig, men kjører du langt, mye med last og i mer utsatte strøk er 2xD4-260 å anbefale, tross høyere service- og vedlikeholdskostnader.

Les mer

Billighytte på sjøen: Beneteau Antares 30

Solid sportscruiser: Galeon 325 Open

Langtest: Beneteau Monte Carlo 37 Open

Stilfull flybridge: Prestige 39

Denne saken ble første gang publisert 29/03 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.