En av de aller beste helårsbåtene
vi har testet

Båtnyheter er ikke bare båtnyheter. Noen sjeldne ganger dukker det opp en ny båtmodell som setter skapet på plass. Slik at du sitter igjen med følelsen av at det er akkurat slik ting skal være, det er bare ingen som har klart å gjøre det på den måten tidligere.

Jeg hadde forventet at Viknes 10 skulle være en flott båt. Verftet har jobbet flittig med produktutvikling og nye modeller siden driften startet i 1988. I denne sammenheng er det nok å nevne Viknes 1030 som ble lansert i slutten av 2000.

Både fordi den representerte noe helt nytt i helårsbåt-sammenheng, men også fordi den er stamfaren til og delvis blir erstattet av den nye Viknes 10. Og bare så det er sagt, ingen grunn til uro for Viknes 1030 – den blir i produksjon så lenge det finnes kunder.

LES MER: Viknes 1030 Sunbridge prøvekjørt i 2009

2008 og 2011 er andre viktige årstall i Viknes-sammenheng. Først kom flaggskipet 1080; større og godt fundert på erfaringene fra 1030, deretter overtok Viknes det tradisjonsrike Arendals-verftet Skilsø. Dermed ble det mulig å forfølge en kundegruppe på jakt etter andre egenskaper enn de typiske Vestlandsbåtene.

LES MER: Test av Viknes 1080 fra 2008

Hvorfor så opptatt av historien, lurer du kanskje? Nettopp fordi disse ulike elementene fører i retning av Viknes 10, og er med på å forklare hvorfor den er blitt slik den fremstår denne høstdagen i 2024.

Hopper etter Wirkola

Tilfeldighetene vil det slik at på andre siden av brygga der testbåten er fortøyd, ligger stamfaren Viknes 1030. Da er det lett å se både likheter og forskjeller. Konseptet kjenner vi igjen, men utførelsen er helt annerledes.

Daglig leder i Viknes, Kristian Sivertsen, geleider meg om bort i Viknes 10 og registrerer interessen for stamfaren på andre siden av brygga:

– Dette er nok den største utforingen vi har tatt på oss, sier Sivertsen. På Viknes-laget har han har med seg broren Gisle Sivertsen som sjefdesigner, mens far og gründer Jan Inge Sivertsen opererer mer i kulissene, og prikker gutta på ryggen når han mener det trengs. Produksjonen foregår fortsatt her på Askøy, og de fleste viktige underleverandørene er norske.

Det er ikke vanskelig å skjønne at det kiler ekstra i magen når en ny modell skal overta for mye av det legenden Viknes 1030 har representert i snart 25 år. Her har man en trofast og kunnskapsrik kundegruppe. En med klare oppfatninger om hvordan en helårsbåt for norske forhold skal være. Samtidig har det vokst frem en ny og kravstor gjeng båtbrukere, der oppfatningene om båt- og båtliv er – skal vi si – annerledes og mer moderne.

Oppgaven for Viknes 10 blir å knytte dette sammen i en båtmodell, en øvelse vi kan sammenligne med å balansere på slak line. Falle ned og starte på nytt er ingen reell mulighet. Når et fritidsbåtverft som Viknes legger så mye potten, bør kortene være gode nok til at det blir gevinst av satsingen.

Gjør sin egen greie

Sannsynligvis vil hele kundegruppen sette stor pris på den trofaste, men samtidig nyskapende innfallsvinkelen til båtkonseptet i Viknes 10. Den tar med seg mange av elementene fra originalen, plukker med seg det beste fra nyere modeller, og setter det sammen på en unik måte. Dette er fullblods vestlandsbåt og moderne turbåt i et og samme stykke.

VIDEO: Dette er historien bak den nye Viknes 10

Et av hovedpunktene er kombinasjonen av en helt lukket til en nesten åpen løsning. Det har vi sett gjort med hell bl.a. på Skilsø-modeller, og så vidt jeg kan bedømme: Viknes 10 gjør sin egen og høyst vellykkede variant av dette.

LES MER: Suksessoppskrift - test av Skilsø 35 Panorama

Et godt beskyttet og samtidig praktisk akterdekk er en viktig suksessfaktor for denne båttypen. I mine øyne virker balansen mellom dørkplass og innredning svært god. L-sofaen med bord er plassert ut i bakre hjørne på babord, mens det på styrbord er gjennomgang til akterplattform og brede dollbord frem mot baugen. De ivrigste hobbyfiskerne får ha siste ord om utforming av ripa og plassen på akterdekket, mens jeg konstaterer at utvendig styring med moderne fasiliteter som joystick er på plass.

Minst like viktig er den enkle forvandlingen fra helt lukket til åpent akterdekk. Det elektriske skyvetaket gjør sin del av jobben, en kjapp kalesjeløsning resten: Sivertsen viser hvordan kompakte spaker på innsiden av dekket strammer og løsner nederste del av kalesjesidene. Ikke noe knoting med hemper på utsiden. Til slutt kan alle kalesjeveggene rulles opp og plasseres pent i to slisser i aktre del av takkonstruksjonen.

Ned til minste detalj

– Målet har vært at alle viktige ting skal ha sin plass, forklarer Sivertsen. Og gjennomgangen av båten gir flere små lykkeopplevelser som nok får et turbåthjerte til å banke fortere.

Vi kan nevne ting som dedikert plass til to gasstanker, svære stuerom under dørken inne og ute, foldefunksjonene for setene i baugen og inn/uttrekket for baugstigen, pluss flere andre detaljer: Værtette dekksluker, fenderluker og tauluker med drenerte renner rundt.

Men tilbake til innredningen, for skillet mellom ute og inne er velkjent i Viknes-sammenheng. En solid skyvedør i glass åpner bredt, mens vinduet bak byssa kan senkes. Og plutselig kjennes akterdekk og cockpit som en helhet. På en småguffen høstdag er det fint å lukke helt igjen. Samtidig sørger lukene i taket forut for lys, alternativt luft om man ønsker det. Plisségardiner i aluminium isolerer godt når de lukkes, mens den bakre delen av taket er reservert for solcellepaneler.

Løsningene i cockpit er velkjente, med stor sofa på babord side, en velutstyrt bysse på motsatt side og elegant førerplass forut på styrbord. Vipper du frem førersetet kan en 32-tommers TV heves og senkes til glede for de i sofaen.

LES MER: For ruskevær og blank sjø - test av Viknes 1080 Panorama

Her er det altså ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt, men detaljer og ikke minst kvalitetsfølelse skiller seg ut i positiv retning: Du har den lure inngangen under baksetet i sofaen til akterkabin med en 90 cm bred køye. Eller den solide klappemekanismen for sitteputen og ryggstøtten i forkant, når noen vil bruke den delen som copilotsete med plass for to voksne side om side.

I nedgangen mot kabinene forut er det en liten dør jeg ikke helt skjønner nytten av, før Sivertsen drar ut et foldetrekk fra kabintaket. Det har innmat av aluminium og trekk i samme mørke farge som de andre interiørdetaljene. I tillegg til at det gir kabinområdet mer privatliv, skal det også bidra til å dempe sjøstøy mot cockpitområdet.

Det jeg liker aller best er likevel det tunge inntrykket av kvalitet. I materialene, i designet og ikke minst i detaljene. Enten du vipper på bordplaten, drar ut skuffer, åpner skap, regulerer førersetet, eller smekker igjen dører og luker. Da kjennes det ut som om båten er støpt i et stykke. Ikke alle kan skryte på seg den følelsen.

På tur til krigshistorien

De to hovedkabinene byr på den bokomforten du kan forvente i en båt på drøyt 10 meter. Ingen overraskelser i hovedlugaren i baugen, med rommelig dobbeltkøye og bra med stueplass. Det er gode madrasser, med mulighet til enda mer komfortable løsninger om man ønsker.

Midtkabinen har inngang fra styrbord side, med en liten sittebenk og god takhøyde i omkledningsområdet. Det er høyt og luftig i hodeenden av dobbeltkøya, at det blir noe lavere i fotenden spiller i praksis ingen rolle. Toalett/dusjrom er en viktig del av langturlivet om bord. Her har toalett og dusj hver sitt avlukke, der en hendig dør foldes ut og inn når det er tid for en dusj.

Viknes 10 har selvsagt den tradisjonelle løsningen med halvplanende skrog og akseldrift. En robust installasjon, men som i alle fall tidligere kunne gi noen utfordringer – særlig ved finmanøvrering. Med Sleipners moderne baug- og hekktrustene, der bryterne gir deg finmasket kontroll fra det minste skyv til full kraft, er det en saga blott. Vi som mest kjører hekkaggregat eller utenbordsmotor må bare venne oss av med å bruke revers til noe annet enn bremsing eller bakking. Trusterne, samt rorutslag og pådrag forover, gjør manøvreringsjobben langt mer effektivt.

Med det i mente, kommer jeg meg enkelt fra kai, bakker ut mellom bryggene og snur på en femøring. Jeg setter kursen nordover langs østsiden av Askøy, i retning av Herdla. I seg selv en fin destinasjon, og ekstra spennende for oss med en viss militærhistorisk interesse. Tyskerne bygde både kystfort og torpedobatteri her ute, og flyplassen på den flate Herdlevalen var den viktigste mellom Sola og Værnes under 2. verdenskrig. Det norske forsvaret hadde aktivitet frem til 2000-tallet, og torpedobatteriet er nå museum.

Holder mål i fjordbølgene

Vi får ta mer om Herdla ved en annen anledning, og holde oss om bord i Viknes 10 denne gangen. Ute fjorden blåser det mellom laber til frisk bris fra sør, og på medvindslegget nordover er det bare fryd og glede. Viknes har lagt vekt på demping av støy og vibrasjoner i alle ledd, fra stiv struktur, via isolasjon av motorrom, til kamp mot resonans og sjøstøy.

Både jeg og støymåleren er enig i at det har vært vellykket, men den endelige dommen får jeg avsi når motvindsstrekningen tilbake til Viknes i Bakarvågen er unnagjort. Jeg nærmer meg Herdlesundet, og siden båten ikke har vært utfordret på sjøegenskapene, går jeg under broa og ut i Hjeltefjorden, der vinden har tatt bedre tak.

Krappe, småsinna fjordbølger på en meter og litt til er hjemmebane for Viknes 10. Frisk bris sender en og annen bølge over hytta når farten er lav, men det tar tre vindusviskere og en elegant synkronisering av intervallfunksjonen seg av. Ikke noe utakt her i gården.

Straks jeg får båten over 15 knop, forsvinner sjøsprøyten lenger akter, og det er sjelden behov for viskerne. Jeg krysser fjorden flere ganger for å få bølgene inn i ulike vinkler. Som vanlig er det sjø inn skrått i baugen som byr på utfordringer, fulgt av motsjø. Alt annet er enkel match under disse forholdene.

Nå er ikke jeg noen ekspert på halvplanende akselbåter, men Viknes 10 kjennes lettkjørt. Det velprøvde trikset med å bruke flapsene, slik at båten ligger litt høyere mot bølgene skrått fra siden, eliminerer harde slag mot skrogsiden. Med sjøen rett inn i baugen er det bare å flapse litt inn, så dytter forskipet mesteparten av sjøen til side, og du må kjøre hardt for at noen skal lure seg inn under det flatere partiet midtskips.

Gjennomtenkt førerplass

Det er snart tid for å returnere til Viknes, men jeg unner meg en sightseeing rundt det gamle militærområdet på Herdla. Bunnforholdene her er helt annerledes enn i de dype fjordene jeg har beveget meg i til nå. Heldigvis gjør den svære Raymarine-skjermen det enkelt å styre unna skumle skjær i de langgrunne områdene: Den er satt opp med skjermsplitt på 75/25, og mens jeg holder oversikten på den store delen, går jeg inn og studerer detaljene på den lille.

Her er det selvsagt lagt opp til AIS, ekkolodd, radar og alt hva du måtte trenge av marineelektronikk i en fritidsbåt. Utformingen av dashbordet følger for øvrig «hver ting, sin plass»-tankegangen i resten av båten. Alt ergonomisk korrekt og i mine øyne med helt logisk plassering. Bryterne er godt merket, og allerede etter noen timer om bord føler jeg meg som hjemme.

Da gjenstår bare returen i motvind og motsjø. Jeg fisker frem støymåleren fra vesken, og er spent på om det lave støynivået holder seg under mer krevende forhold. I det store og hele er svaret ja. Verdiene ligger som forventet noe over i lav fart, der du hører et og annet bølgeslag. Likevel går båten forbløffende stille mellom 6–8 knop. Det hele jevner seg mer ut etter hvert som motorlyden overtar, og med rundt 74–76 dBA i området 16–26 knop fremstår Viknes 10 som en svært stillegående og behagelig langturbåt. Toppfarten logger jeg til 28 knop.

Yanmar 6LY440 er en velprøvd dieselmotor, og rekkesekseren på 440 hk gjør en god figur i Viknes 10. Jeg finner på alle måter roen i marsjfartområdet fra 20–23 knop, der båten også går mest drivstofføkonomisk med 2,7-2,8 liter per nautisk mil, eller 56–65 liter i timen. Holder du 6–8 knop ligger forbruket på beskjedne 0,8-1,3 liter per nautisk mil og 5–10 liter i timen.

Ole Løken hos Yanmar Norge AS, forteller at motorinstrumentet kalkulerer forbruksverdiene: - Erfaringsmessig ligger det faktiske forbruket rundt 5% lavere, men det vil variere noe mellom ulike båttyper og hvilket turtallsområde og belastning motoren arbeider i, forklarer han.

Min eneste bekymring er at jeg bare har en halvtime igjen før jeg er i havn. I den behagelige førerstolen, med flott utsikt til en grå, men likevel vakker høstdag, ønsker jeg at turen kunne vare lenger.

Med komfortable 20 knop på GPS-en kan jeg være i havn både Florø i nord og Haugesund i sør i løpet av fire timer, tenker jeg. I god tid før mørket senker seg. Men nei, det ville grense til mytteri, all den tid viktige kunder kommer for demonstrasjon av båten i morgen.

En annen gang, kanskje? Og konstaterer at lysten til å utforske nye horisonter må være det beste komplimentet en ny turbåt kan få.