Lovende nykommer

Vi tok med den mildt sagt spektakulære aluminiumsbåten med på tilhenger til Trøndelag. En sval og rolig Oslofjord bød ikke på forhold tøffe nok til å sette barske AluVenture 6500 CC skikkelig på prøve. Her måtte grovere skyts til, og det skulle vi etter planen finne blant de ytterste skjærene utenfor Hitra og Frøya, værharde og idylliske Mausundvær.

Og jo, vær fikk vi. Med frisk bris fra nordøst, noe som tilsier vind midt i fleisen, fikk vi kjenne på robustheten og sjøegenskapene til den kamuflasjefolierte centerkonsoll-båten. Og den gjorde en svært god figur. Den høye baugen tok det som var av motsjø og sendte det bort fra oss, og skroget ga virkelig et skuddsikkert inntrykk på vei over det urolige sjøstrekket. Vårt førsteinntrykk var definitivt at 6500 CC var solid. Tung og solid.

Prototypekontoen

40 knop skal den klare, AluVenture 6500 CC med en 200-hester på hekken. Jeg reagerte på at båten virket tung på ferden over og at det stadig var vann på dekk da vi testet fiskelykken, og skjønner for alvor at noe er galt når vi etter flere forsøk kun klokker 31,5 knop med full strekk på gassvaieren. Her er det noe galt. Plutselig slukker også ekkoloddet og kartplotteren, og vips så har vi mer enn nok med å navigere oss hjem i den skumle skjærgården.

Etter mye feilsøking viser det seg at det ene batteriet har tatt kvelden. Som så mange andre båter har også AluVenture to batterier. Ett til startstrøm og ett til elektrisk utstyr som kartplotter og lensepumpe. Nye batterier vokser ikke på trær her ute i havgapet. Vi tjuvkobler kartplotteren og får den opp og gå, men vi får aldri i gang lensepumpen. Ettersom det virker at vannmengden er konstant, kjører vi resten av testen med vann ombord og får aldri kjenne hvordan AluVenture egentlig er. Det er kjedelig, men vi setter det på den velkjente prototypekontoen. Det er langt fra første gang vi opplever barnesykdommer under testing av prototyper.

En rekke forbedringer

Det er likevel mye å like ved AluVenture 6500 CC. Skroget er velkjørende og sjødyktig, og vi er helt sikre på at det ville gjort en enda bedre figur med kontroll på lensingen. Båten er kanskje i røffeste laget for familiebruk, men egner seg ypperlig til det vi bruker den til. De høye skrogsidene gir overlegen sikkerhetsfølelse ombord, og AluVenture har vært svært flinke til å utnytte plassen. Båten føles mye større enn det de vitale målene tilsier. Mange gode stuerom gjør det enkelt å holde orden, og modulkassene akter kan brukes både til oppbevaring og som sitteplasser.

Etter noen dager i båten er vi egentlig godt fornøyd. Som alltid har jeg notert meg positive og negative sider ved båten, og på minussiden har jeg noen punkter jeg vil legge frem for produsenten.

Tilbake i hovedstaden ringer jeg Steinar, AluVenture sin første kunde og tidligere fiskekompis av undertegnede. Han skal disponere prototypen til hans båt, produksjonsnummer 1, som kommer fra fabrikken i Estland. Vi blir enige om å møtes på hans verksted utenfor byen.

Jeg skjønner lite da jeg runder hjørnet og ser en lik AluVenture stående utenfor verkstedet. Uten forvarsel har verftet i Estland kjørt Steinars båt til Norge, og mannen bak rattet er båtbyggeren selv, Jako Kapus. Snakk om flaks, for ikke bare får jeg se produksjonsmodellen, men jeg får en grundig gjennomgang av han som kjenner produktet best.

Frem med notatblokka

Jeg tar frem notatblokka og nevner punktene på minussiden. En løs fenderlist, lav sitteposisjon, snau takhøyde ved konsollen, for lav vindskjerm, overløp på bensinfyllingen som spyler bensin ut rett ut på dekk, og selvfølgelig batteriproblemet og luker som gjør det vanskelig å komme til.

Det er nesten så Jako har kikket i notatene mine. Vi hopper ombord i produksjonsmodellen, der Jako med stor iver viser alle endringene som er gjort. Fenderlisten er ikke lenger limt til skrogsiden, men støpt rundt en aluminiumslist. Sitteposisjonen er endret og dashbordet senket for bedre sikt i kjøreretningen. Takhøyden er hevet og det er laget nye inspeksjonsluker i konsollen for enkel tilgang til det elektriske, og bensinpåfyllingen og luftingen er flyttet.

Men det er ikke alt. Lenserørene akter har fått nye klaffer som ikke bare slipper vannet ut, men holder det ute. Tomrom i skroget har dessuten blitt fylt med flytestoff, og det er brukt tynnere aluminium fra vannlinjen og opp for å senke vekten og bedre balansen i båten. Jako forsikrer meg om at produksjonsmodellen er like robust, men har enda bedre sjøegenskaper.

Dessverre fikk vi ikke tid til testkjøre den nye båten før bladet du nå holder i hendene gikk i trykken. Vi vet derfor ikke hvor god den er. Med endringene som er gjort, tror vi tro på at AluVenture 6500 CC gjør en god figur i kommende tester. At det visuelle er på plass, vanker det uansett liten tvil om.