Hva sier klesstørrelsen din om deg?
- Men jeg er jo ikke en størrelse 44 - hva feiler denne butikken?!
Tove Eggen advarer mot å la klesstørrelser påvirke selvbildet.
Tove Eggen
Tove Eggen (30) er utdannet makeupartist og hårstylist ved Art Complexion Make Up Skole, samt motejournalist ved London College of Fashion.
Ved siden av et tiår med frilansvirksomhet, jobber hun også som makeuplærer og stylist.
Etter fem år i London og Barcelona, er hun nå tilbake i Oslo og lager mote- og skjønnhetsartikler for Klikk Mote.
KOMMENTAR:
Noen klippet den bort fra nakken. Andre knyttet en genser rundt midjen for å skjule den påsydde lappen i linningen.
Jeg husker fortsatt hvor rart jeg syntes det var, da jeg for første gang la merke til at jenter skjulte størrelsesmerket på klærne sine.
Enda merkeligere var det med dem som helt tydelig prøvde å vise frem størrelsen sin.
Levi's 505, med størrelse "26/30" tydelig markert på rumpa, var visst en direkte billett til det øverste sjiktet av hierarkiet på ungdomsskolen.
Og du var ikke en kul 15-åring hvis ikke du shoppet trange og korte topper fra H&Ms barneavdeling. Alt med Hello Kitty- eller Supermann-logo, skrek jo selvfølgelig moden og trendy.
Selv var jeg 180 centimeter i en alder av 13, så størrelser under large eller 40 var uansett ikke en del av min virkelighet.
Jeg bestemte meg derfor tidlig for å ikke ofre størrelsemerkingen en tanke, så lenge klærne passet.
Selvfølgelig hadde jeg dager hvor jeg følte meg tykkere enn andre, men om det sto M, L eller XL på innsiden av genseren min, spilte ingen rolle.
- Størrelsesskammen er til å ta og føle på
Man skulle tro dette var en normal og rasjonell tanke, men gjennom videregående, midten av 20-årene og til og med nå ved fylte 30, har størrelsesskammen vært til å ta og føle på.
"Men jeg er jo ikke en størrelse 44 - hva feiler denne butikken?", er nok tanker mange har gjort seg i en eller annen form.
For ja, det kan tidvis føles som om klesbutikkene er ute etter å gi oss dårlig selvbilde, med uflatterende lys og tilsynelatende små størrelser.
Lyset kan jeg ikke si så mye om, men etter at Klikk Mote nylig gjennomførte en stor test av klesstørrelser i fem av de største kleskjedebutikkene i Norge, har jeg fått et nytt syn på svingende størrelser fra butikk til butikk.
Takket være lite bransjeregulering og forskjellige målestandarder verden rundt, er det nemlig ikke fullt så enkelt å skulle stadfeste hva for eksempel en størrelse XL er.
I testen fant vi også ut at klesbutikkene ofte bruker forskjellige måleverdier for å bestemme sine egne størrelser.
Hva gjør størrelsen så viktig?
Så hvorfor er den så viktig - denne størrelsen, eller merkelappen du gir deg selv, om du vil?
Hva er det med de små bokstavene eller tallene, som kan få jenter til å droppe kjøpet av en perfekt bukse, kun fordi merkelappen ikke viser det de ønsker at den skal?
For oss med større størrelser, og sikkert for de med veldig små også, er det frustrerende med butikker som ikke fører klær som passer oss.
Men nå som vi i tillegg vet at størrelser fra butikk til butikk - og til og med innad i samme butikk, er skiftende (avhengig av klestypen, stilen og tekstilet som er brukt), er det ikke på høy tid å legge kampen for den "perfekte" klesstørrelsen bak oss?
Ja, visst er det greit å bruke en cirka-størrelse som referanse for seg selv, for å sjekke at du lever så sunt som du selv ønsker.
Men istedenfor å la den påsydde lappen fortelle oss hvilken størrelse vi er, er det langt bedre å heller måle oss selv med målebånd en gang i blant. Det er jo den eneste reelle måten å se hvilke måleverdier vi egentlig har.
Så hvis vi synes det er synd at ungdomsjenter gjør nøyaktig som vi selv gjorde, måler hverandre etter og skjuler sine egne klesstørrelser, burde ikke vi som voksne tilby et bedre forbilde?
Dropp størrelsesamtalen, men forklar dem til de unge
Og det begynner med å forklare hvordan størrelser fungerer, eller kanskje rettere sagt; ikke fungerer.
Alt ettersom hvilket klesmerke man sjekker, kan en størrelse 42 tillsvare en L eller XL. Dette er det langt ifra alle som vet, eller liker.
Som stylist har jeg med skrekk og gru sett både kunder og studenters ansikter når jeg forteller dem nettopp dette.
Noe som for meg gjør saken enda mer bisarr: Hvorfor er 42 ok, mens XL, den samme størrelsen i teorien, ikke er det?
Poenget er at vi burde forstå bedre hvordan klesstørrelser fungerer, og dermed droppe fokuset på disse.
Begynn med å skippe klesstørrelse-snakk i dagligtalen - ja, gjerne fra shoppingturen også.
La klær være klær, prøv dem på - og passer plagget; topp! Uavhengig av hvilken størrelse klærne er merket med.
Gjør de ikke det, kan man jo bare prøve noe annet.
For til syvende og sist dikterer ikke en påsydd lapp i nakken på en genser, eller i linningen på en bukse, hvordan du er som menneske.
Du er ikke mindre snill, smart eller vakker hvis du må opp en størrelse fra hva du normalt bruker i andre butikker.
Størrelsemerking er like abstrakt som betegnelsen "et perfekt utseende" - ingen vet helt hva det er, og alle muligheter er konstant både åpne og skiftende.
Denne saken ble første gang publisert 20/03 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.