Til Garda på skinner

Perler ved Gardasjøen

Flotte Gardasjøen i Italia er perfekt å utforske ved å ta seg med sykkel fra by til by.

Én liter brus i hånda, normal størrelse på sjampoflaska og neglesaksa i håndveska. Å reise med tog heller enn fly, er absolutt å foretrekke ved reisens begynnelse. Ikke behøver vi å sjekke inn to timer før heller. Det holder å spankulere ned på perrongen på Oslo S fem minutter før Göteborg-toget skal dra. Konduktøren blåser i fløyta og så er vi på vei sørover med togcharter. Det vil si, pakketur med tog. Målet er Gardasjøen i Italia, rundt to tusen kilometer unna.

Vel kunne vi tatt fly og brukt en brøkdel av tiden. Men ideen er spennende. I stedet for å stappes inn i en sølvboks for så å spys ut i et fremmed land noen timer senere, skal vi gjenoppdage det å reise. Vi føler oss, om ikke akkurat som store oppdagelsesreisende, litt satt tilbake til fordums tider - hvor reisen var like mye et eventyr som selve destinasjonen.

Ja, bitte!

Klokken 0200 morgenen etter, våkner jeg av en forferdelig skrapelyd. Ulydene signaliserer at vi har ankommet Tyskland og at toget snegler seg av fergen som har fraktet oss over Østersjøen. Sovekupeen gjør nattetappen absolutt overkommelig. De fleste vi spør morgenen etter, har sovet helt greit.

Det er når vi bytter tog i Berlin at moroa virkelig begynner. Tyskerne kan det med effektivitet og komfort. Bistrovognen er en åpenbaring. Ønsker vi frokost? Da lages omelett på bestilling og vi får en tallerken overlesset med tyske pølser, skinke, oster og brød. Litt småsulten? Bestill nydelig, hjemmelaget gulasjsuppe til fem euro. Så er det bare å lene seg tilbake og nyte utsikten.

Etter å ha kjørt Tyskland på langs er lærdommen klar: Kolonihager er populære, landet har mange lekre slott og mye skog. Og utallige små landsbyer det frister å se mer av.

I barnekupeen sitter en liten familie på tre. Mamma Jenny og pappa Niklas fra Småland i Sverige, er også på togcharter. Lille Hugo på fem måneder har deilige bollekinn, og ligger og gurgler fornøyd.

- Jeg er ikke noe glad i å fly, dessuten er dette en fin måte å reise med småbarn. Vi får gått litt rundt og Hugo slipper å få propper i ørene ved at vi reiser på denne måten. Vi føler at vi er mer på reise, og får flere opplevelser underveis. Dette er en spennende måte å komme seg til Italia på. Turen hittil har gått over alle forventninger, forteller Jenny entusiastisk.

Sydlandsk stemning

I München bytter vi til et italiensk tog. Og med ett blir stemningen mer sydlandsk - på godt og vondt. Vi er seks personer, samt bagasje, som stues inn i en svett kupe. Siden utsikten utenfor er å foretrekke fremfor fremtoningen til mine medpassasjerer, blir de neste timene tilbrakt på en av klappstolene i den smale korridoren utenfor. Det er himmelhøye fjell, søte landsbyer og en doven elv som følger oss mil etter mil. Strekningen München-Verona er utvilsomt den vakreste på hele turen. Et hett tips: Sett deg til høyre i bistrovogna. Der er det gode seter og den beste utsikten. Cappuccino og kjeks hører med.

Klokken 19 lørdag ettermiddag er vi fremme i Verona, Italia. De siste timene har vi blitt «underholdt» av en gjeng tenåringsjenter. Og har fulgt dem fra vorspiel via fest til påfølgende fyllesyke. Landskapet har vært vidunderlig, men jeg innrømmer gjerne at det er godt å snart være fremme. Som seg hør og bør på en chartertur, blir vi møtt på stasjonen av en entusiastisk turleder som geleider oss inn på bussen som frakter oss til Gardasjøen.

Et lite familiedrevet hotell, med sitrontrær i potter på terrassen utenfor, tar vennlig imot oss en time senere. 31 timer har gått siden vi gikk om bord toget på Oslo S. Da er det uendelig godt å sette seg ned med et glass vin på torget og føle at vi endelig er fremme. I morgen skal vi begynne å utforske Italias største innsjø - Gardasjøen.

Denne saken ble første gang publisert 22/04 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.