Dietter
Dropp dietter - de virker ikke uansett!
Prøv heller disse 10 smarte rådene for å få en bedre helse og gladere kropp.
I min hverdag som ernæringsfysiolog er det viktig å fortelle folk at motedietter ikke fungerer. Du kan kose deg med mye god mat selv om du vil leve sunt.
Likevel er det kanskje noen små grep man bør gjøre for å gi kroppen et enda bedre utgangspunkt.
1. Tilsatt sukker
Tilsatt sukker er katastrofalt. Sukker er bygd opp av like mengder glukose og fruktose. Glukose kan kroppen håndtere, mens fruktose skaper problemer.
Den metaboliseres (brytes ned) av leveren og kan over tid gi oss ikke-alkoholisk fettleversykdom, insulinresistens, forhøyede triglyserider, abdominal fedme og høyt kolesterol.
Fruktose gjør også at hjernen blir mindre oppmerksom på leptin – ett av metthetshormonene. Unngå tilsatt sukker så gjør du kroppen din en stor tjeneste.
Les også: Slik blir du kvitt søtsuget
2. Karbohydrater
Hvordan er det så med resten av karbohydratene? Lyst, fint mel er et problem. Dette metter lite, gir deg lite næringsstoffer foruten energi og gir en rask blodsukkerøkning.
Den energien man ikke bruker opp går til leveren. Her blir noe av overskuddet lagret i form av fett. Egentlig smart – så har vi litt å gå på til magrere tider. Hadde det bare blitt matmangel med jevne mellomrom…
Oppskrift: Deilige og sunne matmuffins
De karbohydratene du velger bør være grove. De gir lav blodsukkerstigning og inneholder godt med fiber. Sørger for å holde deg mett lenge. Hjernen trenger glukose fra karbohydrater.
Treningen din får best utgangspunkt om musklene har god tilgang på glukose/karbohydrater. Det er viktig å spise litt karbohydrater, men de bør være grove. Havre er flott!
Oppskrift: Sunne lapper med havregryn
3. Fett
Det er ikke ett fett med fett. Velg fettsyrene som gjør kroppen din godt! Disse finner du i nøtter, frø, avokado, fet fisk, oliven, olivenolje.
Melkefett er trolig heller ikke den store synderen den har fått rykte på seg å være. Du kan med god samvittighet kose deg med både ost, rømme og melk. I moderate mengder selvfølgelig.
Oppskrift: Paleomuffins
4. Vegetabilske oljer
Eliminer vegetabilske oljer fra kosten. De inneholder for mye omega-6. De blander seg inn i kroppens fettceller og oksiderer lipoproteiner. Dette punktet er viktig for å redusere risiko for hjerte-karsykdommer!
Velg et av disse alternativene: Ekstra virgin olivenolje, kokosolje og smør (ja – ekte smør).
5. Omega 3
Omega-3 er svært viktig for at kroppen skal fungere optimalt. Omega-3 finnes i både vegetabilske (planteriket) og animalske (dyreriket) kilder.
For oss mennesker er omega-3 fra dyreriket de mest effektive og bør ikke i sin helhet byttes ut med vegetabilske kilder. Spis derfor fet fisk, fiskeolje og kjøtt og egg fra beitedyr.
Dersom du ikke ønsker animalske kilder i kostholdet, bør du være oppmerksom på at kroppen likevel får alle næringsstoffer den trenger. Mangler oppstår lettere når man kutter ut bestemte matvarer.
6. Grønnsaker
Spis mye grønnsaker. De er rike på fiber (fiber er bra!), antioksidanter og viktige næringsstoffer. Spiser du mye grønnsaker vil det forbedre din helse og redusere risikoen for sykdom.
Oppskrift: Deilig rødbetsuppe
7. Frukt og bær
Spis frukt og bær i moderate mengder hver dag.
8. Proteiner
Proteiner er bra. De metter og sørger for at kroppen får de nødvendige byggesteinene.
Gode eksempler på proteinkilder i kostholdet er egg, fisk, sjømat, kjøtt, fjærkre , bønner, nøtter og meieriprodukter. Egg er på alle måter supermat og bør spises daglig.
Oppskrift: Saftige proteinvafler
9. Kalorier
Ikke tell kalorier. Fokuser heller på å spise ren, naturlig mat. Tilsetningsstoffer liker ikke kroppen.
Les også: Mørk sjokolade teller som en grønnsak!
10. Dropp dietter
Dietter virker IKKE! Du kan få gode resultater på kort sikt, men uten en livsstilsendring er man kjapt tilbake til utgangspunktet. Gjør endringer du kan leve med resten av livet. Just start somewhere.
Les også: Sannheten om gluten
Kamille opplyser om at det er gjort endringer i artikkelen etter tilbakemeldinger fra oppmerksomme lesere.
Denne saken ble første gang publisert 22/03 2015, og sist oppdatert 29/06 2017.