Lever mer i hverdagen
Isabella Martinsen forteller om livet etter bruddet og om sitt spesielle bånd med datteren Filipa.
- Jeg var skeptisk. Det hørtes ...harry ut.
Isabella Martinsen har en liten rynke mellom brynene.
For drøye året siden satt hun og lyttet skeptisk til ektemannen Finn Erik Rognans forslag. For sende ut en melding på Twitter om at ekteskapet var slutt, var det måten å gjøre det på?
Ville unngå spekulasjoner
- Vi ville unngå spekulasjoner. Det klarte vi, for alle skrev den meldingen vi skrev, og fikk ikke flere uttalelser fra oss, forteller Isabella om stuntet i dag.
Hun synes det var rart å føle at hun skyldte fremmede en forklaring på noe som for henne og Finn Erik var helt privat.
- Egentlig ville jeg bare forsvinne.
Men Isabella forsvant ikke. Tvert imot. I løpet av året skulle hun få det mest søkte navnet på nettsøkemotorene. Nyhetsvarsel! Den mørke Tromsø-skjønnheten på TV 2-været var blitt singel! Nå ja. Det skulle ikke vare lenge.
Tar bedre vare på det hun har
Hun tror samlivsbruddet har lært henne å ta bedre vare på det hun har.
- Alle går vel med en liten frykt i seg for at ting ikke skal vare. Men jeg er en drømmer, og når jeg kjenner lykkefølelsen, er den vanskelig å gå ifra. For hva skal man gjøre når man blir forelsket?
Samtidig har behovet hennes for å leve mer i hverdagen vokst seg sterkere som følge av fjorårets brudd.
- Jeg er veldig glad i mennesker, og vil ha mer folk rundt meg i det daglige. Men, avbryter hun seg selv med nattønske-stemmen sin.
- ... det er kanskje også bare en 30- års greie. Panikk for at ikke det skjer nok.
Mor med mange bekymringer
Isabella har kjent frykt før. Det første halvåret i Filipas liv, var hun konstant redd.
- Det er så enormt ansvar å få et lite menneske. Du skal sørge for at hun får et godt liv, og passe på at hun ikke blir skadet på noe vis. Alt var skummelt. Alt! Det eneste jeg kunne tenke på var om hun var for kald, for varm, om hun hadde bæsjet, eller om hun hadde spist, husker Isabella.
En natt toppet det seg.
- Jeg våknet kjempesvimmel og kvalm, ringte mamma og ropte: Jeg tror jeg har fått svulst på hjernen!
Dagen etter bar det rett til legen.
- Han bare ristet på hodet og sa at jeg var en normal mamma med altfor mange bekymringer for barnet mitt. Dermed strammet jeg musklene mine så jeg ble svimmel. Løsningen var å hvile og puste godt med magen, forklarer hun.
Spesielt bånd mellom mor og datter
Det ser ut til å ha fungert godt. For dem som kjenner Isabella og Filipa, vitner om et spesielt bånd mellom dem. Ofte skryter folk av at Isabella snakker til datteren som om hun er en person, ikke bare et lite barn.
- Jeg vil ha henne med på mye i livet mitt, og er heldig som har en jobb der jeg ikke må jobbe fullt, eller hvor hun kan være med meg. Alt i alt har vel Filipa vært mer hjemme enn i barnehagen. Men jeg har ikke holdt henne hjemme mot hennes vilje, understreker hun med ørlite forsvar i røsten.
- Har du møtt kritikk for det?
- Ikke direkte, det er mer at jeg merker en generell skepsis når jeg sier hvor mye jeg er sammen med henne. Men for meg virker det forferdelig om jeg måtte sende henne i barnehagen hver dag fra åtte til fem.
Lyst på flere barn
En gang har hun lyst til å gi Filipa søsken.
- Jeg hadde aldri tenkt at hun skulle bli enebarn slik jeg selv lenge var før jeg fikk stesøsken. Men jeg er glad for å ha fått ett barn, og akkurat nå passer det ikke å få flere.
- Hva ser du av deg selv i henne?
- Måten hun blir lei seg på, kanskje. Det er ikke alltid hun sier fra, man må dra det ut av henne.