– Det kommer du aldri til å klare, sa de

Sitatene i tittelen handler om at ingen av Gunhild A. Stordalens klassekamerater hadde tro på henne da hun annonserte at hun ville bli lege.

Gunhild selv derimot, hadde klokkertro.

Ikke bare ble hun lege slik hun hadde satt seg fore, men har også en doktorgrad. I tillegg er Gunhild er stifter og styreleder i Stordalen Foundation og miljøorganisasjonen GreeNudge.

Hun er engasjert i arbeidet med klima- og helsespørsmål og sitter i Legeforeningens utvalg for menneske­rettigheter, klima og global helse. Og hvis ikke dette er nok, er hun attpåtil initiativtaker og leder av det internasjonale prosjektet Eat.

Hver gang Kamille har tatt kontakt med henne, har Gunhild alltid stilt opp. Hun er engasjert og troverdig, og hun gjorde et varmt inntrykk på oss da hun stilte opp til intervju i Kamille tidligere i år.

Nå kjemper Gunhild sitt livs kamp mot sykdommen systemisk skleroderma, og trenger optimismen og stå-på-viljen sin mer enn noensinne.

Vi heier på henne ved å sette fokus på hennes hjertesaker.

Her er intervjuet med Gunhild A. Stordalen fra Kamille nr 11.

 

Kvinnene er fremtiden

Gunhild A. Stordalen besøkte ­Etiopia for et par år siden, fikk klimaendringene i verden et ansikt. Eller mange ansikter.

– Jeg møtte en familie som var ekstremt rammet av tørke. Tørkeperiodene varte lenger og lenger. Datteren Enire måtte bruke enda flere timer på typisk kvinne- og jentearbeid som å hente ved og bære vann. Dette gikk utover skolegangen hennes. Utdannelse er ofte en forutsetning for å få lønnet arbeid, og for å kunne løfte disse  familiene ut av fattigdommen. Det viser seg at 90 prosent av pengene går tilbake til familien når kvinner har lønnet arbeid. Til sammenligning går kun 30-40 prosent av mennenes inntekt tilbake til familien, forteller Gunhild.

Gårdsjente

Hun vokste opp på et småbruk med flere dyr enn barn som lekekompiser, tett på naturen og i en tid der sur nedbør og hull i ozonlaget var de store miljøvernsakene.

Grunnlaget for miljøengasjementet ble lagt, og hun bestemte seg tidlig for at hun skulle være med å gjøre en forskjell i verden. I juni taler hun foran tusenvis av kvinner under Nordisk Forum i Malmö - Nordens største feministiske møte på 20 år.

– Klimaendringene er helt klart kjønnsdiskriminerende. Kvinner og jenter utgjør 70 prosent av verdens fattigste, og de rammes først og hardest. Ikke bare gjør klimaendringene de fattigste fattigere, men de forverrer også den urettferdigheten som jenter allerede utsettes for.

– Kvinner i fattige land er nøkkelen til ­endring, men det krever likestilling, like rettigheter til utdannelse og beskyttelse mot overgrep og diskriminering. Kvinner må ses og stemmene deres må høres. Vi kan ikke løse klimautfordringene uten at halvparten av befolkningen er med, sier hun.

 

– Hva kan vi gjøre som enkeltpersoner?

Hvert år dør 7 millioner mennesker som følge av innendørs forurensning. Veldig mange av dem som dør er kvinner og barn.

Det er de som oppholder seg mest innendørs, som lager mat over åpne ildsteder og brennende kull.

Med ren og bærekraftig energi kunne mange ha vært reddet. Og når naturkatastrofer som tsunamier, jordskjelv og flom rammer, har også kvinner mindre sjanse for å overleve. Mange av dem har aldri lært seg å svømme eller klatre.

– Klima og helse henger tett sammen, og som lege ser jeg på klimautfordringene med legefrakken på. Klimaendringene kan beskrives som kreftsvulst som vokser langsomt. Symptomene kommer gradvis, men da kan det være for sent. Og akkurat som med kreft og sykdom, er det bedre å forebygge klimaendringene enn å behandle når skadene allerede har skjedd.

– Hva kan vi gjøre som enkeltpersoner?

– Vi kan først og fremst bruke stemme­retten vår på politiske partier som tar spørsmål rundt miljø og klima på alvor. Noen ganger er det vanskelig å få folk til å engasjere seg fordi klimaendringene ikke er noe vi kan ta og føle på. Ved å linke det til vår egen helse er det ­lettere å skape engasjement. Samtidig har kvinner en nøkkelrolle; Kvinner er gode til å se ting i generasjonsperspektiv. De tenker på barns framtid, på at de har det bra, har god helse og et sunt kosthold. Når det gjelder mat, er det som er bra for oss ofte også bra for verden. Kjøttproduksjonen står alene for 14,5 prosent av verdens klimautslipp, og et viktig årsak til tap av biologisk mangfold og regnskoghogst. Ved å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk, gjør vi både oss selv og verden en tjeneste, sier Gunhild.

– Heldigvis kommer det stadig flere kvinner på banen

Gunhild er stifter og styreleder i Stordalen Foundation og miljøorganisasjonen GreeNudge. Hun er utdannet lege og har en doktorgrad i patologi/ortopedi.

Hun har dedikert sin tid til arbeidet med klima- og helsespørsmål og sitter i Legeforeningens utvalg for menneske­rettigheter, klima og global helse. Hva synes hun om den norske likestillingen?

– Heldigvis kommer det stadig flere kvinner på banen. Jeg føler at vi har kommet langt når det gjelder likestilling i Norge, men jeg har jo opplevd episoder der kvinner møter andre typer problemer enn menn, at de må jobbe hardere og bevise mer for å få de samme jobbene.

– For meg handler ikke feminisme om at kvinner skal bli like menn. For meg er det viktig at kvinner får aksept og respekt for valgene de tar – enten det er å være hjemmeværende ­eller være toppleder. Jeg vil at kvinner skal få lov til å velge det som gjør dem lykkelige og det som gir dem mening i livet, og så vil jeg gjerne ha respekt og aksept for mine valg.

 

 

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe

Gunhild er eldst i søskenflokken, og som ­liten hylte hun høyt for å få oppmerksomhet. Hun var sikker på hva hun ville, men da hun fortalte klassekameratene sine at hun skulle studere medisin, lo de.

– Det kommer du aldri til å klare, sa de. Jeg tenkte at selvsagt skulle jeg klare det. For hvis ikke jeg hadde troen på meg selv, hvem skulle da tro på meg? Det er så viktig å tørre å sette seg mål. Det er så mange jenter som tenker: «Jeg tør ikke», for de er redde for ikke å klare det. Hva er det verste som kan skje? At det ikke går. Men i det lange løp tror jeg at man kommer mye lenger enn om man ikke prøver. Det blir alltids noen skrubbsår, men man må børste det av seg og reise seg igjen.

– Hva håper du å oppnå på Nordisk Forum?

– Jeg håper å  skape litt optimisme. Om at det hver av en av oss kan gjøre, faktisk betyr noe. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Og jeg er en ihuga optimist. Menneske­heten har løst store problemer før. Så jeg sier som artisten Timbuktu; det kommer att lösa sig!

Denne saken ble første gang publisert 06/12 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.