- Neste morgen våkner jeg av et AU!

- Om jeg vil teste vippeextensions?

Jeg ser skeptisk bort på Det Nyes skjønnhetsansvarlig, Julie Botnen. Jeg bruker som regel å kjøre au naturel - en usminket look til hverdags, og er redd jeg kommer til å se ut som en drag queen.

- Du kommer sikkert til å bli kjempefin! beroliger Julie.

Skrekkeksemplene

Rett overfor meg sitter en kollega og skriver en nettsak om de største vippeextensions-tabbene. Om skrekkeksempler på folk som har endt opp med limklumper og mistet mange av sine egne vipper.

Jeg er livredd. Aller mest for ikke å ha en eneste øyevipp igjen.

- Nei, nei, nei! Dine egne vipper kommer ikke til å falle av, og det blir ingen limklumper, konstaterer Liisa Joa som er innehaver av Elizabeth Studio når jeg ringer og uttrykker mine bekymringer.

- Er du heeelt sikker? spør jeg.

- Ja! svarer hun momentant.

- Og skulle dine egne vipper mot formodning falle av, så limer vi dem på igjen.

Nytt på markedet

Liisa forteller at de snart er ute med noe helt nytt på det norske markedet. Exstensions på de øvre vippene har vært i vinden lenge, og så vel kjendiser som bloggere og den vanlige dama i gata har for lengst åpnet blikket for falske dådyrvipper.

Men nå sørger Elizabeth Studio for at du kan legge maskaraen på hylla for godt, ved å lansere extensions også på de nedre vippene. Jeg svelger høylytt, grubler i noen sekunder.

Jeg kan ikke nekte for at det hadde vært temmelig sweet å se sminket, pen og glamorøs ut hver eneste dag - uten å løfte så mye som en finger eller en maskarabørste på en hel måned.

- Greit, jeg er med! sier jeg, og slenger på røret før jeg skal rekke å ombestemme meg.

Våkner med nye vipper

Et par dager senere, trår jeg over dørstokken på den lille salongen på Frogner i Oslo, og blir møtt av to solstråler: innehaver Liisa og vippedronningen Lena.

Liisa har selv extensions både oppe og nede, så jeg er altså ikke den første prøvekaninen. (Fjo!) Damene gransker vippene mine, og spør hva jeg ønsker meg.

- Så naturlig som mulig! Ikke noe drag-aktig, sier jeg, og legger til:

- Men jeg vil jo at det skal synes litt, da. Jeg mener, når jeg først setter av noen timer i vippenes ære, så er det jo fint om det er en synlig forskjell.

Jeg slenger meg ned på benken, og den beroligende musikken i kjellerlokalet gjør meg søvnig. Lena forsikrer meg om at jeg bare kan sovne - det eneste jeg ikke skal gjøre, er å åpne øynene. Og det tar ikke lang tid før jeg forsvinner inn i en blund, mens Lena jobber og pirker konsentrert over hodet på meg.

- Det kommer til å føles veldig uvant

Når jeg våkner etter et par timer, er de øvre vippene klare. Det svir og renner litt fra øynene mine, men jentene forsikrer meg om at det er helt normalt, på grunn av gassene fra det sterke limet.

- Det kommer til å føles veldig uvant, så du må gi det et par dager til du venner deg til det, sier Liisa.

- Vi tar alltid litt kortere lengde og litt mindre volume enn det folk tror de vil ha, allikevel får alle litt sjokk første gang de ser seg selv med nye vipper, ler hun.

Jeg ser meg i speilet, og skvetter til. Hun har rett; det er sykt uvant! OiOi! Men det er fint, også, og jeg har troa på at jeg kommer til å vende meg til mitt nye, "sminkede" jeg. All right! Så er det de nedre som står for tur. Denne gangen kan jeg ikke sovne. Nå må jeg ha øynene åpne imens Lena jobber.

- Det kan være litt ubehagelig, innrømmer Liisa.

Men jeg synes faktisk ikke at det er verken skummelt eller ekkelt. Lena virker så erfaren, konsentrert og stø på hånden at jeg stoler fullt og helt på henne når hun nærmer seg øynene mine med pinsett og lim.

Etter en drøy time er resultatet klart, og de nedre vippende så enda mer naturlige ut enn de øvre. Disse kunne jeg gjerne beholdt for alltid!

Vandrende reklameplakat

Idet jeg tusler nedover Frognerveien, føler jeg meg fjong og fin. Litt i overkant pyntet for dagslys, kanskje, men jeg skal møte noen kollegaer over et glass vin med det samme, så blafrende vipper passer for så vidt godt til anledningen.

- Wow! Så fint! utbryter mine søte kollegaer i kor når jeg kommer inn på baren.

- Det der er virkelig et godt stykke arbeid! Så tett vippene sitter! sier en.

- Du er en vandrende reklameplakat! skryter en annen.

Jeg smiler forlegent, innrømmer at jeg fremdeles synes det er en smule uvant, men skryter av at jeg knapt kjenner vippene. Jeg hadde sett for meg at det kanskje skulle bli tungt og ubehagelig, men nope! Enn så lenge er det bare fryd og gammen.

Det føles riktignok litt rart ikke å kunne vaske øynene før jeg legger meg samme kvelden. Jeg vasker ansiktet med en klut, og tenker at jeg må gå til anskaffelse av dykkebriller sånn at jeg får vasket håret dagen etter.

Jeg hadde egentlig planer om å se filmen "Blå er den varmeste fargen" på sengekanten, men i og med at den ryktes å være rene følelseseksplosjonen, dropper jeg det.

Jeg har nemlig fått beskjed om at jeg helst ikke engang bør gråte de første dagene. Først når limet har tørket ordentlig om et par dager, kan jeg la både tårekanalene og dusjen strømme.

Rød er den vondeste fargen

Neste morgen våkner jeg av et AU! Øynene mine kjennes ut som to modne blåmerker. Jeg farer opp av senga, bort til speilet - og ser rødt! Jesus Kristus! Jeg er så rødsprengt i øynene at jeg hadde blitt beskyldt for å ha røyket pot på en kilometers avstand.

Jeg kjører på med atskillige dråper Clear Eyes, setter kursen mot kontoret og håper at både smerten og rødfargen vil roe seg utover dagen.

Det skjer dessverre ikke - til tross for at jeg gjentatte ganger drypper øynene. Clear Eyes - som alltid funker - hjelper ikke litt en gang. Jeg føler meg helt svimmel, både når jeg ser på dataskjermen og når jeg myser utover forsamlingen på et stort møte.

- Oi! Au! sier sjefen min når hun kommer bort til meg og ser de skakkjørte øynene mine.

Snart samler hele redaksjonen seg rundt meg, med bekymrede blikk. Jeg ringer Liisa og forteller om ståa. Hun blir oppriktig lei seg.

- Det er mulig at du har fått en allergisk reaksjon av limet, men da pleier man som oftest å bli hoven og rød rundt øynene - og ikke inne på selve øyet, sier hun.

Vi blir enige om at jeg skal se an situasjonen noen timer til.

- Vit at du når som helst kan komme hit for å fjerne vippene. Om det så er midt på natta, så stiller vi opp, forsikrer hun.

Det blir ikke bedre. Snarere verre. Og jeg ringer Liisa og ber om å få komme innom å ta bort vippene samme kveld. Det sies at man må lide for skjønnheten, men det får da være grenser!

Kortvarig blafring

Jeg tropper opp på salongen, og Liisa og Lena inspirerer de røde øynene mine.

- Jeg har jobbet med dette i seks år, og har bare sett en som har fått den type reaksjon, sier en trist Lena.

- Jeg tok en ringerunde tidligere i dag, og våre kollegaer i utlandet hadde bare opplevd ett tilfelle av det samme, skyter Liisa inn.

Jentene er supersøte, og uttrykker sin største medlidenhet. Pollensesongen står snart for døren, og det kan gjøre at man er mer ømfintlig i øynene, sier de.

I tillegg bruker jeg kontaktlinser - noe som vanligvis ikke skal ha noe å si, men det kan trolig være med på å irritere øynene ytterligere. Vippedamene ser så triste ut at jeg nesten får dårlig samvittighet.

- Jeg har tydeligvis veldig følsomme øyne. Dette er absolutt ikke deres feil, trøster jeg.

Selve fjerningen går smertefritt for seg, og etter nok et par timer på benken er vippene borte. Jeg ser meg i speilet, og kan lettet konstatere at mine egne vipper fortsatt sitter på. Takk og lov!

Liisa forteller at det kan ta noen dager før smertene og rødfargen forsvinner, fordi det kan sitte limrester igjen på vippene. Hun ber meg om å pelle minst mulig, eventuelt pensle på litt olivenolje, men for øvrig prøve å hvile øynene mest mulig.

Vel hjemme skylder jeg øynene i vann og smører forsiktig inn vippene med olivenolje for å prøve å løsne opp limrestene. Har planer om å vaske kåken, men må innse at lukkede øyelokk er det eneste som funker denne kvelden.

- Jeg orker ikke å se

Dagen etter er øyesituasjonen status quo: rødt og vondt! Jeg ringer sjefen min, og kjenner at jeg synes åpningsreplikken er maks pinlig:

- Er det gyldig grunn å levere en egenmelding for allergisk reaksjon av vippeextensions, eller? Jeg orker ikke å se! Spesielt ikke på en skjerm!

Hun er som vanlig verdens snilleste, overøser meg med empatiske fraser, og forsikrer meg om at det er helt i orden.

Resten av dagen, blir jeg liggende på sofaen med en avkjølende øyemaske mens jeg hører på radio. Inni meg ber jeg en stille bønn om at denne tilstanden ikke skal vare for evig.

Det gjør den heldigvis ikke. Den påfølgende dagen er øynene mye bedre, og den neste er de bortimot som før. Hallelujah!

Jeg fikk i det minste nyte en dag med blafrende vipper og komplimenter, men det var på ingen måte verdt smerter, rødsprengt-look og en egenmelding.

Det er selvsagt vanskelig å forutse hvordan man vil reagere på limet, men i etterpåklokskapens lys, angrer jeg på at jeg ikke gjorde en test med bare et par vipper først. Jeg kan i alle fall konkludere med at jeg har i overkant ømfintlige øyne (typisk, ass!), og det kan jeg ikke gi Liisa og Lena skylda for.

Vi bestemmer oss derfor for å legge en ny prøvekanin på vippebenken hos Elizabeth Studio, og heldigvis gikk det langt bedre med vår frilansredigerer Eilin.

Les også:

Lotte (19) prøvde det populære skjønnhetsproduktet

Her er landets mest solgte maskara

Dette er de verste vippeextensions-tabbene

Denne saken ble første gang publisert 22/05 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.