I Latin-Amerikas hjerte
Panama er mer enn kanalen
Vakre strender, fantastisk mat og en verdensmetropol. Panama er ikke lenger en bananrepublikk.
En reise gjennom nasjonen som forbinder Sør-Amerika med det nordamerikanske kontinentet er eksotisk og spennende. Panama er Mellom-Amerikas livligste hovedstad. Tradisjonsrike indianere, regnskog med yrende dyreliv samt en fantastisk kystlinje med 1500 øyer er bare noen av attraksjonene som venter deg. I tilegg er Panama et enkelt og vennlig land å reise i.
Snarveien gjennom Panama
Ønsket om å se Panamakanalen, den imponerende snarveien mellom Stillehavet og Karibien, har vi som så mange andre båret med oss helt siden skoledagene. På besøkssenteret like utenfor hovedstaden Panama City, følger vi storøyd med på det som skjer fra utkikksplassen med utsyn over Miraflores-slusene. Over høytaleren får vi informasjon på både spansk og engelsk om fartøyet som sakte men sikkert manøvreres gjennom kammerne. Et komplekst system av rør og ventiler kontrollerer vann-nivået som kreves for å løfte og senke skipet.
Ideen til en slik passasje ble brakt på bane allerede på begynnelsen av 1600-tallet. Det første forsøket på å bygge kanalen skjedde imidlertid først i 1880 under fransk ledelse. Tekniske og finansielle vansker samt tropesykdommer stoppet arbeidet, men i 1903 overtok USA, og den første overfarten gjennom den 81 km lange kanalen fant sted i 1914. I dag passerer mer enn 14 000 skip gjennom Panamakanalen hvert år, og fem prosent av verdenshandelen berøres av varene som fraktes her.
Er du ikke fornøyd med bare å være tilskuer, kan du hver lørdag, for rundt 500 kr, også selv være med på cruise gjennom Miraflores-slusene. Les mer her>>
Levende storby
Hovedstaden i Panama - Ciudad de Panamá - er ikke bare kjent for kanalen. Millionbyen som ligger midt i hjertet av Latin-Amerika er nemlig også en livlig metropol med fasjonable skyskrapere, luksuriøse hoteller og fancy barer og restauranter. Her serveres mat fra alle verdenshjørner, takket være den mangfoldige immigrantbefolkningen.
Side om side med moderne Panama by ligger spennende historiske nabolag som Casco Viecho. Panama City ble etter flere ødeleggende piratangrep på 1600-tallet, gjenoppbygd på en halvøy. Spanjolene mente at denne beliggenheten burde være lettere å forsvare. Og det var ikke dumt, for de gamle byggverkene står der den dag i dag. I dag står distriktet på UNESCOS verdensarvliste over vernede områder.
Vi befinner oss ved presidentpalasset i Casco Viecho og tar inn utsikten over bukten og byen som strekker seg 20 km oppover Stillehavskysten. San Felipe-distriktet, som bydelen også kalles, har slitte, regnbuefargede kolonibygninger, folksomme torg og lystige salsabarer. Vi oppdager tilfeldigvis et livlig marked. Små boder og bord er spredt utover brosteinsplassen.
- Kom og se! En krokrygget indianerkvinne vil selge oss fargesprakende bluser og tekstiler med intrikate mønstre. Kuna-folket er kjent for å være dyktige med håndarbeid. Hun holder opp en av skjortene og smiler så hjertelig at vi er solgt.
Barna flokker seg imidlertid rundt isselgeren. Her lages 'ispinner' ved å skrape is av en stor blokk, som så blandes med fruktkonsentrat i et lite pappkrus. Forfriskende og godt.
Området rundt Casco Viecho er dessverre ikke like innbydende for turister (et av gatenavnene her oversettes faktisk til "Kom deg ut mens du kan"...). Men med presidentresidens og et økende antall besøkende, er sikkerhet en prioritet. Og i Verdensarvområdet ser det faktisk ut til at det står en politimann på vært eneste hjørne!
Øyparadis
Det er likevel øyene rundt Panamas kyst som virkelig gir oss hjertebank. Med 1500 å velge fra, er det ikke vanskelig å finne vårt eget øyrike hvor vi kan leke Robsinson Crusoe. Vi trenger ikke en gang dra langt fra hovedstaden før vi er i Isla Tobago. Øyen ligger en kort båttur fra Panama City og har hvitvaskede hus, smale gater og flotte kirker. Paul Gaugin fant inspirasjon til maleriene sine her før han reiste videre til Tahiti. Vi bader i det deilige vannet og beundrer de fullmodne ananasene som en eldre mann trekker forbi i en liten vogn.
En annen Panama-favoritt er de skjønne øyene i regionen Comerca de Kuna Yala. Disse er litt fjernere geografisk sett, men flyturen fra hovedstaden tar bare en time (www.aeroperlas.com). Her kan du oppleve Kuna-indianernes kultur, samt dovne deg på karibiske paradisstrender - noen av de vakreste i hele landet!
Hvordan komme seg dit:
KLM har direkterute fra Amsterdam til Panama City, og du kan fly direkte med Iberia via Madrid. Lufthansa og Air France har også ruter til Panama med mellomlanding i USA eller andre destinasjoner i Latin-Amerika. En returbillett vil koste deg mellom 6.000-9.000kr.
Ønsker du øyliv med ekte karibisk smak, anbefaler vi Bocas del Toro. Slapp av på hovedøya Isla Colon hvor de sukkertøyfargede husene får oss til å smile. Drinkene er dessuten svært billige. Her går livet langsomt - alltid til tonene fra Bob Marley.
Ingen tidsklemme
Vil du virkelig flykte fra hverdagsstresset, til et autentisk, enkelt øyparadis, er Boca Brava tingen! Det tok litt innsats å komme dit - buss, pick-up drosje og en lokal fisker som tok oss de 200 meterne fra fastlandet til øya i båten sin. Men det var vel verdt strevet. Tyskeren Frank driver stedets hotell, restaurant og bar. Reservasjon er ikke nødvendig. Når vi ankommer, er vi faktisk de eneste gjestene. Utsikten fra hotellet over tomme strender og jungel er fantastisk.
En brøleape henger i treet ved baren og skriker så det gjaller i hele skogen. Himmelblå sommerfugler, på størrelse med en hånd, vimser forbi. Vi skjønner hvorfor landet heter Panama, som er indiansk, og betyr "overflod av sommerfugler".
Yadira, kona til Frank, er panamaner og kokk. Hun vet akkurat hvordan hun skal lage et festmåltid av dagens fangst. Fra restauranten ser vi utover hele Parque Nacional Mariono Golfo de Chiriqui; nasjonalparken som består av 25 vernede øyer, titalls korallrev og et mangfold av maritimt liv.
Frank kan ordne dagsturer i parken; fra snorkling og fiske til hvalsafari og kanoturer. Det er altså ingen grunn til å ligge på latsiden. Vi kombinerer hvaltitting med besøk på øde øyer. Paulo er 'skipperen' vår - en 17 år gammel lokal gutt som smiler sjenert. Allerede etter 15 minutter får vi selskap av en pukkelhval med kalv som harmonisk svømmer ved siden av den lille båten.
- Hysj, sier Paulo, og slår av motoren. Så dupper vi opp og ned til de gigantiske dyrene lydløst forsvinner i dypet.
Etterpå setter Paulo oss av på en bitteliten øy, hvor sanden er like myk som bomull og vannet klarere enn Imsdal. Det er lunsjtid, og den spanske omeletten som Yadira har sendt med oss smaker fortreffelig. Om tiden bare kunne stå stille...
Verdens beste kaffe
Vi klarer til slutt å rive oss løs fra paradiset. Vårt siste stopp er Boquete. Høylandsbyen ligger vakkert til i en frodig dal omkranset av ulendt fjellterreng. Det milde klimaet gjør at både grønnsaker og sitrusfrukter stortrives i området. Men det er kaffen som har satt Boquete på kartet. Og vi synes at vi aldri har smakt en bedre kopp!
For å få et nærmere innblikk i næringen, besøker vi kaffefarmen Esperansa, som produserer økologisk kaffe av topp kvalitet. Guiden Mario Serracin har jobbet med kaffeproduksjon over hele verden og har en uforlignelig kunnskap om de svarte bønnene. Selv drikker han 12 kopper om dagen.
Mario forteller om utfordringene knyttet til økologisk dyrket kaffeproduksjon, og moderniseringen av arbeidsmåtene og levekårene til indianere som jobber på gården. Eieren er for øyeblikket i full gang med å bygge nye hus til de ansatte med familier.
- Det skulle faktisk en del overtalelse til for å overbevise plukkerne om at de trengte bedre husly, sier Mario. De var skeptiske til å forandre den tradisjonelle, enkle levemåten, legger han til.
Den idylliske settingen for de nye hjemmene er en åskam omkranset av frodig skog. En jentunge med store brune øyne og tradisjonell klesdrakt titter nysgjerrig på oss fra gjemmestedet bak et banantre. Fra elva hører vi glad barnelatter; to smågutter storkoser seg tydeligvis med bading og spruting.
En annen attraksjon som bringer turister til Boquete, er naturen. Fugleinteresserte kommer hit fra fjern og nær for å se sjeldne fuglearter. Det er også mulig å 'bruke' naturressursene. Det er for eksempel storartede raftemuligheter i området, og du kan til og med spille golf på en flott bane. Dette er nok takket være det store antallet amerikanere som har slått seg ned i Boquete.
Om ettermiddagen småregner det alltid, men det gjør ikke noe; vi sitter under tak og følger med en kolibri som trosser dråpene og tappert surrer rundt i blomsterbedet. Aldri et kjedelig øyeblikk i Panama!
Denne saken ble første gang publisert 19/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.