Skjønnhetsguide: sol
Ikke bare en solskinnshistorie
Hvordan kan noe som er så deilig, være så farlig? Vi har sett påhvorfor solen er bra for oss – og hvorfor den ikke er det.
Solen er en god ting. Den gir lys og varme, brunfarge, optimisme på mørke dager, og en årlig og vårlig eksplosjon av glede og yrhet når den stråler for fullt igjen etter månedsvis på vinterferie.
Men husk at det er fort gjort å få for mye av det gode.
Soling gjør godt ...
Tips!
Spis betakarotenrik mat, som gulrot, søtpotet, papaya og mango, for en gyllen farge uten soling.
Solen gir oss energi, godt humør, styrer døgnrytmen vår, og beskytter mot depresjon og beinskjørhet. De fleste av oss nyter også brunfargen den gir oss.
Hele nøkkelen til alle solens goder, er å sole seg smart og sakte, og ikke for mye.
- Solen er nødvendig, nyttig og bra for oss, forteller Trude Eid Robsahm, forsker hos Kreftregisteret.
- Den er vår viktigste kilde til D-vitamin, som dannes i huden når den eksponeres for UVB-stråler.
Kroppen danner ikke D-vitamin uten tilgang på sol, så sollys er rett og slett livsnødvendig. Den kanskje viktigste oppgaven til D-vitamin, er å stimulere opptak av kalsium fra tarmen og holde skjelett og tenner sunne og sterke. At vi føler oss litt vakrere med et snev av bronse, kan mange si seg enige i.
- Brunfarge skjuler skavanker som strekkmerker, cellulitter og kviser, sier hudterapeut Anniken Reneflot ved Nor Cosmetics.
Brunfargen kommer ved at UVB-strålene stimulerer produksjonen av melanin dypt nede i huden. Pigmentet fraktes opp til hudoverflaten, og blir synlig etter et par dager.
Soling har fått mye juling i media. Det er slett ikke uten grunn, men det er heller ikke slik at det er helt feil å få litt sol på kroppen. Det er måten du soler deg på som avgjør om det er bra eller dårlig for deg. Soler du deg sakte, vil huden din lage sin egen beskyttelse.
- Hvordan du soler deg og blir brun er veldig viktig. Pigmenteringen, altså brunfargen, bør opparbeides over tid, slik at du unngår å bli brent, forklarer Robsahm.
Melaninet i huden utgjør vår egen naturlige solfaktor og beskytter huden mot solskader. Pigmentert hud virker som et filter og beskytter de dypere hudlag mot skadelige UV-stråler. Ved soleksponering øker også tykkelsen på det ytterste hudlaget, som også beskytter mot solskade.
... og soling gjør vondt
Det er ikke til å komme unna at solen også har negative sider. Den forårsaker kviser, solbrenthet, rynker og pigmentflekker, og noen ganger kreft med verste tenkelige utfall.
Tips!
Ta med deg søte cherrytomater og leskende vannmelon på stranda. Smaker godt, og beskytter mot solskader!
- Solstråling forårsaker føflekkreft, men også annen hudkreft. Fra 1954 og fram til i dag er forekomsten av føflekkreft i Norge nær 8-doblet, mest sannsynlig fordi vi oppholder oss mer i solen og ikke beskytter oss godt nok, advarer Robsahm i Kreftregisteret.
Føflekkreft (malignt melanom) er den farligste typen hudkreft. Ifølge Statens strålevern er det den kreftformen som har økt raskest her i landet, og den rammer også unge mennesker. Det bør være nok informasjon for å huske å bruke solkrem.
Pigmentflekker og rynker er heldigvis ikke dødelig, men ikke akkurat noen ønskedrøm heller. Overdriver du solingen kan du få begge deler, og det lenge før du er gammel nok til at det føles riktig.
- UV-stråling gjør at det dannes frie radikaler i huden. De ødelegger bindevev som kollagen og elastin. Det gjør huden mindre elastisk, og den mister spenst. I tillegg skades fettstoffer i huden, og du kan få en tørrere og mer sensitiv hud. Mange vil også utvikle pigmentflekker, forklarer Kjersti Johansen, fagsjef i hudpleiefirmaet Dermanor.
I tillegg til det kan solen gi deg kviser og uren hud. Først merkes ofte en forbedring fordi solen virker uttørrende. Men så kommer kvisene som har fått det godt beskrivende navnet "Mallorca-akne".
- Solen gjør at laget med døde hudceller blir tykkere slik at man får grovere hud. Det kan gi svarte prikker som kan utvikle seg til kviser, forteller Johansen.
UV-stråling kan i tillegg til alt dette ha en svekkende effekt på immunforsvaret, aktivere virus som munnsår og HIV samt føre til soleksem, forteller Statens strålevern på sine sider. Som om ikke alt det andre var nok.
Men det beste er at alt det kjipe med soling enkelt kan unngås. Bruk solkrem og solvett, og du vil leve lykkelig og lenge.
Kilder: Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky (Bama), Kreftregisteret, Statens strålevern, Nor Cosmetics.
Les også:
Slik forbereder du kroppen på sommeren
Håret trenger også beskyttelse mot solen
Denne saken ble første gang publisert 20/06 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.