Fredag: Hvile

Denne morgenen begynner jeg raskt å slite. Kl. 09 har jeg et møte, og det er vanskelig å sitte rett i ryggen når kroppen er blitt en tung sekk som bare vil synke nedover i stolen.

Kl. 10 setter jeg på høretelefonene for å skrive ut et intervjuopptak, men i den påtrengende trøttheten er det som om stemmene på båndet banker meg i hodet, så jeg legger det fra meg.

Fra kl. 14 føles det som jeg er på et skikkelig dårlig nachspiel jeg bare vil hjem fra. Kollegaer prater til meg, men jeg klarer ikke å svare dem uten å snøvle. De ler, jeg blir flau. Jeg er rød i øynene og synes plutselig vi har det altfor lyst på kontoret.

- Bør du ikke gå hjem snart? Du virker skikkelig drita, sier Julie, som sitter ved siden av meg.

Jeg insisterer på at vi ferdigstiller en nettsak vi skal lage sammen, men hun ser bare moderlig på meg og sier:

- Jeg tar det, jeg.

«Besvimer jeg nå?»

Jeg er så skuffet over at jeg ikke klarer å kjempe bort trøttheten, og går på et møterom for å teste «Bertrands lille hvile», en øvelse der du sitter helt stille med lukkede øyne og fokuserer på pust og ro i alle kroppsdeler.

Deretter skal du konsentrere deg om lyder, smak, minner og drømmer. Men jeg klarer det ikke. Jeg sovner nesten umiddelbart og våkner av det ubehagelige rykket jeg får når hodet faller ned på min egen skulder.

Kl. 17 er jeg hjemme. Jeg har så lyst til å holde meg våken til kl. 22 og fullføre dette døgnet til punkt og prikke, men jeg har vondt i magen, i hodet, i ørene.

Jeg går på badet for å vaske meg i ansiktet, og ser en blek versjon av meg selv i speilet. Det prikker i fingrene mine, og det føles litt som å være under vann. «Besvimer jeg nå?», tenker jeg, så jeg karer meg bort til sofaen og lener meg bakover.

Big mistake. Klokken er 19 og jeg sovner.

Les også:

Eier du et par av disse? Da må du lese denne saken.

Dette buksetrikset må du få med deg

Glem hælene, nå er det joggesko som gjelder

Denne saken ble første gang publisert 01/02 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.