Mandag: Vaner

Vekkerklokken ringer kl. 05 og kroppen sier: «ha-ha, glem det». Men som jeg terpet på kvelden i forveien, kommer jeg kjapt med motsvaret, «nå gleder jeg meg til den digge frokosten jeg har satt frem», og stabler meg opp.

Jeg lå og stirret i taket fra kl. 22 til 24 i går, så helt pigg er jeg ikke, men jeg ser meg i speilet og tenker: «du er en verdensmester i å stå opp, du».

Foran meg på kontoret ligger en plan for hva jeg skal få gjort. Tiden mellom kl. 07 og 09 er magisk. Jeg har lagt vekk mobilen, det er stille, og jeg suser gjennom oppgavene.

Når kollegaene dukker opp setter jeg opp et imaginært hørselsvern for å ignorere all prat om helgeaktiviteter og katter på YouTube.

Dagens store utfordring

Kl. 09.30 kommer dagens store utfordring. Det er redaksjonsmøte, som regel en hyggelig, men lang affære, der vi både prater jobb og later som vi er på kafé.

På forhånd hadde jeg vennlig bedt om et effektivt møte, og på vei ut ser sjefen på meg med snille øyne og spør: «Klarte vi oss bra, eller?».

Jeg tenker på regelen om å være positiv og svarer «vi holdt oss akkurat innenfor», mens jeg tenker for meg selv at det tok 30 minutter for mye. Jeg er allerede blitt som en hauk som vokter over tiden sin, og 30 minutter har aldri vært mer enn nå.

Skuffelsen er enorm når jeg går fra jobb uten å kunne stryke ut alt jeg hadde på listen, men jeg fører oppgavene over til morgendagen og lar dataen stå igjen.

Å skille jobb og hjemmetid er noe av det jeg skal fokusere mest på denne uken, det ble ekstra viktig for meg da kjæresten min også pekte på dette som mitt store forbedringspotensial.

Og denne kvelden ble det hverken sløvesurfing på nettet, Broen-finale eller sjekke-Instagram-hundre-ganger. Det ble klesvask, yoga, litt armkrok og en ansiktsmaske. Jeg hadde heftige abstinenser etter alt det som får meg til å føle at jeg er på, men skal du bli best, må du også være best til å hvile. Og kl. 22 sovnet jeg som en stein.

Denne saken ble første gang publisert 01/02 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.