Parabener
- Finnes i gulrøtter, blåbær og peanøtter
Parabener finnes overalt rundt oss. Hvorfor advares det mot dem da? Få oversikten her.
Forrige måned tapte Naturlig Valg AS sin sak mot Forbrukerrådet i lagmannsretten, i det som må kunne kalles en milepæl i debatten rundt parabener.
Bruken av dette stoffet i kosmetikk har lenge vært omdiskutert. I Norge fikk den en oppsving da Forbrukerrådet lanserte en app der forbrukere selv kan sjekke hvilke om det finnes parabener i ulike produkter.
Aktører i hudpleiebransjen reagerte. Innehaver av Naturlig valg AS, Erik Schreiner-Skas, anklaget Forbrukerrådet for å skape paraben-paranoia, mens fagsjef hos hudpleieleverandøren Skintific, Ann Kristin Stokke, viste til at parabener finnes i naturen.
Diskusjonen går på flere ting; hva kan karakteriseres som naturlige parabener, hvor skadelig er det egentlig og hvilke forsvarlige alternativer har vi.
Tapte rettsak
Naturlig valg AS gikk til sak etter at deres A-creme kom dårlig ut i «Hormonsjekk»-appen. De mente at Forbrukerrådet fremmet uriktige påstander om metylparaben og argumenterte i rettsaken for at blåbær inneholder større mengder enn kremen.
Naturlig valg AS tapte saken i tingretten og anket videre til lagmannsrett. 11. november i år ble det klart at de tapte også der.
Les dommen her.
I tingretten veide hensynet til ytringsfriheten tyngst. Retten la til grunn at de helsemessige virkningene av stoffene som står på EU-kommisjonens liste, kategori 1, ennå ikke er avklart.
«Det kan derfor ikke utelukkes at et eller flere av stoffene kan ha en hormonforstyrrende effekt på mennesker som man ikke kjenner rekkevidden av,» heter det i domsavsigelsen, som ble gitt 8. juli i fjor.
- Gjør produktene trygge
Fagsjef i Skintific, Ann Kristin Stokke, har likevel ingen betenkeligheter med å verken spise mat eller bruke hudpleieprodukter som har parabener i seg.
Hun har ofte uttalt seg i media om det hun mener er en overdreven skepsis mot parabener.
- Det tilsettes nettopp for å gjøre produkter trygge å bruke. Når det ikke brukes konserveringsmidler, skal det ikke mange ukene til før produktet kan bli farlig å bruke, fordi det gir grobunn for mikrober som kan ødelegge produkter og forårsake sykdom, sier hun til Kamille.
Skintific står bak lanseringen av merker som Dermalogica og Jane Iredale i Norge. Flere av Dermalogicas produkter inneholder fremdeles de omdiskuterte parabenene, men de jobber med å bytte ut de omdiskuterte parabenene med andre konserveringsmidler. Ifølge Stokke er det kun fordi de oppfattes som farlige at de ønsker å bytte dem ut.
- Det tar tid å finne gode erstattere, fordi andre midler kan ha andre uheldige risikoer knyttet til seg, forteller fagsjefen.
For ordens skyld: det er lov å bruke parabener i kosmetikk. Mattilsynet la nylig ut på høring at reglene for grenseverdiene fortsatt skal gjelde. Det betyr at for eksempel metylparaben kan brukes opptil en konsentrasjon på 0,4%.
Parabener i naturen
Stokke omtaler parabener som «naturens konserveringsmiddel». Hun refererer da til hydroksibenzosyre, som finnes i frukt og grønnsaker, som blåbær, gulrøtter, bringebær og peanøtter.
Fakta om parabener
Parabener er betegnelsen på en gruppe kjemiske stoffer som brukes som konserveringsmidler i kosmetikk, men også i mat og i legemidler.
Parabener er estere av para-hydroksybenzosyre. De oppstår ved reaksjon mellom syren og en alkohol.
Benzosyre er altså utgangspunkt for syntetisk produksjon av parabener.
Det er de syntetisk produserte parabenene som brukes i hudpleieprodukter, men andre paraben-derivater finnes også i naturen.
Det er metyl-, etyl-, propyl- og butylparaben som er i nevneverdig bruk, ofte i en blanding av to eller flere av stoffene.
Kilde: Mattilsynet, Store Norske Leksikon
Parabener er estere av para-hydroksybenzosyre (derav navnet). En ester er en forbindelse som dannes ved en reaksjon mellom en organisk syre og en alkohol.
- Methyl-, ethyl- og butylparabener som brukes i kosmetikk er syntetiske, men kjemisk identiske med dem man finner i naturen, sier Stokke.
På spørsmål om naturlige parabener er forskjellige fra de som er kjemisk fremstilt svarer fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet slik:
- Vi er ikke kjent med at det finnes «naturlige parabener», men hvis det er tilfelle vil det ikke gjøre bekymringen knyttet til hormonforstyrrende effekter mindre, tvert imot, sier han.
- Det er i stor grad totaleksponeringen og cocktaileffekter av hormonforstyrrende stoffer forskerne er bekymret for, legger fagdirektøren til.
Fant ikke methylparaben i blåbær
I tingretten argumenterte nemlig Naturlig valg AS for at methylparaben «finnes naturlig i matvarer som blåbær og poteter og er naturens eget konserveringsmiddel».
Forbukerrådet oppførte da professor i toksikologi fra Universitetet i Oslo, Kjetil Hylland, som sitt vitne.
- Jeg har ikke klart å finne noen vitenskapelig undersøkelse som viser at det er metylparaben i blåbær eller andre bær for den saks skyld. Etter mye leting fant jeg en artikkel som viste at det var små mengder i rothårene til en plante i Sør-Amerika, forteller Hylland til Kamille.
Kort oppsummert: begrepet «naturlige parabener» refererer til syren som parabener er estere av, og derivater av den.
Men Forbrukerrådet er enige i at man kan utsettes for parabener også utenom hudpleien.
- Det er dessverre vanskelig å unngå eksponering for parabener og andre hormonforstyrrende stoffer. Forbrukerrådet ønsker en strengere regulering av stoffene og mener at forbrukere som ønsker å være føre var skal gis mulighet til å velge stoffene bort. Det er mulig når man handler kosmetikk på grunn av deklareringsplikten på produktene, sier fagdirektør Gunstein Instefjord.
Tilsatter parabener i mat
Bruk av tilsatte parabener i mat har det ikke vært like mye snakk om. Ifølge Mattilsynet er det er lov å bruke følgende parabener i EU: E214, E215, E218 og E219. Disse finner vi blant annet i posteier og pateer og nøtter med overtrekk.
I tillegg finnes det i «snacks basert på poteter, korn og stivelse», som for eksempel potetgull. Det er maksimalt tillatt 300 milligram per kilo, opplyser seniorrådgiver Sissel Vaksvik.
Hvorfor går ikke Forbrukerrådet like hardt ut mot disse produsentene?
- Hovedfokuset på kosmetikk skyldes nok at parabener har vært brukt i stor utstrekning i denne produktgruppen. Vårt inntrykk er at parabener er langt mindre brukt i mat, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord.
Deres bekymring er at stoffene kan virke sammen og gi helseskader i form av blant annet nedsatt fertilitet, kreft og diabetes type 2.
Får i oss parabener uansett
Ernæringsfysiolog og hudpleier Mona wahr-Hansen Ottho sier at man alltid vil få i seg noen parabener, og at ikke alle er skadelige.
- Men det kommer igjen an på hvor mye man smører på kroppen hver dag. Det er vanskelig å gi noe konkret svar uten å gå i detalj, understreker hun.
Tilsatte fargestoffer og konserveringsmidler kan blant annet påvirke mage og tarm, ifølge ernæringsfysiologen. Særlig mennesker som sliter med mage- eller hudproblemer bør tenke over hvor mye parabener de får i seg.
Dette er fordi noen av stoffene kan tas opp og gå i blodbanen, også gjennom kosmetikk.
- Noen parabener har evnen til å binde seg til cellenes østrogenreseptorer og på en slik måte kunne gi noen av de samme effektene som naturlige østrogener, men de er svake hormonhermere, sier hun.
Hvor mye man får i seg er forskjellig fra person til person. Alt avhenger av hva man spiser, hvor ofte man spiser aktuelle produkter og hvor mye man spiser av dem.
- Lever man mest på ferdigmat, og spiser og drikker mye snop, vil man nok få i seg ganske mye E-stoffer og parabener i løpet av livet. Jeg vil tro det er mer enn man får fra kremer, forklarer wahr-Hansen Ottho.
Denne saken ble første gang publisert 15/12 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.