«Tungtvann»-stylist: – Billigere å kjøpe ny bukse i dag, enn å sy om

Søndag viste NRK siste del av den stjernespekkede serien «Kampen om tungtvannet». Det kritikerroste dramaet tar for seg hendelsesforløpet rundt tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig.

Serien har tatt norske TV-seere med storm og kan skilte med over en million seere i snitt.

Det er stjerneregissør Per-Olav Sørensen som står i spissen for produksjonen av serien, men han har ikke vært uten hjelp.

Sørensen håndplukket nemlig kostymedesigner Karen Fabritius Gram og makeupartist Eva Von Bahr til å gjøre sminke, kostyme og hår til serien, som utspiller seg på 40-tallet.

Lite forbruk

Før de gikk i gang med innspillingen, måtte både Gram og Bahr gjøre grundig research på hvordan mennesker på 40-tallet levde, bodde, kledde og sminket seg.

Til sammen brukte Gram og teamet hennes fire måneder på forarbeidet. I alt skulle den ettertraktede kostymedesigneren kle opp 60 skuespillere og 9000 statister.

– Produksjonen skiller seg fra mange av de andre produksjonene jeg har jobbet med, fordi den er basert på en faktisk hendelse som det finnes mye kildemateriale på, sier Gram og legger ikke skjul på at det ble en omfattende prosess.

– Vi samlet cirka 150 antrekk og 60 uniformer som vi brukte om hverandre på 8-900 statister, så det ble mange kostymeprøver.

Likevel var ikke klesforbruket den gang i nærheten av hva det er i dag, ifølge Gram.

– Damene hadde kanskje én til to kjoler for sommer og vinter, en strikkegenser, en sommer- og en vinterkåpe. To til tre par sko per person var mye, hevder Bahr.

Også professor i designhistorie ved Universitetet i Oslo, Kjetil Fallan, bekrefter at forbruket av klær var mindre på 40-tallet.

– Miljøsyndere

– En kjole av anstendig kvalitet kostet mye mer før. I dag er det blitt så billig at alle har råd til å ha et klesskap stappet fullt av klær. Måten man skaffet seg rimeligst klær den gangen, var å sy klærne selv. I dag er det dyrt å sy, sier Fallan – som mener dagens forbruk av klær er langt mer problematisk enn tidligere. 

– Jeg mener at stil er noe få har, mens mote kan alle kjøpe seg

Det Nye-leser Hanne Tørseth (25) er utdannet stylist og makeupartist i København, har klesskapet fullt av vintage.

– Våre dagers billige klær er muliggjort av en globalisert industri. Ved å legge produksjonen til Bangladesh får man en pris som på ingen måte reflekterer verdien av det arbeidet som er nedlagt, sier han og legger til:

– I dag er skipstransport av forbruksvarer en kjempestor miljøsynder. Hvis Europa og Amerika hadde produsert klærne hjemme, hadde vi hatt mindre skipstransport, sier Falllan.

«Tungtvann»-stylisten er av samme oppfatning.

Flinkere på gjenbruk

–Jeg er helt enig i det Fallan sier. Det handler om masseproduksjon. I gamle dager var det billigere å sy enn å kjøpe stoffer. De strikket mer, og var flinkere til å reparere tøyet sitt. I dag er det billigere å kjøpe en ny bukse enn det er å fikse den. Før var de mye flinkere til å gjenbruke klær, påpeker Gram.

40-talls stilen beskriver hun som streng, men leken.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

– Utover krigen ble kvinneklærne inspirert av soldatuniformen. Litt strenge drakter med store skulderputer og skjørt til kneet, sier hun og trekker spesielt frem hattene.

– Hattene var litt inspirert av herrehatten og surrealismen. Den skulle gjerne være litt høy og sitte foran på hodet.

Under innspillingen falt Gram pladask for 40-talls-skoene:

– Skoene fra den perioden er de vakreste som noen gang er laget, mener hun.