OM GLUTENALLERGI OG CØLIAKI:
- Mageproblemene startet da jeg var 4 år!
Men så fant legene ut hva det var som plaget Julia Døhlen Edin.
Glutenallergi
Også kalt cøliaki. En tilstand der det skjer en immunreaksjon mot glutenproteinet.
Gluten finnes i alle våre viktigste kornslag: Hvete, rug, bygg, spelt og havre. Et glutenfritt kosthold er helt uten disse.
Symptomene er blant annet løs mage, magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet.Tilstanden er fire ganger vanligere i dag enn for 50 år siden. Årsaken er ukjent.
Likevel er mange for raske med å konkludere med glutenintoleranse. Har du disse plagene bør du undersøke grundig hvilke matvarer du ikke tåler før du kutter ut gluten helt.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Du vet når du føler deg som en ballong som snart vil lette fra bakken? Alt du vil er å låse deg inne på do og få ut ubehaget. Ja, de fleste av oss opplever at magen ikke alltid spiller på lag.
Men hvis mageproblemene har blitt et fast følge i hverdagen, kan det være verdt å undersøke. Å alltid måtte vite at du har et toalett tilgjengelig, er ikke særlig gøy.
En urolig mage gjør det heller ikke spesielt fristende å være sosial, eller å ha sex, for den saks skyld.
I det hele tatt kan en vrien mage påvirke livskvaliteten i stor grad.
- Vond mage i hele oppveksten
Så mye som 20 prosent av nordmenn plages av den ufarlige, men plagsomme lidelsen Irritable Bowel Syndrome (IBS). Kokebokforfatter Julia Døhlen Edin er en av dem.
– Mageproblemene begynte ved frokostbordet da jeg var rundt fire år gammel. Som de fleste andre barn fikk jeg servert brødskiver og melk. Det tok ikke lang tid før kroppen sa tydelig ifra, sier hun til Det Nye ShapeUp.
- Som regel skjedde det på vei ut døra til barnehagen eller skolen, og da var det bare å snu og løpe rett på do med mageknip og diaré.
Moren tok henne med til alle mulige leger, men ingen ble riktig klok på Julias mage, og hele barndommen og ungdomstiden hennes ble preget av en vond og plagsom mage som ble tydelig verre etter måltider.
Det var først da hun flyttet til Italia for å studere design at hun endelig fikk et svar: Crohns sykdom.
Alltid oppblåst
– Likevel klarte jeg ikke helt å slå meg til ro med denne diagnosen. Selv i gode perioder følte jeg meg oppblåst etter måltider, hadde lite energi, stive ledd samt diaré og forstoppelse om hverandre.
Julia fikk etter hvert tilleggsdiagnosen IBS og ble henvist videre til kliniske ernæringsfysiologer. De satte henne på en streng eliminasjonsdiett, og da begynte hun virkelig å se hvor mye maten hun spiste påvirket kroppen hennes.
– Den oppblåste magen forsvant da jeg blant annet kuttet ut hvitløk og løk. Leddsmertene ble drastisk redusert ved å kutte ut hvete, rug og bygg. For første gang i livet mitt følte jeg at jeg kunne kontrollere kroppen gjennom maten og på den måten gi meg selv en bedre hverdag.
Bort med karbohydratene
For Julia ble løsningen å starte på den såkalte FODMAP-dietten. Kort fortalt innebærer den å eliminere tungt fordøyelige karbohydrater som kan gi mageplager.
Irritabel tarm (IBS)
En forstyrrelse i tarmens funksjon.
Kjennetegnes med magesmerter, ubehag, oppblåsthet, diaré eller forstoppelse.
Symptomene lindres ved avgang av luft og avføring.
Tilstanden debuterer ofte i barneårene eller i ung voksen alder.
Er ufarlig, men kan være svært plagsom og ubehagelig.
Behandles som regel ikke med medikamenter, men med en spesiell diett (lavFODMAP).
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Ordet FODMAP er dannet av forbokstavene i ordene Fermenterbar Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og (And) Polyer.
På en lav FODMAP-diett gjelder det å redusere inntaket av mat som inneholder et høyt nivå av FODMAP.
Det kan for eksempel være hvete, bygg, rug, løk og hvitløk, laktose, frukt med høyt innhold av fruktose eller tyggis og pastiller med kunstige søtningsstoffer.
Julia understreker at denne dietten ikke er en fast fasit over hva som er best og verst for alle, men at det gjelder å finne sin egen tålegrense.
– Det er viktig å ikke leve på en streng diett over tid, men heller å teste ut matvarer for å finne ut hva du tåler og ikke tåler. På den måten slipper du å eliminere mye fra kosten, sier hun.
Verstingene du bør unngå
Likevel er det noen matvarer som har vist seg å være «verre» enn andre, som man bør styre unna.
– Det kan virke som mange reagerer sterkt på hvitløk, løk, mango, eple og sopp, så for å komme i gang med FODMAP kan du med fordel kutte ut disse, foreslår Julia.
I tillegg kan du for eksempel bytte ut vanlige melkeprodukter med de laktosefri variantene, og erstatte brødmat med glutenfrie produkter eller surdeigsbrød av spelt.
Magevennlig grøt!
Irritabel tarm eller ikke - grøt er enkelt å lage, og smaker godt og passer fint til både frokost, mellommåltid og lunsj.
Her er to ulike oppskrifter fra Julia Døhlen Edin sin kokebok Magevennlig mat.
1 porsjon bokhvetegrøt
1 dl bokhvetegryn
3 dl vann
en klype salt
en klype kardemomme
Litt frosne blåbær og bringebær (valgfritt)
Slik gjør du:
Bland vann og bokhvete i en liten gryte og kok opp. La det koke i cirka 5 minutter mens du rører. I starten ser det ut som om du har altfor lite bokhvete i forhold til vann, men etter hvert vil det svelle til grøt. Smak til med salt og kardemomme.
- Jeg blander også gjerne inn en liten kopp frosne bringebær og blåbær, men grøten smaker også godt alene eller ed en skje syltetøy eller friske bær, sier Julia.
1 porsjon kjøleskapsgrøt
1 dl havregryn
1 dl laktosefri melk
1 dl laktosefri yoghurt
Kjøleskapsgrøt med kokos
½ dl havregryn
½ dl kokosmasse
1 dl kokosmelk
1 dl laktosefri yoghurt
Slik gjør du:
Finn en passende bolle eller et lite glass med lokk (for eksempel et gammelt syltetøyglass). Ha i alle ingrediensene til grøten og rør det hele godt sammen. Sett det i kjøleskapet over natten, eller minimum 5 timer.
Ønsker du litt ekstra smak, kan du bruke yoghurt med smak eller tilsette litt bær, nøtter eller sjokolade i selve grøten. Rør litt i den før servering og ha eventuelt topping over.