Derfor er Hanna både introvert og ekstrovert!

Få ting er så digg som å være invitert på en fest, suge litt på tanken om hvor gøy det kan bli, nyte at du er ønsket. Men så, når dagen for fest faktisk kommer, sende en kjapp SMS om at du blir hjemme i kveld.

Det er vel omtrent det kjipeste du kan gjøre, men det har regnet siden i går, fredagstrøttheten er på plass og sofa+pledd+taco+brus+sukker+Netflix frister mer enn vors+folk+øl+sminke+byen+taxi+nattmat.

Jeg gjør det nesten aldri, for jeg misliker virkelig når folk avlyser i siste liten uten annen grunn enn «føler ikke for det». Men de ytterst få gangene jeg har gjort det, DA! Åhhhh! Heaven!

Samtidig elsker jeg fest. Møte nye mennesker, danse, drikke, tulle til langt på natt. Gjerne både fredag og lørdag. Uansvarligheten, latteren, bablingen, friminuttet fra hverdagen. Eeelsker det.

Men resten av helga? La meg være alene, vær så snill. Jeg må lades.

Intro eller ekstro?

Jeg er slett ikke alene om å ville være alene. Sjelden har en sak fått så mye oppmerksomhet som da Det Nyes journalist Nina-Beathe Tørum skrev om sin introverte personlighet i en artikkel for litt over ett år siden.

Der fortalte hun om hvordan hun alltid har jaktet på plausible unnskyldninger for å slippe å forholde seg til andre mennesker når hun ikke ønsker det. Og når ønsker hun det ikke? Mesteparten av tida.

«Det er ikke det at jeg ikke trives i andre menneskers selskap, jeg trives bare ganske mye bedre i mitt eget», skrev hun.

Svært mange lesere skrev inn til oss og fortalte at de kjente seg igjen i Nina-Beathes tekst. Endelig hadde noen sagt det høyt: «Jeg er introvert.»

Men hva med meg, da? SÅ introvert er jeg ikke. Jeg får absolutt energi av å være sammen med andre. Jeg var med på alt av sosiale greier i russetida, jeg sa ikke nei til verken kaffepause, onsdagspils eller bykvelder i studietida – OG jeg bodde i kollektiv.

Jeg sier fortsatt sjelden nei til å være med på noe gøy. Det er bare det at jeg også må ha litt tid for meg selv. Gjerne mye og ofte. Mer enn mange andre, har jeg inntrykk av. Så hva er jeg da? Litt introvert og litt ekstrovert? Skap-introvert?

Best midt på

Faktisk er jeg verken det ene eller det andre. Jeg er midt på. Det kalles ambivert, ifølge Eva Langvik, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved NTNU.

– Å være ambivert vil si at man verken er veldig introvert eller ekstrovert. Man fungerer godt på flere arenaer. En som er ambivert vil i stor grad kunne fungere godt både med andre og med seg selv. Hun vil ikke være avhengig av å ha andre mennesker rundt seg, men samtidig trives i sosiale sammenhenger.

Ambivert, altså. Midt på. Gjennomsnittlig. Oh well.

– Noen er misfornøyde med å score middels på skalaen introvert-ekstrovert, men da pleier jeg å si at det å score middels er å score blink. Det er de ekstreme resultatene som kan være problematiske, forsikrer Langvik.

Blink der, altså. I likhet med de fleste andre:

– De fleste mennesker er ikke ytterpunkter på introvert-ekstrovert-skalaen, men befinner seg midt på. Det er bare noen få som er ekstremt introverte eller ekstroverte, sier Eva Langvik.

- Ulike grader av ekstrovert!

Psykolog Rolf Bøe Lindgren har jobbet med personlighetspsykologi i over 30 år, og er enig i at de fleste av oss befinner oss omtrent midt på skalaen. Men egentlig liker han ikke å bruke begrepet introvert i det hele tatt. Vi er bare ulike grader av ekstrovert, mener han. Enten lite, middels eller veldig ekstrovert.

– Før var det vanlig å tenke at personer enten er introverte eller ekstroverte, men i dag er det vanlig å måle grader av ekstroversjon. En moderne personlighetstest måler hvor langt du er fra gjennomsnittet av ekstroversjon, rett og slett.

- Det viser seg at to av tre er midt på, mens resten er fordelt likt på såkalt introverte og ekstroverte. Å si at folk enten er ekstroverte eller introverte er derfor like overflatisk som å dele alle mennesker inn i høye eller lave, tykke eller tynne. De fleste er ikke enten eller, de er midt imellom, sier Lindgren.

Altså ambiverte?

– Ja, de som scorer midt imellom er de som kalles ambiverte.

 

- Alle er vellykka på Face

De fleste er som meg, med andre ord. Det ser bare ikke sånn ut. Uansett hvem vi snakker med eller hvilke sosiale apper vi sjekker, handler det om hva vi har gjort og hva vi har tenkt til å gjøre – og med hvem. «Hva har du gjort i helga?» «Hva skal du i kveld?»

Vi kan jo selvsagt svare «null, nada, ingenting, var hjemme alene», men det er ikke det svaret folk vil ha. De vil høre om helgens action og om kveldens kinofilm. Hvis du svarer at du bare har vært alene, ja da er det liksom ikke så mye mer å si om den saken.

På Insta er folk sosiale hele tida. Å, så happy vi ser ut! Bildet av ditt eget resting-face, der du sitter hjemme alene under teppet med ei bok er liksom ikke like innafor å poste. #boooring. Og hvor mange likes ville det egentlig fått?

På Face tar taggingen helt av. Jo flere du var sammen med i helga, desto mer vellykket er du. Jo flere venner du har, jo flere likes du får du.

Og hva med jobbannonsene, der egenskaper som «sosial og utadvendt» ofte blir trukket fram som viktige? Jeg har til gode å se noen søke etter folk som er «stille, sjenerte og liker sitt eget selskap».

– Det er nok riktig at idealet i dag er å ha mange venner, være sosial og å gjøre veldig mye, mener Eva Langvik.

Hvorfor er det sånn at det sosiale er idealet? Tja, kanskje fordi de ekstroverte elsker det. Og det blir også veldig synlig.

– Antall venner på Facebook har vist seg å henge sammen med hvor ekstrovert man er. Mange ekstroverte drives av belønning, og de forbinder gjerne andre mennesker med belønning, så det kan forklare hvorfor de er veldig sosiale, sier Langvik.

Og når vi er sosiale, synes vi. Resten av tida, den vi tilbringer alene, er usynlig. Ikke rart vi sitter der med nesa i mobilen og føler oss rare! Mens sannheten er at vi bare er helt, helt vanlige.

Utadvendt og sosiale – eller?

Det er de ekstroverte vi vil ha på fest. Det er de som er utadvendte, ler høyest, forteller de saftigste historiene og bidrar til at festen blir morgendagens snakkis. De introverte står gjerne i en krok og ser på, sjenerte og stille, hvis de i det hele tatt har tatt seg bryet med å komme. Eller?

Njaaa. Rolf Bøe Lindgren er opptatt av at det å være introvert eller ekstrovert ikke nødvendigvis er det samme som å være innadvendt eller utadvendt.

– Når bedrifter søker etter ekstroverte personer, mener de antagelig snille og blide folk. Men det er fullt mulig å være både sur, vanskelig og ekstrovert, sier han.

Mens ekstroversjon er et faglig begrep, er utadvendt et uttrykk folk bruker for å beskrive hvordan de selv eller andre oppfører seg. I moderne psykologi er graden av ekstroversjon bare én av flere måter å beskrive personligheten vår.

Man måler også graden av medmenneskelighet, hvor følelsesmessig stabil man er, hvor åpen man er for nye opplevelser og hvor stort behov man har for kontroll. Om du er innadvendt eller utadvendt har mer å gjøre med disse dimensjonene i personligheten din, enn med graden av ekstroversjon.

Hvor ekstrovert du er, trenger derfor ikke å henge sammen med hvor utadvendt du er. Du kan for eksempel bruke mye tid på ditt indre liv, noe som betyr at du er innadvendt, men du kan like gjerne score høyt på ekstrovert-skalaen.

– Når vi snakker om utadvendte personer snakker vi vanligvis om folk som er blide, hyggelige og som oppsøker andre, og da er det flere trekk ved personligheten enn ekstroversjon som er aktuelle. Samtidig kan en introvert person i sitt rette miljø framstå som veldig utadvendt, forklarer Bøe Lindgren.

Forvirrende? Det er ikke mer komplisert enn at de som prøver å unngå sosiale settinger, kan være utadvendte. Og omvendt. Litt komplisert, altså.

Herlig normal

Da er det lettere å være ambivert. For det første fordi de fleste andre er det, dermed skiller vi oss ikke nevneverdig ut. For det andre vil det alltid være enklere å veksle mellom å være sosial og å være alene, begge deler i sånn passelige doser.

Vi ambiverte kan derfor bare lene oss bakover og slappe av. Vi er helt normale. Vi kan si ja til den vennekvelden, søndagskaffen og treningsdaten, og ellers holde uka fri for sosiale greier.

Så kan vi poste et par bilder på Insta, tagge noen folk, og voilà, så ser det ut som om vi er ekstroverte, vi også. Og dermed #vellykket. Snakkes! Kanskje.

Saken står på trykk i  Det Nye 16.

Denne saken ble første gang publisert 10/12 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.