#Sjekkdeg
Celleprøven er ingenting å grue seg for
Den kan faktisk redde livet ditt.
- Selv om #sjekkdeg i fjor oppnådde den største økningen på ti år for unge kvinner, er det fortsatt aldersgruppen 25 til 29 år som oftest ikke tar celleprøve. Hele 4 av 10 møtte ikke til celleprøve i fjor, forteller generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.
Men hvorfor er det slik? Hvorfor er det så mange som fortsatt ikke tar celleprøve?
På oppdrag fra Kreftforeningen har TNS Gallup utført en undersøkelse om hvorfor mange kvinner ikke tar celleprøve. De vanligste årsakene er at de gruer seg, synes det er ubehagelig eller at de glemmer det.
- Å ta en celleprøve kan gjøres hos fastlegen eller gynekolog. Det kan tenkes at enkelte synes det er ubehagelig og at det er derfor de gruer seg, sier Ryel og legger til:
- Men ubehaget med å ta en celleprøve er lite sammenlignet med den enorme påkjenningen en kreftsykdom kan være.
Lenger ned i saken kan du lese om hvordan cellprøven foregår.
- Skulle bare mangle at man tar vare på kroppen sin
Da Elin Kathrine Saunes (29) skulle ta sin første celleprøve, grudde hun seg på lik linje med veldig mange andre jenter. Det hele føltes både privat og rart.
- Jeg kan lett krisemaksimere ting, og synes at ting er skummelt og tenke på konsekvensene før det skjer.
Da hun møtte opp til undersøkelsen hos fastlegen sin, gjorde både hun og legen noen grep for å gjøre situasjonen mer behagelig.
- Legen fortalte på forhånd hva han skulle gjøre hele veien, og jeg spurte en del spørsmål som hva celleforandringer er, hvorfor man må undersøke seg og hvorfor hvert tredje år.
Undersøkelsen opplevde hun som uproblematisk, selv om situasjonen var rar og veldig sårbar.
- Det var uvant å sette seg i en så sårbar situasjon, men det må du bare legge fra deg. Det er en lege eller gynekolog som bare skal gjøre jobben sin og sjekke for ditt beste.
- Du kjenner ikke så mye av selve undersøkelsen, og når man skjønner konsekvensene av å ikke ta den, kjennes bekymringene du har hatt på forhånd unødvendig ut. Det kjennes ut som en liten innsats for å avkrefte eller bekrefte noe så viktig.
Elin ble fortalt av legen at du kan gå lenge med celleforandringer uten å vite om det – det er en "ukjennbar” krefttype, som er grunnen til at du bør sjekke deg hvert tredje år.
Hva er ditt beste tips til andre jenter som gruer seg før første undersøkelse?
- Spør spørsmål og prat med legen og prøv å føl deg komfortabel. Når det er gjort, skjønner du ikke helt hva du har grudd deg til. Det er ikke vondt og skummelt, og det er fort gjort! Ikke en lang prosess, sier hun og fortsetter:
- Og det skulle bare mangle at man tar vare på kroppen sin. En del av det å være kvinne er å gjøre det nettopp det. Konsekvensen kan være så utrolig mye verre om man ikke er påpasselig med det. Konsekvensene av å drite i celleprøven er så mye større enn å ikke gjøre det.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En celleprøve kan redde livet ditt
Grunnen til at Kreftforeningens oppmerksomhet særlig blir rettet mot jenter i alderen 25-29 år, er fordi den aldersgruppen er potensialet til å øke deltagelsen desidert størst.
- Samtidig vet vi at hvis man tar celleprøve som 25-åring, er sannsynligheten for å fortsette med celleprøve hvert tredje år større. Mens 67 prosent av alle kvinner som blir kalt inn til celleprøve møter opp, er det bare 59 prosent mellom 25 og 29 som sjekker seg, forteller Ryel.
Hvert år får over 300 kvinner livmorhalskreft. 70 dør av sykdommen.
- Ved å ta en celleprøve vil legene kunne oppdage og behandle celleforandringer før det blir kreft, så ved hjelp av en enkel celleprøve kan man forebygge – faktisk unngå – kreft, legger hun til.
Hva kan gjøres for at jenter unngår å droppe sjekken?
- For oss er det viktig å få frem at en celleprøve faktisk kan redde livet ditt. Samtidig mener vi at det må bli enklere for kvinner å sjekke seg. 2 av 3 kvinner som ikke sjekker seg jevnlig svarer at de ville gjort det om de fikk en fast time hos jordmor, helsesøster eller fastlege. En time som var booket på forhånd ville i størst grad gjort at kvinner hadde sjekket seg for celleforandringer, sier Ryel.
Kreftforeningen utfordrer helseministeren til å lage et system hvor kvinner får fast time med påminnelse fra Kreftregisteret.
- Vi har ingen å miste, sier generalsekretæren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Slik foregår undersøkelsen
Dr. Wolfgang Eichstetter er gynekolog ved A-Medi medisinske senter i Asker.
Celleforandringer og HPV
- Celleforandringer på livmorhalsen kan ikke ses med det blotte øyet, og kvinnene det gjelder føler seg friske. Tidlig livmorhalskreft er også ofte symptomfri og det er derfor viktig å delta i screeningsprogrammet for å avdekke dette tidlig og komme i gang med eventuell behandling.
- Det anbefales at alle kvinner i alder 25-69 år tar celleprøve hvert tredje år.
- Kvinner som har økt risiko for å utvikle celleforandringer og kreft, for eksempel kvinner som har redusert immunforsvar, bør ta celleprøve én gang i året hos gynekolog.
- Infeksjon med humant papilloma virus (HPV) er den viktigste årsaken til livmorhalskreft. Svært mange kvinner smittes av HPV i løpet av livet, men ikke alle utvikler celleforandringer som er forstadier til livmorhalskreft.
- De fleste forstadiene utvikler seg ikke videre, men går tilbake. Det er derfor ikke alle kvinner som får påvist celleforandringer som utvikler kreft, men vi vet ikke hvem det gjelder. Derfor er det svært viktig å undersøke alle.
- En HPV-infeksjon kan utvikle seg til alvorlige forstadier i løpet av få år, men vanligvis skjer utviklingen over flere år. Det tar også flere år før alvorlige forstadier videreutvikler seg til kreft.
Kilde: Dr. Wolfgang Eichstetter, gynekolog ved A-Medi medisinske senter i Asker
HPV-vaksine
- Etter 1. november i år kan jenter til og med 25 år få gratis HPV-vaksine - jenter født mellom 1991-1997. Tar du vaksinen før dette, får du ikke refundert utleggene.
- Viruset HPV øker risikoen for flere kreftformer. HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft og delvis mot enkelte andre kreftformer.
- Vaksinen som brukes heter Cervarix, og vaksinasjonen består av tre vaksinedoser i løpet av 6 til 12 måneder.
- Les mer om viruset og HPV-vaksinen på Kreftforeningens nettsider.
- Informasjon om vaksineringen finner du ved å ta kontakt med kommunehelsetjenesten i din kommune, og på Folkehelseinstituttets nettside.
Under forteller han om hele prosessen rundt en celleprøve:
Skal man gjøre noe spesielt før celleprøven?
- Celleprøve trenger ingen spesielle forberedelser, men vi anbefaler å unngå å ta celleprøve når man har menstruasjon. Hvis du kan planlegge, er den siste uken før menstruasjonen det beste tidspunktet for å ta celleprøve. Men det aller viktigste er at du kommer til legen og får tatt en prøve!
- Hvis du har skjedekatar eller betennelse i livmorhalsen, anbefaler vi at den behandles før man tar prøven. For å sikre best mulig kvalitet på prøven, bør du unngå å bruke vaginalprodukter som gel, krem og vagitorier de siste to dagene før prøvetaking. Hvis du bruker Replens vaginal gel, bør du helst unngå å bruke den de fire siste dagene før prøvetaking.
Hvordan foregår prøven?
- Celleprøve tas i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. Først legger du deg i gynekologstolen med beina opp. Legen vil så forsiktig føre inn et instrument som heter spekel i skjeden, dette for å kunne se og få tilgang til livmortappen. Dette gjør vanligvis ikke vondt, men noen kan føle et ubehag. Noen blir skremt av tanke på spekelet, men det er relativt lite, og ikke noe skremmende. Prøv å slapp av så godt du kan.
- Deretter vil legen ta en liten børste, sette den på livmormunnen og rotere den frem og tilbake noen ganger for å ta selve prøven. Dette skal heller ikke gjøre vondt. Børsten dyppes så inn i et glass med fikseringsvæske og glasset sendes til et laboratorium for undersøkelse.
Ingen grunn til panikk
Eichstetter tror det kan være mange årsaker til at så mange som 4 av 10 unge kvinner dropper å ta celleprøven.
- Noen har kanskje aldri vært hos gynekolog før og gruer seg til selve undersøkelsen, enten fordi de er sjenert eller fordi de er redd at det kommer til å gjøre vondt. Usikkerheten for hva som kommer til å skje kan være skremmende.
- Det ligger heller ikke i vår kultur å kle av seg foran ukjente mennesker. Andre har kanskje ikke tid eller tror at ”dette skjer ikke meg”. Selv om det kan være vanskelig å finne tid i en travel hverdag, er det viktig å sette av tid til å ta prøven. Ta vare på helsen er å ta vare på seg selv. Det er først når du selv er frisk at du kan ta vare på andre.
Hans beste råd er ”no need to panic!” Planlegg timen din slik at du er sikker på at du har god tid, og snakk med legen i forkant av undersøkelsen så du vet hva som kommer til å skje.
- Lag gjerne en liste med spørsmål, slik at du husker alt når du kommer til timen. Ikke vær redd for å spørre, det finnes ingen ”dumme” spørsmål.
Han minner også om at leger ser nakne mennesker flere ganger per dag i flere år, og bryr seg absolutt ikke om hvordan du ser ut og om du for eksempel har barbert deg eller ikke.