- Vil ikke anbefale kokosolje til matlaging!

Velger du riktig granateple?Tenk hvis du kunne velge en stekeolje som både var godt for helsa, og hadde en slankende effekt.

Nettopp slik har kokosoljen blitt framstilt av bloggere og helseentusiaster, men er den egentlig så sunn?

Ja, det kan virke som vi har blitt helt kokos etter kokosolje, men skal vi tro ernæringsekspertene så er det slett ingen grunn til å kaste seg på trenden.

– Kokosolje er ganske riktig en «hypet» matvare, men den skiller seg fra andre planteoljer ved at den inneholder mye mettet fett. Dette ser man lett fordi den er hard i romtemperatur, forklarer klinisk ernæringsfysiolog Mari Eskerud.

Inneholder langkjedede fettsyrer

Kokosolje har blant annet blitt anbefalt som et slags kosttilskudd for deg som vil ned i vekt, dette fordi oljen sies å kunne øke fettforbrenningen.

Men når noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det.

For ifølge Eskerud finnes det ikke forskning gjort på mennesker som støtter dette.

– Jeg vil fraråde bruk av kokosolje som tilskudd. Det som er spesielt med kokosolje er at den inneholder mellomlange fettsyrer, kalt MCT. Disse fettsyrene forbrukes annerledes og tas opp raskere i kroppen enn vanlige, langkjedede fettsyrer, forklarer hun.

Dette er noe av grunnen til at mange anbefaler kokosfett. Likevel er energiinnholdet fortsatt likt, og hun mener at det ikke bør være noe mål i seg selv å forbruke energi raskt.

– Jeg vil ikke anbefale kokosolje til daglig matlagning, rett og slett på grunn av innholdet av mettet fett. Dette er fettsyrer som på tross av at de er populære i enkelte kretser, fortsatt øker risikoen for hjerte- karsykdommer og kun bidrar med energi, legger hun til.

Umettede fettsyrer som finnes i for eksempel raps- og olivenolje er derimot fettsyrer som kroppen ikke klarer å lage selv, dette har vi derfor behov for å få tilført.

 

Oljene du egentlig bør velge

Så var det dette med steking. En annen grunn til at kokosolje har blitt anbefalt er nettopp fordi den tåler høy varme, noe som gjør den spesielt godt egnet til steking med høy temperatur.

Eskerud påpeker derimot at steking på høy varme slett ikke er så gunstig.

– Det er alltid en fordel å steke mat ved så lav temperatur som mulig, altså ikke sett platen på maks varme. Høy varme øker nemlig dannelsen av oksiderte stoffer som blant annet kan gi økt kreftrisiko, forklarer hun.

Heller ikke Mette Svendsen som er klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, anbefaler kokosolje til steking.

– Jeg anbefaler heller kaldpresset olivenolje eller rapsolje i stedet for kokosolje. Disse oljene har blitt brukt i store studier der det er vist reduksjon i forekomst av hjertesykdom, og bedring i risikofaktorer for å få hjertesykdom og diabetes, forteller hun.

Helsemessig er oliven- og rapsolje derfor mye bedre valg enn kokosolje, men ifølge Eskerud er det heller ingenting i veien for å bruke margarin.

– Til steking så anbefaler jeg rapsolje eller flytende margarin, fordi de har en mer gunstig fettsyresammensetning. Uansett er det hva du gjør til hverdags som teller og for de fleste er det helt greit om du for smakens skyld bruker litt kokosolje eller smør til steking av og til, forklarer hun.

Denne saken ble første gang publisert 25/01 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.