Sex og reklame
Full pupp i reklamen
Det er sex, bar hud og minimal bekledning som gjelder når annonsørene virkelig vil fange din oppmerksomhet.
For ti år siden beregnet amerikanske forskere at et amerikansk barn kommer til å være utsatt for 600 000 TV-reklamer før han eller hun fyller 20.
Legg til reklame på Internett, annonser i magasiner, boardskampanjer og andre nye eller gamle mediekanaler, samt de ti årene som har gått siden den gang, så får du en ufattelig mengde inntrykk som er ment å fange oppmerksomhet.
Skal en annonsør fange akkurat din oppmerksomhet, krever det kreativitet, nytenkning og noen ganger vilje til å flytte grenser.
Raffinert undertøy
Det skjønte Hennes & Mauritz da de fikk massiv oppmerksomhet ved å plassere bilder av lettkledde modeller på enorme reklametavler landet rundt på 90-tallet.
Elle Macpherson, Cindy Crawford og Anna Nicole Smith var blant skjønnhetene som ble avbildet i H&M-undertøy. Feministene raste mens menn kjørte av veien.
Massemediene boltret seg i artikler om, for og mot plakatene.
På et tidspunkt ble det seriøst diskutert om ikke reklamekampanjen var trafikkfarlig.
Nattetid konkurrerte unge gutter med sinte kvinner om å komme til plakatene, de førstnevnte ville tapetsere veggene med dem, mens de sistnevnte forsøkte å male over kvinnekroppene.
Det ble en snakkis av dimensjoner, og Hennes & Mauritz var på alles lepper.
Det som ble antydet allerede da, og som synes åpenbart i dag, er at det hele var et velkalkulert markedsføringstriks fra ende til annen.
Vi tåler mer kropp
I dag var det sannsynligvis ikke blitt noe oppstyr i det hele tatt om slike bilder dukket opp på store boards.
IKEA ble riktignok saksøkt av kvinnefronten og KrFU i 2004 for å vise nakne rumper i sin boardskampanje "Sofa for alle" for et par år siden, men fikk forbrukerombudets medhold og slapp H&M-lignende tilstander.
I løpet av de drøyt ti årene som hadde gått fra H&M viste damer i undertøy til IKEA viste nakne rumper, var altså det meste av sjokkeffekten borte.
- Jeg vet ikke hvordan samfunnet har reagert om en lignende reklamekampanje som den Hennes & Mauritz kjørte den gang hadde kommet i dag, sier Gry Nergård hos Forbrukerombudet.
- I dag tåler vi nok mer kropp, i en naturlig sammenheng, men det er også et spørsmål om størrelsen på kampanjen og hvem som blir utsatt for den. Det skal mer til for at vi skal finne en reklame i Vi Menn støtende enn en stor boardskampanje. Det som var spesielt den gang, var at byen så å si ble tapetsert over natten, forteller
Hun tviler likevel på at det var blitt like mye rabalder i dag.
- Det har vært en utvikling, og det store hoppet kom på 90-tallet med undertøysreklamene. Nakenhet er ikke forbudt, og det er nok mer naturlig å vise hud i en reklame for undertøy enn for eksempel for en sofa, forteller hun.
Skal Forbrukerombudet forby en reklame i dag, må den være kjønnsdiskriminerende:
- Vi mottar ikke mer enn ti-tjue klager hvert år, og av disse er det sjelden vi reagerer. Det er lite fokus på kropp og sex i Norge i forhold til andre land, det er min erfaring at norske forbrukere synes det er ganske teit. Så vi mottar forholdsvis få klager, forteller Nergård.
Sjokkerer fortsatt
Provoserer fortsatt
Det er fortsatt mulig å trå over streken i Norge. Oslo City har for eksempel gjort det til en tradisjon å provosere med sine reklamer, og har hisset på seg både kirken og andre.
I 2005 ble det for drøy kost for Forbrukerombudet da de skulle reklamere på Valentines Day med et bilde av en mann og en kvinne som lå nakne inntil hverandre, og det kunne se ut som om de rett og slett hadde seg med hverandre. Reklamen ble forbudt. Ni måneder senere dukket det samme paret opp på svære plakater, denne gangen var kvinnen til alt overmål gravid. Bildene hadde imidlertid ikke like utfordrende motiv, og passerte uten å provosere.
I 2003 gikk daværende Barne- og familieminister Laila Dåvøy kraftig ut mot Miss Sixty for å vise barn i seksualiserte settinger, og varslet lovskjerping om ikke annonsene ble forbudt. Forbrukerombudet forbød reklamen.
Benetton havnet i Forbrukerombudets søkelys i 1999, da de i to kataloger gikk over streken med bilder av blant annet nakne jenter i "pornografiske settinger". At noen av bildene var tatt i sammenheng med klesprodusentens ungdomskolleksjoner, gjorde ikke situasjonen noe bedre.
Men internasjonalt har reklame fortsatt evnen til å sjokkere, og grenser blir testet og flyttet jevnlig.
Senest i fjor ble Calvin Kleins reklamekampanje for drøy for amerikansk fjernsyn, da de lot sine modeller vise mye glinsende glatt hud og simulere seksuell aktivitet kun ikledd jeans.
Omtrent samtidig lot de Eva Mendes vise nakent bryst, og også dette ble for sterk kost, og reklamen ble trukket tilbake.
- Jeg har ikke sett noen av disse reklamene, men det er ikke forbudt å vise kropp i Norge om nakenheten er naturlig i sammenhengen den er brukt, sier Nergård på generelt basis.
For Calvin Kleins del er det også et spørsmål om ikke det er kalkulert med at reklamen skal bli forbudt, fordi de vet at debatten etterpå vil kunne overgå oppmerksomheten en vanlig reklamekampanje vil kunne oppnå.
Og til forskjell fra 90-tallet og Hennes & Mauritz' stunt, har dagens annonsører enorme muligheter for spredning.
Calvin Klein-reklamene lever sitt eget liv gjennom blogger og på YouTube, aldri mer enn et Internett-søk unna.
Søker du på banned commercials på YouTube, får du haugevis av treff, blant annet har det engelske arbeidsklesmerket Scruffs hardwear en reklame som spiller på at deres klær har en positiv effekt på det annet kjønn. Tre karer kommer inn på en byggeplass, og i løpet av minuttet har alle hatt seg med nydelige damer.
Den seksuelle akten er svært eksplisitt vist, en nyter oralsex mens en annen tar jenta på en kontorpult.
Reklamen ble selvsagt forbudt umiddelbart, men skriver du inn søkeordene banned commercials på YouTube, finner du både den og lignende reklamer raskt.
Les også:
Ikea-reklamene du ikke fikk se
Bannlyst reklamefilm fra Calvin Klein
Denne saken ble første gang publisert 23/03 2009, og sist oppdatert 06/05 2017.