ASTRID SMEPLASS Om KJÆRESTEN, ROMANTIKK, IDOL-AUDITON og SELVTILLIT
Astrid Smeplass: - Rart å være forelsket
Selv om Astrid Smeplass (18) er oppover ørene betatt av kjæresten Olaf Mellemsæter, har hun ikke alltid vært like populær blant guttene.
Selv om Astrid Smeplass ikke gikk til topps i Idol, endte hun ikke opp i kjelleren. Nei, heller i musikkstudioet til Universal Music.
En typisk fredagskveld hjemme hos oss består gjerne av sofa, pledd, joggebukse, grorudpalme, taco, smågodt, gullrekke og realityshow med x-er, mentorer, SMS-avstemninger og ikke minst – unge talenter som har en klokkertro på at de kan være Norges neste Tone eller Kurt.
Vel, kanskje bortsett fra Astrid Smeplass (18), som ikke tok med seg kassegitaren på Idol-audition i Trondheim på grunn av den store artistdrømmen. Nei, heller på grunn av et nyttårsforsett som skulle vise seg å endre livet hennes. Og en god dose med trass.
STAKITTGJERDE OG STASJONSVOGN
For selv om Astrid kunne synge Bæ, bæ lille lam før hun kunne snakke, og opptrådte for første gang som sjenert toåring, var det jagerpilot hun skulle bli. Artistdrømmen ga hun nemlig opp foran Hannah Montana-plakaten på det helrosa pikerommet i Rennebu i Sør-Trøndelag, da hun var 11 år. Helt seriøst. Derfor gikk hun heller på idrettslinja og forestilte seg et A4-liv, kanskje utenfor Bodø, med mann, barn, stakittgjerde og stasjonsvogn.
LES OGSÅ: Livredd for å bli kidnappet
– Jeg var skikkelig Hannah Montana-fan da jeg var liten, og husker godt en kveld jeg lå i senga og så på plakaten av henne, før jeg begynte å gråte.
– Jeg ble lei meg fordi jeg skjønte at jeg aldri kom til å få gjøre det hun gjorde; å synge for så mange mennesker og leve av musikken. Det var jo ingen vits å ha den drømmen, siden det aldri kom til å skje. Det var urealistisk, sier Astrid.
NATTBADET PÅ SYDENFERIE
Men Astrid kan trygt si som Justin Bieber, som for øvrig også har Universal Music som sitt plateselskap, «Never Say Never».
I 2012 bestemte nemlig Astrid seg for at hun skulle ha et nyttårsforsett som var annerledes enn de hun hadde hatt før, som for øvrig ikke hadde gått så bra. I stedet for at hun skulle slutte å bite negler eller være mer aktiv, skulle hun heller si «ja» oftere.
Nyttårsforsettet gjorde så hun nattbadet på sydenferie, noe hun ellers hadde sagt nei til, samt at det var én av to grunner til at hun meldte seg på Idol. Trassen kom i tillegg.
– Jeg liker å gjøre ting som folk ikke forventer av meg. Drømmen om å bli jagerpilot startet nok på den måten, da vi fikk besøk av Forsvaret i 9. klasse. Guttene i klassen sa at jenter i hvert fall ikke kunne bli jagerpiloter. Da tenkte jeg: «Jeg skal bli jagerpilot».
Før Idol var det også så mange som sa at jeg ikke skulle melde meg på, fordi det kunne bli så forferdelig kleint. Og det fikk meg til å tenke at: «Hvis dere sier at jeg ikke skal gjøre det, så må jeg jo det», smiler hun.
TURTE IKKE SNAKKE MED BLIPP
Astrid forklarer at hun er glad i litt flaue ting, som puteprogrammene Jakten på kjærligheten og Klovn, noe som gjør at hun nok tør litt mer. Det verste som kan skje, er jo at det blir en god historie. Som den gangen hun sniffet chili i heimkunnskapen, for å være enda tøffere enn de som «bare» spiste den. Eller som da hun ba alle om å «komme og sjå», før hun balanserte på tverrliggeren i fotballmålet, gikk på trynet, slo hull på albuen og satte seg fast i nettet.
Men bortsett fra at ordene hennes alltid stokket seg da hun snakket med Stian Blipp («derfor prøvde jeg å unngå han mest mulig»), ble ikke Idol-deltagelsen til en flopp. Tvert imot.
Astrid ble storfavoritt, endte opp på en femteplass, fikk platekontrakt med Universal Music, låtskriverkontrakt med Sony/ATV, hundrevis av venneforespørsler på sosiale medier, en «gi Astrid Smeplass en ny sjanse i Idol»-gruppe på Facebook (som fremdeles har 54.688 medlemmer), en mobil som ikke ville slutte å ringe, en russebil i sin ære («den skulle jeg gjerne ha vært med og rullet i») og blodfans som kaller seg for Smeliebers.
LES OGSÅ: Det er mange som ikke vil meg vel
- MER ERFAREN
– Jeg har opplevd at noen har begynt å gråte når de har sett meg, noe jeg synes er veldig rart. Tenk at noen synes det er så stas å se meg. Ho Astrid fra Rennebu, liksom, sier Astrid og ler. Masse.
De eneste som ble storøyde av å se Astrid før, var jo småjentene som trodde at hun blonde og blåøyde var Rapunzel («kan vi få ta på håret ditt?») Men nå er det ikke lenger bare de som forveksler Astrid med animerte Disney-prinsesser, som blir starstruck av å se henne. Nå er det faktisk ho Astrid fra Rennebu, som så mange synes at er ekstraordinær.
– Noen av vennene mine var redde for jeg kom til å bli annerledes, etter jeg var med på Idol. Men det er ikke noe å bekymre seg over. Jeg er fremdeles like rar, bare litt mer erfaren og selvsikker, sier hun.
For selv om man kanskje skulle tro at Astrid har vært like populær hele livet, har hun faktisk vært den i vennegjengen med de dårlige ideene – klovnen som tar det meste uhøytidelig og som finner glede i å gjøre andre litt pinlig berørte. Hun som på ungdomsskolen helst kledde seg i Rosenborg-joggebukse og joggegenser fra fotballaget hennes, som hun kombinerte med Manchester United-øredobber og et bling bling-smykke som det sto RBK på. På fullt alvor.
Draget på guttene hadde hun heller ikke, uten at vi våger å spørre om at stilen kanskje hadde noe med det å gjøre.
UPOPULÆR
– På ungdomsskolen var ikke guttene så veldig begeistret for meg. Jeg fikk tyn for å være utadvendt, fordi andre tok det som at jeg var cocky. Så det er uvant å få såpass mye positiv oppmerksomhet som jeg gjør nå, sier hun.
Etter Idol-deltagelsen vasset hun i frierbrev og date-invitasjoner – tilbud som hun i begynnelsen takket ja til, fordi hun synes det var så fælt å si nei til sånt.
– Det er skikkelig rart å være populær – og forelska! Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg gjør det, sier Astrid.
Før hun ble sammen med Olaf Mellemsæter for et halvt år siden, var hun nemlig medlem av den klubben som synes at romantikk er en klissete og klam greie. Men i det siste har hun måttet svelge sine egne ord om romantikk, siden hun plutselig synes at det er koselig å holde hender og si «e æ glad ti de». Astrid har blitt litt soft. Men grensa, den går fremdeles ved blomster og stearinlysmiddager – og ved romantiske ballader.
- ET PRODUKT FOLK SKAL TJENE PÅ
Så venter du på en låt og musikkvideo hvor Astrid stirrer ømt inn i kameraet, synger om kjærlighetens kraft og rir på hvit hest i slow motion på stranda, må du nok vente forgjeves. Astrid kommer ikke til å utgi kjærlighetsballader med det første, eller med det andre, selv om hun som nevnt har lært seg å aldri si aldri. For hvem hadde vel trodd at trønderen, som ble kjent for kassegitar og country-coverlåter, kom til å ende opp med å utgi moderne musikk som er en fusjon av soul, RNB og urban? Ikke engang Astrid.
– Er du redd for å gjøre noe helt annet, enn det du ble populær av å gjøre?
– Egentlig ikke. Selv om det er litt rart å tenke på, er jeg et produkt som folk skal tjene penger på. Da må jeg i det minste få lov til å lage musikk som er skikkelig Astrid og som jeg er stolt av. Så lenge jeg lager musikk som jeg kan stå for selv, er det ikke så farlig om andre liker det eller ikke. Man kan tross alt ikke like det samme alle sammen, sier hun. Smaken er som baken, og så videre.
LES OGSÅ: Kjærligheten tok slutt for «Idol»-Astrid
KONFLIKTSKY
Som du sikkert har skjønt allerede er Astrid såpass tilbakelent, at hun godt kunne ha gjort reggae også. Hun tar livet som det faller seg, Jamaican-style.
– Det er nok både en god og en dårlig side ved meg, at jeg er såpass avslappet. Jeg gidder for eksempel ikke å være sur eller konfrontere folk, noe som nok innimellom gjør at jeg blir behandlet dårlig. Fordi jeg ikke sier ifra.
– På den andre siden, gjør den rolige innstillingen så jeg heller blir positivt overrasket enn skuffa, noe jeg tror er bra i denne bransjen. Før Idol-auditionen tenkte jeg for eksempel at hvis jeg ikke kommer videre, så går det bra. Men hvis jeg gjør det, så går det enda bedre, sier Astrid før hun retter på rastahatten og kaster på dreadlocksene. Nei da.
– Jeg skjønner godt at man kan bli ko-ko som Justin Bieber, i en industri hvor det er så mye press, blant annet i forhold til penger og utseende. Jeg har fått mange kommentarer på utseende og kropp, men jeg har tatt avstand fra det, fordi jeg vet at det ikke er noe poeng i å bruke energi på å være misfornøyd med seg selv. De viktige folkene, er jo de som ikke bryr seg om du har ti kilo eller ti kviser ekstra, sier hun.
REDD FOR Å VIRKE «COCKY»
For selv om Astrid ikke har vært så mye i rampelyset ennå, har hun klare tanker om hvordan hun ønsker å fremstå. Hun synes at det er noe man må være bevisst på, om man ønsker å være en offentlig person. Skal yngre jenter se opp til henne, vil hun være et jordnært forbilde på lik linje med Jennifer Lawrence, som tør å være seg selv – på godt og vondt.
– Hadde jeg ikke synes at jeg er flink, hadde jeg ikke vært her i dag. Da hadde jeg ikke meldt meg på Idol, og heller ikke gitt ut låter. Jeg synes det er viktig at man tenker positivt om seg selv, men jeg merker det er litt ubehagelig å faktisk si det høyt, at jeg er flink. Jeg er liksom redd for at folk skal synes at jeg er cocky, som på ungdomsskolen. Og det er jeg ikke, sier hun.
VILLE IKKE PÅ IDOL-AUDITION
At Astrid Smeplass ikke er cocky, er noe vi i Det Nye kan skrive under på. Særlig hvis man ber henne om å forestille seg at hun aldri dro på den Idol-auditionen, merker man hvor ydmyk og takknemlig hun er for at hun tok den sjansen. Eller hvis man spør henne om hvordan 2015 kan overgå de to siste årene. Da blir hun tankefull.
– Selv om jeg prøver å ikke tenke på det, synes jeg det er rart at jeg kanskje allerede har opplevd høydepunktet i livet mitt, sier Astrid og pauser. Lenge.
– Jeg er så glad for at jeg dro på den auditionen. Helt seriøst, så blir jeg kvalm når jeg tenker på at jeg nesten ikke gjorde det. Det var en så innmari random avgjørelse, men den har snudd livet mitt opp ned, sier hun, før hun oppfordrer alle til å gjøre som hun gjorde da 2012 ble til 2013. Si ja til alt! I hvert fall nesten.
– Man vet aldri hvilken hendelse som kommer til å endre alt. Livet er det mest uforutsigbare jeg vet om. Så da er det viktig å huske at det er bedre å angre på noe man har gjort, i stedet for noe man ikke har gjort. Folk er altfor opptatte av å ikke dumme seg ut. Jeg synes at alle må slutte å ta seg selv så høytidelig, for hvem hadde brydd seg om at jeg ikke gikk videre etter første audition? Jeg synes det nesten hadde vært flauere om jeg ikke hadde turt, jeg.