Bunad og ny skjortetrend
Ny bunadstrend vekker reaksjoner: – Gjør vondt i bunadshjertet
«Helt grusomt!» mener noen, «kjemepfint!» sier andre om trenden med bunadsskjorter i spreke farger og mønstre. Spesielt de yngre er mer vågale, sier bunadsekspert. – De vil ikke se helt lik ut som mor og bestemor.
De siste årene har det blitt mer vanlig å se bunader der man har valgt å bytte ut den hvite skjorten med skjorter i andre farger, som dyp rød eller rosa, eller skjorter med blomster- eller rutemønster over det hele.
Hva med en blomstret bunadsskjorte til Nordlandsbunaden, for eksempel?
– Helt grusomt! Hva man velger eventuelt til en festdrakt, er noe annet, men jeg synes respekten for bunaden forsvinner ved å velge en slik skjorte, mener Astrid Ødegård-Lid.
Familien hennes er fra Mo i Rana og Bodø, men selv bor hun og foreldrene i Tønsberg.
– Jeg har dessverre ikke bunad selv, men mange i familien min har den blå nordlandsbunaden – med hvit skjorte, sier hun.
– Gjør vondt i bunadshjertet
Meningene om slike bunadsskjorter i mønstret stoff eller en annen farge enn den tradisjonelle hvite, er delte. På Egmonts forum, Kvinneguiden, går diskusjonen høylytt:
«Det blir altfor kaotisk - rett og slett for mye farger!», «det gjør vondt i bunadshjertet» og «bunaden er jo etter hvert blitt som en klovnedrakt. Går det ikke an å være fornøyd med den opprinnelige bunaden?» er blant kommentarene fra dem som er enig med Ødegård-Lid.
Men andre sier: «Kjempefint!», «ja til mer kreativitet» og «jeg digger det! Hadde jeg hatt bunad selv, kunne jeg funnet på å velge en slik skjorte.»
Hos Heimen Husfliden, der de har utviklet og sydd bunader i over 130 år, har de sett at interessen for bunadsskjorter med mer utradisjonelle mønstre og farger har økt.
– Vi ser en trend der først og fremst yngre jenter er interessert i skjorter med andre farger eller mønstre. De er gjerne opptatt av om det er noe de kan gjøre med bunaden sin for ikke å se helt lik ut som mor og bestemor, sier bunadsekspert Ellen Øverland, som er produksjonsleder ved Heimens systue i Oslo.
At flere har lyst til å ha et litt mer individuelt preg på bunaden sin og skille seg mer ut, har de også merket hos Norske Bunader:
– Flere viser interesse over muligheten til å gjøre noe litt annerledes, sier markedsansvarlig Esben Thyrum.
Den type skjorte de selger mest av, hvis man ikke regner med de originale, hvite, broderte linskjortene, er ifølge Thyrum skjorter i forskjellige farger med og uten broderi.
– De fleste kjøper disse til Beltestakken fra Telemark, gjerne som en ekstra skjorte for å kunne bytte på ved ulike anledninger. Men vi har også solgt slike skjorter til de som har andre bunader, som Rogaland, Agder og Nordland, for å nevne noen.
Les også: Dette visste du ikke om bunads-forkleet
Påvirket av beltestakken og festdraktene
– Noen ganger ser vi at enkelte trekk i motebildet påvirker måten vi bruker bunad på. De blomstrete skjortene er et slikt eksempel, sier Camilla Rossing.
Hun er leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Det er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med dokumentasjon, forsking og formidling av folkedrakt og bunad.
– Det har nok en sammenheng med festdraktenes oppblomstring, og den valgfriheten de tilbyr. Men det henger også sammen med den enorme populariteten som bunaden kalt beltestakk fra Aust-Telemark har oppnådd.
I tillegg til at mange synes beltestakken er veldig fin, liker mange den fordi med den har du så mange flere valgmuligheter enn med mange av de andre bunadene, tror Øverland:
– Det gjør det lett å sette sitt eget særpreg på bunaden.
Rossing mener populariteten har gjort at tradisjonene og normene fra Telemark, som fremdeles i dag styrer bruken av beltestakken, har blitt vannet ut og blitt usynlige for mange bunadsbrukere, særlig utenfor fylket.
– Når en bunad blir så populær utenfor kjerneområdet sitt, mister den kontakten med tradisjonen, og den vil begynne å utvikle seg på egen hånd, styrt av helt andre normer.
Det fører også til en smitteeffekt, mener Rossing.
– Dessverre ser vi at beltestakken har blitt så populær at den ikke bare brukes langt utenfor kjerneområdet sitt, men at visse trekk ved bunaden har smittet over på andre bunader, sier Rossing.
Det kan være for eksempel overdådig bruk av silkebånd, fløyel og silkeskjerf i store mengder.
– Og ikke minst fargede og blomstrete skjorter, sier hun.
Barbro Tronhuus Storlien er bunadstilvirker og styreleder i Norges Husflidslag. Hun både syr bunader og holder mange bunadskurs. Hun tror litt av årsaken til den ny skjortetrenden kan skyldes at man ikke kjenner så godt til historien:
Totalt finnes om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad, og dette tallet er økende. Kilde: Store norske leksikon
– Det er ikke alltid så lett for folk å vite hvorfor noe er lov til én bunad, og ikke til en annen.
Mens det er et vell av muligheter om du har en Beltestakk fra Telemark, har du ikke det om du har for eksempel en Nordlandsbunad.
– Det er jo fordi Beltestakken har vært en folkedrakt som folk har gått med til hverdags og fest i Telemark i en mye lengre tidsepoke enn Nordlandsbunaden, som ble utarbeidet av en en nemnd i 1928. Mens det finnes mange ulike skjorter til Beltestakken, ble Nordlandsbunaden laget med kun hvit, brodert linskjorte, sier Storlien.
Den største gruppen av bunader er de som er løst basert på enkeltplagg, lokal rosemaling eller andre dekorative elementer. Et eksempel på dette er romeriksbunadene, som har broderi inspirert av en silkebrodert sko og et kunstferdig dekorert hestedekken.
Kilde: Store norske leksikon
Gjøre hva man vil
– Man velger selv hvilken skjorte man har til bunaden sin, men vi forsøker å informere kundene våre om hvilke skjorter som tradisjonelt sett er riktig til deres bunad, sier Øverland hos Heimen.
Selv om de fleste foretrekker en bunad fra et område de har tilhørighet til, ser man at dette er i endring, og at flere velger etter hva de synes er fint.
Så ønsker du for eksempel en blomstrete bunadsskjorte til Nordlandsbunaden, er det ingen andre enn du som bestemmer om du får lov til det.
– Det er jo selvfølgelig lov, men om man begynner å ta i bruk helt fremmede plagg sammen med en bunad, endrer men ikke bare den enkelte bunaden, men også tradisjonen som bunaden er en del av, mener Rossing.
– Festdrakter som ligner beltestakken i hovedtrekk, men som stiller seg helt fritt fra noen lokal tradisjon, har bidratt til inntrykket av man egentlig «kan gjøre hva man vil», sier hun.
Sånn har det aldri vært i de eldre folkedrakttradisjonene som noen av bunadene våre bygger på.
De var styrt av lokale normer, tradisjoner og smak, som sa noe om hva som var pent eller stygt, og om hva som var passende til enhver tid.
Les også: Slik vasker du bunadskjorten: Unngå disse feilene
Ikke bare hvite skjorter i gamle dager heller
For de aller fleste bunader i dag er hvit skjorte det riktige å bruke, mener Rossing. Men i noen områder var det i gamle dager vanlig å bruke også fargede, rutete og stripete bomullsskjorter.
– I noen ytterst få områder, for eksempel øvre Hallingdal, ble det også brukt bomullskjorter med trykt blomstermønster, forteller Rossin.
Hos Heimen Husfliden begynte de for omtrent ti år siden å produsere skjorter i andre farger og mønstre enn de mer tradisjonelle, hvite.
– Men det var til bunader fra områder der man tradisjonelt sett faktisk har brukt skjorter med mønster og farger, som beltestakkene fra Telemark og bunader fra Hallingdal og Gudbransdalen, samt Sogn, der det var det vanlig med svarte og grønne silkeskjorter, forteller Øverland.
– Dette vil si at de fargede eller blomstrete skjortene som er så populære i dag, har kun vært vanlige i noen få områder, og bør ikke brukes på bunader som ikke bygger på en slik tradisjon, mener Rossing.
Dessuten var disse skjortene hverdagsplagg, ikke kirkeplagg; da skulle linskjorten på. Og det er som oftest festplaggene, de som ble brukt i kirken, som er ført videre i bunaden.
– Derfor hører de heller ikke hjemme i festlige anledninger, som 17. mai eller konfirmasjon, mener Rossing.
Naturlig utvikling
I tillegg til nye typer skjorter, har også bruken av andre elementer som silketørklær til bunader virkelig tatt seg opp de siste årene. Er dette en naturlig utvikling av bunaden?
– Ja, på et vis er det jo det, men bunadene utvikles alltid i en dragkamp mellom unge og gamle, mellom brukere og fagfolk, mellom tradisjon og impuls. Så selv om noe er naturlig, betyr det ikke at det er riktig, avslutte Rossing.
Storlien i husflidslaget skjønner at noen kan ha et ønske om å sette litt særpreg på bunaden sin, men oppfordrer alle til å sette seg inn i bunadens historikk.
Selv har hun en Rondastakk fra Gudransdalen.
– Jeg sier ofte at når jeg tar på meg bunaden, så kler jeg på meg kjærlighet – kjærlighet til den som har sydd den, og til et sted og en familie.
Les også (+): – Han var drømmeprinsen, men så skjønte jeg hva svigermor drev med
