Strikkegenser
De mest populære strikkegenserne
Skappel-genseren får norske strikkepinner til å gløde. Det er imidlertid ikke første gang en it-genser gjør strikk trendy.
Etter at Dorthe og Maria Skappel røpet oppskriften på sin hjemmestrikkede alpakkagenser, har garnet blitt revet bort fra butikkene. Plutselig er det å strikke superhot.
Trenden har riktig nok kommet snikende de siste årene, blant annet via Arne og Carlos sine strikkede julekuler og dukker. Til og med gutter strikker nå, og det ansees som kult.
Men det har ikke alltid vært slik. Som all annen mote har trenden gått i bølger. For vi strikker ikke lenger av ressursnød, vi strikker fordi vi vil.
Før vi ser på Norges it-gensere gjennom tidene, tar vi et tilbakeblikk på hvordan alt egentlig startet.
Norsk inntektskilde
Ingen vet nøyaktig hvor lenge håndstrikking har eksistert, men de eldste funnene stammer fra Midtøsten og Egypt, sier Dagfinn Skoglund, høyskolelektor i strikking fra KHIO.
- Man antar at araberne tok teknikken med seg videre til Europa, og på 1200-tallet var strikking allerede et etablert mannshåndverk i Frankrike. Først på 1600-tallet nådde håndstrikken Norge, og det ble raskt populært. Det var lett å lære, portabelt og krevde ikke store investeringer. Strikkepinner kunne de fleste lage seg selv, og saueull var tilgjengelig der folk spant sitt eget garn.
Strikketeknikken spredte seg raskt. Den første offentlige, norske strikkersken vi vet om satt i 1634 fengslet i Stavanger, anklaget for trolldom. Hun livberget seg ved å strikke strømper i fengselet og selge dem videre.
På 1800-tallet begynte ulike områder å utvikle sine egne mønstervarianter. Likevel er mange av mønstrene vi ser på som typisk norske, som de geometriske mønstrene i to kontrastfarger, de samme som man så på de første restefunnene.
- Så den «helnorske» Selburosa finner man igjen i mange land gjennom middelalderen og renessansen. Det blir litt som med rosemaling og lutefisk, det var ikke vi som oppfant det heller, men vi ble flinke til å repetere og utvikle dem, sier Skoglund.
Det som derimot er typisk norsk er hvor på plagget vi plasserer mønstrene. Som regel er det over brystet og skuldrene, kanskje med små gjentagelser over ribben på håndledd og nederst på bolen (genserdelen som ikke er ermer).
Fra korsett til strikk
Etter første verdenskrig ble strikking enda mer utbredt. Soldatene hadde brukt både strikket undertøy og gensere i felten, og de tok med seg vanen tilbake til det sivile liv. Mange av kvinnene likte også elastisk og bevegelsesvennlig strikk bedre enn det fryktinngytende korsettet, som nå raskt avgikk ved døden.
- Designere som Coco Chanel var tidlig ute med å skjønne dette, og slo seg rett og slett opp på denne typen mote, sier Skoglund.
- Det hjalp selvsagt også at den klemmekjekke og ekstremt toneangivende britiske kronprinsen gjerne gikk rundt med strikkevester, til og med i byen.
Strikk tok spranget fra status som tilbehør til fullt medlemskap i moteplaggfamilien. Denne posisjonen styrket seg bare gjennom de harde 1930-årene, da det også var praktisk å kunne lage moteklær selv.
Mariusgenseren
Med koblingen mellom norsk vintersport og strikk på 1950-tallet kom de norske skigenserene. På grunn av smart markedsføring ble de raskt svært populære. Det at vi var bedre i vinter-OL enn i sommer varianten ble utnyttet til det fulle, og utøverne var flinke til å markedsføre den norske strikkestilen. Det gjorde genseren populær både i Mellom-Europa og i Amerika.
- Toppalpinisten Stein Eriksen slo seg tidlig ned i Amerika hvor han var en god reklame for Mariusgenseren, forteller Skoglund.
-Egentlig var det bare jo bare en lett redesign og ny fargesetting av det meget tradisjonsrike og klassiske Setesdalsmønsteret, som man kan spore tilbake til 1840.
I 55 år har man kunnet kjøpe mønster og garn til Mariusgenseren, og det anslås å ha blitt solgt over fem millioner mønstre. For fire år siden ble det imidlertid lov å selge dem ferdigstrikket, til stor glede for de mindre strikkeglade. I tillegg brukes det karakteristiske mønsteret på alt fra T-skjorter og babybodyer til skateboard. Takket være bruken av nasjonalfargene, og at den representerer vår sporty friluftstradisjon, trykker nordmenn stadig genseren til brystet. Og grunnen
til at den heter nettopp Mariusgenser? Jo, da Stein Eriksen takket nei til å være fotomodell for genseren, ble hans storebror Marius forespurt. Og som du sikkert skjønner, takket han ja.
1990-tallets trendgensere
Neste store popularitetstopp for strikk var på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990. Og det var ikke bare de pastellfargede, oversizede flettegenserne som slo an. Dales offisielle skigensere fra Val di Fiemme gjorde stor suksess.
- Alle skulle ha dem. De var geniale nytolkninger av den «norske stilen», i helt nye design og farger. Denne trenden holdt seg frem til litt etter OL på Lillehammer.
Strikkens dvale
Så begynte interessen å synke, og den siste store bestselgeren var nok Trondheimsgenseren fra 1997.
- Det hadde lenge vært dyrt å strikke sin egen skigenser, og norske kamgarnsgensere er nærmest uslitelige, så når man alt har 3-4 i skapet, er det naturlig at interessen begynner å avta, sier Skoglund.
Det hjalp heller ikke på strikkeinteressen at billige importgensere fra Østen ble tilgjengelige. Når man kunne kjøpe håndstrikkede plagg for under halvparten av garnprisen her hjemme, sier det seg selv at det bare kunne gå en vei.
- Håndstrikking lå nesten øde til for bare noen år siden. Trenden begynte igjen nærmest som en spontan bevegelse. Ungdommer begynte å strikke små, enkle ting som pannebånd og skjerf, forklarer Skoglund.
Det må være enkelt
Det har også blitt trendy å strikke ting til hjemmet, som puter og pledd. Ikke fordi vi må, men fordi vi vil. Derfor spiller heller ikke prisen så stor rolle lenger, og dyre garn som alpakka har blitt meget populære. Strikking har igjen blitt en akseptert del av hverdagen.
Men Skoglund understreker at det må være enkelt:
- De gammeldagse, kompliserte oppskriftene er det ikke mange som behersker lenger.
Skappel-genseren er et godt eksempel på dette. Den er strikket i rillestrikk, dvs. én omgang rett og én omgang vrang over hverandre, en av de eldste og enkleste måtene å strikke på. Det gir maksimum elastisitet, men krever litt mer garn enn vanlig glattstrikk. Hvis man stikker for- og bakstykket hver for seg, kan man faktisk strikke rettmasker hele veien. Halsen er ikke ringet så den er lettvint. Og genseren er ensfarget, så den egner den seg godt til eksperimentering med ulike garntyper og farger. Alt dette bidrar nok til at nettopp denne genseren topper it-lista.
Les også:
Derfor skal du legge genseren i fryseren
- Boikott pelskragene! Dyervernerne går hardt ut mot Canada Goose
Meld deg på Klikk Motes nyhetsbrev og hold deg oppdatert på det siste innen mote og skjønnhet
